Derfor er Jessheimdagene et begrep og tradisjon

BAKGRUNN

Utenforstående har litt vanskelig for å forstå den voldsomme entusiasmen alle vi som kommer fra Jessheim har når vi snakker om Jessheimdagene. Svaret er så enkelt som at festdagene i august er en del av vår felles arv og DNA.

Jeg har sett det brevet som i sin tid var spiren til Jessheimdagenes fødsel. Barry Matheson viste det til meg da jeg var hjemme hos ham for å lage intervju til 75-årsdagen hans for noen år siden, og det var med ikke liten varsomhet jeg sto med det gyldne dokumentet Barry og Sverre Knutsen (den gang leder i handelsstanden, muligens) hadde forfattet og sendt til Ullensaker kommune.

Barry Matheson viste meg det første brevet om Jessheimdagene

Barry og Sverre hadde sett seg ut et grusbelagt område ved siden av rådhuset (der kulturhuset står i dag) som et egnet sted for markedsdager med handel og musikk hånd i hånd. Jeg tror faktisk at ordet festivitas ble brukt i brevet også.

Les: Barry hedret med Rockheims ærespris

1982: Haakon Dahl markerer Jessheimdagene 1982. Dahls optikerbutikk har for øvrig vært i Fakkelsenteret siden åpningen i 1968. I bakgrunnen det legendariske plankegjerdet som rammet inn festplassen. 

Plankegjerde og lukten av kyllingvinger

Saksgang og behandlingstid kan ikke ha vært lang, og i 1970 ble de aller første Jessheimdagene arrangert. Da var min generasjon ullsokninger ett år gammel, og vi er mange som assosierer Jessheimdagene på rådhustomten med plankegjerder, boder i tre, lukten av pommes frites og kyllingvinger, radiobiler, sukkerspinn og følelsen av skuffelse når vi ble geleidet ut av området fordi det skulle gjøres om til festplass for de voksne – med aldersgrense og betaling. Hele 10 kroner kostet inngangsbilletten.

LEGENDEN: Legendariske Barry Matheson (i midten med løvemanke) skaffet mange bra artister til Jessheimdagene. 

For Barry Matheson var den gang – også – en av de aller største i norsk musikkbransje, og han hentet i mange år toppnavn til Jessheimdagene. Noe av bakgrunnen for Barrys engasjement i Jessheimdagene var jo at det var behov for arenaer der artister kunne opptre når de var ute og spilte hver sommer.

Barry hentet toppnavn til Jessheim

Vi som var for unge til å komme inn etter mørkets frambrudd, sto og så på alle dem som forsøkte å snike seg inn på området – enten ved å klatre over plankegjerdet, eller å kravle seg under gjerdet. Mange ble nok oppdaget. Noen kom helt sikkert inn.

BODER: Det var boder for handel, boder for politikk og alt du kan tenke deg under Jessheimdagene.

Min barndomshelt Bønna var nominert som årets idrettstalent

Noe av det jeg sjøl husker fra scenen inne på området, var kåringen av det største idrettstalentet. Min barndomshelt Bønna var nominert, men han vant ikke. Roar Flotvik fra Kløfta vant ett år, og mer husker vi egentlig ikke – bortsett fra at vi sto med blikket vendt mot himmelen og ventet på småflyet som skulle slippe fallskjermhoppere over oss som sto på rådhusplassen og speidet etter NM-vinner Tore Johansen og de andre som skulle lande midt blant oss.

Fallskjermhoppere og hundepatruljen

Og vi glemmer aldri hundepatruljen som hadde oppvisning på rådhusplassen; en mann med tjukk beskyttelse på høyre arm, schäferen (til Henken) som ble sluppet og var i fullt firsprang etter banditten. Du verden så spennende.

Motorsykler, bensin og skinndresser

Og hvem kan glemme motorsyklene som kjørte på innsiden av digre tønner. Akrobatikk, lukten av bensin og skinndresser. Vi var i himmelen!

FEM I SKYGGEN: Noen boder var fylt av motvillig glede. EUBs sportsikon Pekkan Paulsen har alltid hatt et anstrengt forhold til stands…

Barndomsvenn Basse Aastorp glemmer aldri utbryterkongen Clausini, mannen som ble senket ned i en tønne med vann etter først å ha blitt iført lenker og så stappet ned i en striesekk. Tiden sto stille, og publikum glemte å puste den tiden Clausini var under vann. Elektrisk spenning i sentrum!

Bucks Fizz og MGP-vinnere

Dem som er noen år eldre enn 69-årgangen jeg er en del av husker at digre poser med kyllingvinger fra boden til Harald Kværner kostet 10 kroner, at Jahn Teigen, Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schøn og de nederlandske vinnerne av Melodi Grand Prix sto på scenen.

Jan Ove Hansen husker godt gruppen Teach In med paradenummeret “Ding-A-Dong”. Han husker også de to vinylplatene han vant på lotteri under Jessheimdagene: “Moody Blue” med Elvis fra 1977 og en lp med Bucks Fizz. De som er noe yngre husker konsertene med Gry Jannicke Jarlum, Vazelina Bilopphøggeri og Drama.

Jessheimdagene varte helt fram til 1985. Da var det på mange måter slutt på moroa, helt til nye Jessheimdagene så dagens lys i 1999. Det var Jessheim storsenter og handelsstanden som tråkket til. Gudskjelov.

Neste år er det 20 år siden oppstarten – og 50 år siden Barry Matheson og Sverre Knutsen sendte brevet til kommunen.

Som Elvis uten de særegne kostymene

Det er vanskelig for oss som vokste opp på Jessheim å tenke seg hjemstedet vårt uten disse festdagene i august. Det blir litt som å tenke på Elvis uten de fargerike og ekstravagante kostymene han forbindes med.

BUCKS FIZZ: Selveste (ja, selveste) Bucks Fizz på Jessheim etter suksessen med MGP-hiten “Making Your Mind Up”. Jessheim var midt i verden, den gang som nå. Momarken, hva var det liksom…

Derfor blir vi lettere til sinns. Derfor trekker folk hjem til Jessheim i midten av august uansett hvor de holder til ellers i året. Vi møtes for å videreutvikle vår felles historie og blodsbåndet som binder oss sammen. Og de neste 10 dagene er det nye minner som fester seg hos de små borgerne på Jessheim. Kanskje er det tivoli for første gang, eller kanskje de blir med i sitt aller første løp der de får premie. Kulturarv dette også.

Derfor trekker folk hjem til Jessheim i august

Jessheim er i konstant forandring. Og endringene skjer raskere enn vi av og til fatter. Kanskje er Jessheimdagene er pause fra den hektiske aktiviteten vi lever i resten av året. Smilene sitter løsere, musikken ljomer ut over sentrum og folk møtes og bruker stedet der de bor. Kan vi ønske oss noe mer?

Jeg tror ikke det. Ikke i august.

PS! Takk til Bjørn Hytjanstorp for velvillig utlån av bildene til smått legendariske lokaljournalist John Granly. Det er John som har tatt bildene.