Nye skolegrenser i emning?

Noen skoler er halvfulle mens andre skoler har sprengt kapasitet. Dagens skolegrenser kan stå for fall – hvis politikerne velger det. 

Rådmann Rune Hallingstad gir på ingen måte signaler om at skoler skal legges ned i et potensielt framtidsscenario for skolesektoren. Perspektivmeldingen vil til mulige tiltak dersom politikerne ønsker å gjøre omprioriteringer i fordelingen av penger til de forskjellige sektorer.

– Rammebetingelsene viser at vi relativt sett bruker lite penger på skole i forhold til sammenlignbare kommuner, men vi leverer gode resultater, sier rådmann Hallingstad til Jesshiempuls.

– Men det er likevel sånn at framtiden vil gi oss økonomiske utfordringer som politikerne våre er nødt til å forholde seg til, og da tenker jeg særlig på eldrebølgen og utfordringene i pleiesektoren, sier Hallingstad.

Les: Antall omsorgsplasser på tredobles de neste 20 årene 

– Det politiske spørsmålet blir om politikerne vil opprettholde den økonomiske fordelingen mellom sektorene, eller om de vil gjøre omprioriteringer og forfordele pleie og omsorg, forklarer rådmannen.

Og det er i lyset av dette arbeidet med å utnytte dagens kapasitet på skolene før det eventuelt bygges noe nytt.

– Men vi forutsetter hele veien at at læringsutbytte og elevenes beste er i forsetet ved eventuelle endringer i skolesektoren i framtiden, understreker Hallingstad.

Noen skoler fulle

Jessheim skole nærmer seg full kapasitet. Det samme gjør Skogmo skole.

Ullensaker kommune er i gang med å kartlegge kapasiteten ved barne- og ungdomsskolene (11 barneskoler og 4 ungdomsskoler). Arbeidet sluttføres nå i sommer, og intensjonen er å “gi et mest mulig objektivt bilde av kapasiteten ved den enkelte skole”, som det heter i rådmannens perspektivmelding – et dokument som er ment å gi en edruelig og konkret beskrivelse av tingenes tilstand i kommunen hvis man stevner fram på 2018-nivå i årene som kommer.

Les: Dette er Ullensakers skjær i sjøen framover

I dag er enkelte skoler halvfulle, mens kapasiteten nærmest er sprengt på andre skoler.

Grå søyle er kapasitet, blå søyle er forventet elevtall ved skolestart i august.

Det er ifølge rådmannen to veier å gå for:

  1. Bygge nye skoler eller bygge på eksisterende skoler – noe som krever store investeringer
  2. Utnytte eksisterende kapasitet bedre – ved for eksempel:
  • Endring av skolekretser, for å fylle opp ledig kapasitet
  • Gjøre hvert ungdomsskoleområde til en skolekrets, for å kunne styre inntak til skoler med ledig plass
  • Avvikle fritt skolevalg, for å kunne planlegge vekst og kapasitetsbehov bedre
  • Regulere nye boligområder i takt med skolekapasiteten
  • Skyss av klasser/trinn til en skole med ledig kapasitet
  • Større klasser (må være pedagogisk forsvarlig)
  • Fleksibel organisering av elever og skoledag
  • Sambruk (SFO og skole)
  • Fleksibel møblering og interiørmessige endringer

Størst vekst på Jessheim

Det er opplest og vedtatt – og planlagt for – at Jessheim vil få 75 prosent av den framtidige veksten.

“Både Jessheim og Skogmo nærmer seg full kapasitet, mens Gystadmarka har god plass. Det kan være et alternativ å flytte skolekretser slik at elever fra Jessheim og Skogmo får Gystamarka skole som nærskole”, skriver rådmannen. Han skriver ingenting om når det kan bli aktuelt å realisere endring av skolegrenser.

Bakke og Vesong skoler har utfordringer med tanke på kapasitet, og rådmannen mener det bør drøftes hvordan skolestrukturen på Kløfta bør være i framtiden – blant annet om Bakke og Åreppen skal slås sammen til en stor barneskole.

“Da kan det eventuelt bygges ungdomsskole der Åreppen ligger i dag”, skriver rådmannen.

“Men det kan også være et alternativ å flytte innføringsklassen fra Vesong til Gystadmarka ungdomsskole, som har god plass.

Opp til politikerne

Nye Algarheim skole skal stå ferdig i 2020.

Et annet spørsmål er om dagens tre kategorier skoler – sentrumsnære jessheimskoler, sentrale kløftaskoler og utkantskolene – skal bestå som i dag:

“Over tid har utkantskolene hatt svakere læringsresultater, og det har vært vanskeligere å rekruttere lærere og ledere. Det bør derfor drøftes hvorvidt Ullensaker skal opprettholde denne typen grendeskoler, eller om vi heller bør satse på sentrumsnære skoler med større fagmiljøer”.

Med dette bakteppet skal det politiske miljøet stake ut kursen videre for framtidens skolestruktur – eller om de finner andre løsninger på de mange spørsmålene reises på grunn av den veksten kommunen opplever.

– Det politiske miljøet vil få forelagt mer dokumentasjon dersom de ønsker å se på mulige retninger. Men det vil i så fall skje som følge av bestillinger fra politikerne, avslutter Hallingstad.