Bannskap og skulpturmumling…

HELGEPULS/KOMMENTAR

Vi legger en begivenhetsrik uke bak oss, med skulpturdebatt og fotballspilleres bannskap i beste sendetid. 

Vi går inn i helgen med fanen høyt hevet og med lett kok i det politiske miljøet, og i opinionen for øvrig, her ute i slettelandet der byen vår ligger.

Tilløp til banning? Ikke på den arenaen.

To politiske utvalg har behandlet saken om skulptur på toppen av haugen ved Nordbytjernet, og status før kommunestyret møtes 11. september er at kommunen takker ja til milliongave fra Sparebankstiftelsen Dnb og at plasseringen som gjelder er på toppen av haugen ved Nordbytjernet – til noens glede og andres fortvilelse. Det har vært skikkelig temperatur rundt kunst i offentlig rom, noe som er kjempeartig – og viktig.

Det ligger an til et kvasi-vedtak om skulpturen

Kunstneren har uansett manøvrert ut fra tidligere politiske vedtak; det er takket ja til å utarbeide et kunstverk, og plassering Nordbytjernet er allerede vedtatt av politikerne. Uten å foregripe begivenhetenes gang i det kommende kommunestyremøtet, så ligger det egentlig an til å bli et kvasi-vedtak der Ullensaker takker ja til skulptur, men at man går i dialog om alternativ plassering.

MIDTPUNKT: Skulpturskissen til Camilla Løw var midtpunkt i hovedutvalget for halvannen uke siden.

Det er lov å håpe på et klart “ja takk” eller “nei takk” til skulptur på Nordbytjernet når kommunestyret samles. Hvorfor? Jo, fordi symboleffekten i denne saken kan fortelle oss noe om hvordan det politiske miljøet velger klartekst eller ikke klartekst i det forestående arbeidet med byutvikling.

Symboleffekten i denne saken kan fortelle oss en del

Det blir en travel høst i byutviklingens navn, og vi våger å håpe på klar tale og vidsyn hele veien.

Nok om det:

Tidligere Ull/Kisa-spiller Thomas Lehne Olsen (nå i LSK) skjelte ut dommeren live på fjernsynet søndag kveld. Han sa “jævla dommerfaen”, og sportsredaksjoner og eksperter og mer og mindre selvutnevnte meningsbærere gikk helt av hengslene. Det tordnet så mye i sosiale medier og i avisene at vi nesten var redde for at lynet skulle slå ned i den foreslåtte skulpturen på toppen av Nordbytjernet…

Oddemann la ned totalforbud mot banning

Bannskapen får oss til å tenke på fotballtreningene med Oddemann Dønnum fra den tiden vi var som aller tøffest i kjeften og helt middelmådige rent teknisk. Vi bannet og svor helt til Oddemann la ned totalforbud mot stygge ord. Per Åge Dønnum visste råd da han bommet og bommet og bommet på skytetrening, noe som ikke var vanlig til han å være. Per Åge var lojal mot Oddemanns forbud, og i Magasinleiren ljomet ordet “J U L E T R E” gjennom hele skytetreningen.

Det sterkeste ordet jeg har brukt er “fillern”

Jan Ove Hansen

VELTALENDE: Jeg bruker sjelden sterke uttrykk, sier tidligere fotballtrener gjennom 25 år i Ull/Kisa Jan Ove Hansen. Foto: Jarle Fredagsvik

Jan Ove Hansen la også ned forbud mot banning gjennom de 25 årene han var fotballtrener i Ull/Kisas aldersbestemte rekker. Og som spiller var det sterkeste ordet han – ifølge ham selv – tydde til “fillern”.

– Hvis dere absolutt må rope noe når dere blir irriterte, så foreslår jeg at dere roper “Fjeldberg”, sa Jan Ove Hansen til spillerne sine, vel vitende om Harald Fjeldberg bodde rett i nærheten av Magasinleiren.

ALTERNATIV BANNING: Alternative banneord har vært et grep Kisa-trenere har brukt i aldersbestemte klasser. “Fjeldberg”, for eksempel…

Om Fjeldberg selv hørte at navnet sitt bli ropt trening ut og trening inn vites ikke, men moralen er at det er mange måter å uttrykke seg på.

Og vi liker jo klartekst aller best.

Være seg i politikken eller på fotballbanen.

God weekend.