Sterke stemninger

JS tilbud 17-19 januar artikkel

OIX platedebuterer med uventet trygghet i framføringene.

OIX: «Tre bekkefall» (FAJO Records). 5 spor, spilletid: 25.41.

Når stiften suser av sted i vinylsporene, slås en først og fremst av at denne kvintetten har kostet på seg en proff innspilling – i Athletic Sound, Halden. Fornuftig!

Derfor låter det krystallklart og detaljrikt. Arrangementene er befriende ujålete og romslige. Her får både tekster og melodier liv, og de fem låtene er fint samstemt. Slikt blir det variasjon av.

Bandet fra Øvre Romerike har spilt sammen i drøye to år. Morten Aanerud, Steinar Kroksæter, Niklas Aanensen, Ole Kristian Bekkevold og Richard Limbodal må være enige om veivalget. Dette låter harmonisk og avslappet, men samtidig engasjert og påskrudd.

JS tilbud 17-19 januar artikkel

Inspirasjon er åpenbart hentet fra både rock og visetradisjon, og soundet er rikt, med vokal og gitarer som hovedingredienser over en stødig, solid rytmeseksjon. Coveret – et maleri signert Michael Krohn – står godt til musikken, enkelt og litt mystisk som det er.

Musikalsk er det melodiøst, med noen sugende overganger med virkelig trøkk som løfter og lufter.

Morten Aanerud har komponert fire av sangene, og har greid å flette inn Krohns «Jeg vil bli som Jesus» i sin egen «Hu der heime» så helheten består. Steinar Kroksæters «Bjella på stereon» innleder. Den gir et fint bilde av inntrykksmettede 2018-menneskers behov for noen ganger å være i fred, alene, med «mobiln tå».

Norske, gode tekster preger denne EP-en. De er ganske utfordrende, som «Brun lampeskjerm» og «15 år tilbake», og innbyr til tolkning.

Mye melankoli her, men trist blir det aldri. Tidvis, som i «Avslått» og «Hu der heime», dunker bandet til med heftige, røffe partier som smeller bra.

En debut som innbyr til å følge dette bandet videre.

Rune Westengen

LES SAK OM OIX: Toner fra egne jaktmarker