Oskar dokumenterer det som forsvinner

Oskar Puschmann (53) fotograferer de omgivelsene som sakte men sikkert blir borte for oss som lever i dem.

SAMME DAME OG STED: Oskar Puschmanns mor Vera på nøyaktig samme sted i 1976 og 2003. Her lå barndomshjemmet hans, på Solhaug på Gardermoen. 

Puschmann vokste opp på Gardermoen, og han har med egne øyne sett et helt lokalsamfunn med 250 husstander bli radert ut og ende som et minne i hodene til dem som bodde der.

SAMME TRE: I naturvernsammenheng snakkes det om ulik grad av menneskelig påvirkning. Bildene fra Gardermoen viser menneskelig påvirkning. Her endret utbyggingen av Oslos hovedflyplass blant annet godt utbygde boligområder. På bildene er det bare to sammenvokste graner oppe til høyre som viser at bildene virkelig er fra samme sted.

Og da Puschmann kombinerte denne bevisstheten med fotografi, så endte det opp med å bli levebrødet til mannen som nå trolig er den i verden som har holdt på lengst med denne type dokumentasjon.

JS natt juni artikkel

Begynnelsen

SAMME STED: Trondheimsveien på Jessheim.

– Jeg hadde Per Jota som lærer på Nordby ungdomsskole, og han vekket fotointeressen i meg. Nå har jeg jobbet med å dokumentere landskap som forsvinner, endrer seg eller gror igjen siden 2002, sier Puschmann, som er ansatt i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

GJENGRODDE STIER: Oskar Puschmann har flyttet fra Jessheim, men han har fortsatt røtter i området. Og hans mor bor her fortsatt.

– Fotoprosjektet mitt tar for seg endringer i jordbrukslandskapet over hele landet, også her i Ullensaker, hvor jeg har lagt inn noen steder der jeg dokumenterer endringene.

– Landskap er alltid i endring, og Jessheim er et godt eksempel på at endringer kommer raskt, sier han.

SAMME STED: Området Romsaas.

Før maskinene

Det optimale er å komme inn og dokumentere et område før anleggsmaskiner og anleggstrafikken er i gang. På den måten blir “før og etter” tydeligere.

Puschmann sier Jessheim er et godt eksempel på den nye tiden og det som var, og det han dokumenterer her i området blir litt hans “barndoms dal”.

– De som flytter hit ser kun det som skjer her nå, men folk som er herfra tenker kanskje at noe av barndomssjelen deres forsvinner når områder bygges ned.

SAMME STED: Området Romsaas, der det i dag er funkisboliger.

Bevisstgjøring

– Hva ønsker du å oppnå med dette pågående prosjektet?

– En slags refleksjon og bevisstgjøring hos folk, kanskje? Jeg er veldig opptatt av å ta vare på matjorda som ofte bygges ned. Ett eksempel på det er nedbyggingen av matjord på Jæren, sier Puscmann.

Men bildene hans fra gjengrodde steder har bidratt til å skape nasjonal debatt om hva slags landskap vi skal ha i Norge. Og Puschmann er klar på at et Norge uten landbruk blir et fattigere Norge. Det samme gjelder et Norge som gror igjen.

– Bildene mine taler egentlig for seg selv, og det kanskje det sterkeste kortet for at jeg har fått lov til å holde det gående.

SAGABYEN: Boliger skyter til værs der det en gang var dampsag og høvleri.