Evig eies ikke et dårlig rykte

Jeg var ikke gamle karen  da jeg fikk husarrest fordi jeg sto på skinnegangen og skulle stoppe jernhesten. Lensmannen så meg og ringte til mutter’n…

Om jeg lærte noe av reprimanden jeg fikk etter at lensmann Lynne hadde ringt hjem og fortalt om Høvding Tung Bleie sitt røvertokt på jernbanelinja? Sikkert ikke der og da, men i ettertid ser vi jo at et lite lokalsamfunn består av mange sett med øyne, og Jessheim var helt sikkert mer transparent på 70-tallet enn hva tilfellet er i dag.

Men der og da var det nok ingen fordel for Høvding Tung Bleie at hans mor medisinkvinnen hadde hatt store deler av Ullensaker på skolen samt at hun satt i lokalpolitikken.

Alles øyne på Høvding Tung Bleie

En liten indianer slet med å vinne geriljakrigeren når alle fulgte med og ringte hjem til stammens strenge. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger en fremmed voksen sendte meg og trehjulsykkelen min hjem Karibakken der vi var på vei over jernbanebrua ved Misjonshuset fordi vi skulle på Frukten og kjøpe godteri. Jeg visste at storebror Ole var der, og jeg skulle bare henge med de store gutta. Jeg kom sjelden eller aldri til Frukten før støttehjulene var kastet.

En liten indianer i geriljakrigen

Sett gjennom retrobriller, så var Jessheim en trygg og idyllisk plass å vokse opp; plassen var mindre og det var åpenbart slik at de fleste kjente eller kjente til de fleste der ute.

Og mitt eneste oppmøte på lensmannskontoret var da jeg måtte hente søppelsekken med fotballer som hadde havnet i gulrotåkeren til Babben. Løkka vår lå like ved den åkeren, og Babben leverte fotballer på avveie hos Lynne fordi vi tråkket i filler rodene. Hvorfor jeg var den som måtte møte opp på lensmannskontoret? Bønna sa visst at jeg hadde trukket det korteste strået…

Alt var ikke bedre før

Men – før vi strekker hendene i været og roper unisont at alt var bedre før – min påstand er at det forebyggende apparatet i Ullensaker er mye sterkere, mer kompetent og bedre rustet til å håndtere de som måtte lefle litt med skyggesiden av ungdomstiden. Det nettet som følger med og jobber inn mot barn og unge i Ullensaker er finmasket og på ballen.

Morten Huse gikk av som lensmann i Ullensaker etter å ha jobbet bevisst med lagbygging som holdt den forebyggende fanen høyt. Dette arbeidet er Anne Kathrine Hofseth Gundersen godt i gang med å videreføre. Hun er synlig, tydelig og jobber med de ressursene hun har fått tildelt (pluss de to ekstra kommunene Ullensaker nå håndterer, Gjerdrum og Nannestad).

Så langt har ikke lensmann Karl Vidar Solberg vært like synlig i en tid der uroen blant ungdommer som trekker til Jessheim har blomstret ved inngangen til 2019.

Hvor er lensmann Solberg?

Jeg skulle ønske lensmann Solberg kunne fortelle oss at han holder den forebyggende fanen like høyt som sin forgjenger Huse. Eller blir det forebyggende fokus spist opp av den nye politireformen? Jeg vet ikke.

LES: Mannen som er helt ute

Det politiske miljøet i Ullensaker fortjener ros fordi tradisjonen der forebyggende satsing prioriteres i budsjettene. Slik har det vært gjennom de mer enn 20 årene jeg har vært skribent i lokalmiljøet. Og jeg har sett utekontaktene øke i antall gjennom alle disse årene. Det forebyggende apparatet er oppegående og har god oversikt. Også når det fra tid til annen smeller blant grupperinger av unge.

Ros til politikerne

Denne helgen er det varslet avtalt slåsskamp et sted i Ullensaker, og det er forsøkt mobilisert ungdommer fra store deler av Østlandet. Forebyggende apparat i Ullensaker og kommuner rundt er i beredskap. Dette vitner om god oversikt, handlekraft og gode rutiner. For det trenger vi i en by og region som vokser og som trekker til seg lykkejegere, adrenalin-jegere og pelsjegere av ymse slag.

LES: Blitt varslet om potensielt masseslagsmål

Adrenalinjegere og pelsjegere

Jessheim har til nær sagt alle tider blitt framstilt som noe annet enn det vi er. Vi har aldri vært et sted som består av siklende tømmerhoggere og bønder som mangler en fortann både oppe og nede.

Jessheim er først og fremst et ålreit sted å bo og vokse opp. Jeg tillater meg å sitere Tonje Brenna fra en bydebatt som ble avholdt høsten 2018: folk på Jessheim er trivelige og nedpå (hun sa noe sånt).

Folk trives her

Folk som bor på Jessheim trives her. Det er alle dem som ikke er herfra som mener mest om stedet og byen, og presisjonsnivået på mye av det som sies og skrives er tidvis ikke spesielt imponerende.

Natteravnleder Gunn Marit Stenvoll sa til Jessheimpuls tidligere i uka at det er nå alle gode krefter må stå sammen, og hun oppfordrer voksne til å være nettopp det – voksne.

LES: – Det er nå vi må samle gode krefter

Og – uansett om en gjeng drittunger flyr i sentrum og lager kvalm – så er det viktig at så mange som mulig blir med og drar lasset for at byen vår skal bli så bra som mulig å bo i.

Unyansert beskrivelse

Det er nok av krefter som –  i mangel av forståelse og tilstedeværelse – gir Jessheim et dårlig rykte. La dem holde på. Vi som bor og lever her vet bedre. Og vi kan løfte lasset sammen.

Gjess flyr i flokk. Det må vi på Jessheim gjøre også.

PS! Han som skulle stoppe jernhesten står i dag på stasjonen og venter på toget. Han har fått hjelp av NSB, for avgangene er fortsatt latterlig få for en by som vår.

God helg.