Kjempene faller lettere i dag

SKRÅBLIKK

Slik de i disse dager ramler i fotball-VM, falt vi kun om på vei hjem fra Fjøsloftet en og annen lørdag kveld.

Det er så man sliter med å holde seg alvorlig de gangene kanalvalget lander på VM-kampene i fotball. For de har så vondt alle sammen der ute på gressmatta. De har det altså så vondt at vi nesten ikke orker å se på.

Kjempene faller åpenbart lettere til jorden i 2018 enn den gang vi levde livet i svart-hvitt.

Og om de ikke vinner VM i luftgitar, så er de fleste av dem vi sitter og ser på ganske gode på pantomime og det å tegne imaginære rektangler. Det ender med at vi skrur av eller bytter kanal. Hvor blir det av kunsten? Drama er det nok av ellers i verden.

Den indre selvjustisen på lagene jeg har spilt på i de lavere divisjoner var ganske hard. Det var den også under oppveksten, for det var aldri snev av medlidenhet å få hvis man lå og rullet og sutret nede ved kjøkkenhagen på tomta til Bønna.

Vi mente selv vi hadde fått hard medfart, men klynking og furting ble glatt oversett av gutta som fungerte som dommere (i praksis var det Bønna…).

Geia Blaker var kaptein på Ull/Kisa da vi som juniorer fikk komme opp og lukte på nivået på det som nærmest udiskutabelt må være tidenes dårligste Kisa-lag. Vi lå og vaket i bånn av daværende 5. divisjon – dog etter å ha rykket opp i 4. divisjon en av sesongene.

Men, det kan nå være det samme. Poenget er at kaptein Blaker gikk for å være en gentleman på banen. Han gikk ikke i bakken sånn uten videre, selv ikke da han på tampen av sin karriere spilte med kronisk låsning i hoftepartiet og var litt kort i steget.

Kaptein Blaker var en gentleman på banen

Selv med gangsperre løp Geia fra EIFs Tom Stalsberg, som – ifølge passe sikre kilder – egentlig burde fått tilnavnet “Efterslengen” mot slutten av sin karriere. Men filming drev ingen av de to med.

Selv med gangsperre løp Geia fra Tom Stalsberg

Filmet gjorde heller aldri Jarle “Hjallis” Andreassen, selv om han nå og da falt ganske lett innenfor egen 16-meter…

Filmet gjorde heller aldri Jarle Andreassen

Og enda lenger tilbake i tid gikk det enda hardere for seg. Tidligere byoriginal Arne Fevik (fred over hans minne) fortalte ofte historien om da Shaun Matheson kom i klem mellom Pronsen (gammel vaktmester på Nordby ungdomsskole) og Oddvar Knutsen (vaktmester på Fakkelsenteret). Ifølge Fevik “skvatt Shaun opp i lufta som en sviskestein og han landet og så ut som en nedrevet Kråkereir…”. Shaun reiste seg visstnok opp uten å kny.

Shaun Matheson skvatt opp i lufta som en sviskestein

Men, det var den gang. Mulig de har shortsen fulle av gullmynter der borte i Russland. I den svarte og hvite tiden hadde man ikke engang kjøregodtgjørelse. Ikke hadde vi fallesyken heller – annet enn en og annen lørdag kveld…