Nye minner og ny byhistorie

KOMMENTAR

Jessheimdagene er mer enn folkefest og konserter. Samlingene i sentrum er limet der ny byhistorie blir skapt.

Det nostalgiske skjæret vi innfødte ser Jessheimdagene i er vel og bra. Vi tåler ett og annet tilbakeblikk der vi kan assosiere sammen, for all del.

Men det er i nuet at ny byhistorie skrives. Det er tida vi lever i nå som er limet som binder innflyttere og innfødte sammen til en gruppe byborgere – og da glemmer jeg ikke folka på Kløfta, Borgen, Nordkisa, Mogreina og resten av Ullensaker.

Og jeg tenker ikke kun på de nesten 5.000 billettene som ble solgt til årets konserter i sentrum. De øyeblikkene er vel og bra og god bensin å ta med seg inn i høsten, men nesten viktigere er det som skjer på dagtid for familiene og ungene som stabber og går i sentrum med sukkerspinn i trynet og gnagsår på hælene.

Jessheimløpet er for mange unger det aller første idrettsminnet, på samme måte som fingerbølet jeg vant da jeg kom på 16. plass i min klasse i Raknehaugrennet for drøyt 40 år siden er mitt førsteminne. Jeg har den lille sølvpokalen den dag i dag. Og hver gang jeg kaster blikket på den får jeg neglesprett…

Det er denne type historier og minner som blir skapt. Folk blir kjærester under Jessheimdager og folk skiller lag under Jessheimdagene. Gamle venner møtes. Folk får nye venner og noen kjører karusell for første gang mens noen kaster opp for aller første gang fordi den martinien var litt for søt og glasset litt for stort. Noe sånt.

Som skribenter i Jessheimpuls vandrer vi rundt i sentrum til alle døgnets tider. Og vi suger inn de gode vibbene der ute. Vi drister oss til å sitere byborger Egil Nyhus, som søndag sier at vi er heldige som bor i en by der vi kan gå ut og møte folk, høre på musikk og komme i prat med likesinnede, fremmede eller kjente.

Det er dette det handler om når 2.100 publikummere går hjem nynnende på “Mykje lys og mykje varme” eller andre sanger, så er det vel vitende om at mange andre var til stede og delte en god opplevelse. Det er nok av hverdager. Derfor er det hyggelig at vi kommer ut i hopetall og bidrar til å skrive ny byhistorie.

Vi gleder oss til neste år.

Øyvind Mo Larsen