Den mektige oppfølgeren

Jada! The Mighty Magnolias har greid å beholde spillegleden, sansen for sterke musikktradisjoner og sin herlige, ujålete tilnærming til musikken.

THE MIGHTY MAGNOLIAS: «Unknown Skyline» (Snaxville). 11 spor, spilletid: 33.46

Bandets andre album er nok hakket kvassere enn debuten, «Somewhere North of Nowhere», som for et par år siden kom som et friskt pust i en verden preget av stadig mer automatisert, repeterende og sjelløs musikk.

Her er kvintetten tidvis forsterket med Bendik Brænne (sax, piano, orgel), Daniel Birkeland (banjo), Christian Haugen (steel) og Eivind Solheim (trompet). Fortsatt bærer soundet preg av en stødig og solid rytmeseksjon (William Rolland, bass, Stian Tumyr og Einar Olsen, trommer), som legger fundamentet uten å spore av. Dermed ligger veien åpen for vokalistene Ine Tumyr og Emil A. Nordtveit og sologitarist Erik Rolland. De lever kvalitet hele veien, og spesielt vokalistene briljerer.

Bandets andre album er kvassere enn debuten

Albumet er svært variert, med tydelig inspirasjon fra country-rock, country & western, 60-tallsrock/pop og rhythm & blues. Et par låter viser klart hvorfor plateselskapet har antydet et slektskap med Gram Parsons/Emmylou Harris. Det kommer spesielt fram i «Green Eyes», der et tydelig blåskjær trer fram. Slentrende og intenst, stilsikkert og melodiøst, og med en skarp gitarsolo fra Rolland.

Alt i alt et bunnsolid album

Sammen med den sterke og innledende «Ain’t on the Run No More”, den såre balladen «Still Love in the Vault» og den morsomt skramlende rockelåta «There’s No Easy Way Out”, er den Mighty Magnolias i toppform.

Arrangementene er stramme og tette hele veien, og i bunn og grunn er dette gitarer, bass og trommer bak to sterke vokalister. Derfor får det fin effekt når gjestemusikerne fyller inn fine detaljer.

Alt i alt et bunnsolid album, med fine komposisjoner signert Ine Tumyr og Emil A. Nordtveit.

Bare å håpe at bandet holder seg i dette spennende landskapet.

Rune Westengen