Mangel på definisjon skaper forvirring

Politiske vedtak om “plasskrevende handel” er forvirrende fordi ingen riktig vet hva plasskrevende handel er i 2019. Problematisk, sier politikerne.

Flere store prosjekter er på gang i randsonen til Jessheim sentrum (slik sentrum defineres i gjeldende byplan). Prosjektet Jessheim Sør har kommet lengst, med 800 boliger og 13.000 kvadratmeter handel, fordelt på detaljhandel (3.000 m2) og plasskrevende handel (10.000 m2). Dette prosjektet profilerer seg også som byporten til Jessheim fra sør.

LES: Savnet av byporten

– Vi trenger klare føringer. I dag brukes begrepet plasskrevende handel akkurat slik den enkelte aktør vil, og de kan skyve argumentet foran seg i alle retninger, sier Senterpartiets ordførerkandidat Lars Halvor Stokstad Oserud.

– Dette er noe vi politikere gjerne kan pålegge oss selv gjennom eget planverk. Men det mangler politisk vilje til det i dag, sier Senterpartiets ordførerkandidat Lars Halvor Stokstad Oserud.

Venstres Stein Vegar Leidal opplyser at de i hans parti forholder seg til det administrasjon ved rådmannen legger i uttrykket plasskrevende handel, mens Jessheimpuls fra administrativt hold får opplyst at dette ikke er en debatt som er tatt.

LES: Definerer Jessheim sør som framtidens handelssted

STRØMSTAD: Slik er Conceptor sin handelspark i Strømstad. SKJERMDUMP

– Sammensatt

Ordfører Tom Staahle mener bildet er mer sammensatt enn som så, og han føler at statlige føringer og planverk rett og slett står i veien for det kommunale myndigheter ønsker å få til.

– Plasskrevende handel er et begrep som henger igjen fra 1970-tallet, altså fra den tiden alle visste hva plasskrevende varer var – traktorer, biler, landbruksmaskiner og slike ting, sier Staahle.

– Du må nesten forklare?

– Biltema og deres vareutvalg er et godt eksempel. De bruker begrepet plasskrevende handel om sitt vareutvalg, som kommer i alle størrelser og fasonger. Det er i dette lyset begrepet plasskrevende blir en utfordring for oss som myndighet, som ett eksempel, sier Staahle.

Byspredning?

CHARLOTTENBERG: slik ser Conceptor sin handelspark i Charlottenberg ut. SKJERMDUMP

Urbanist Erling Fossen skrev nylig en tekst på sin plattform Bydoktor.no. Der tar han opp denne problematikken, og han diskuterer det han ser som en fare for by- og stedsutvikling hvis byspredning brer om seg. Dette er Fosssens tre viktigste punkter i teksten:

  1. Byspredning er norske småbyers største utfordring. Å spre handelen til store big boxes langt utenfor bykjernen vil føre til tapping av hjerteblodet som heter sentrumshandel, Hva hjelper det å få ti nye arbeidsplasser til kommunen hvis sentrum dauer?
  2. Målet for alle byer er at alle reiser skal tas med gange, sykkel eller kollektivtransport. Big boxes utenfor bykjernen fører til både økt biltrafikk og økning i reiselengde. Dette er en hån mot dette overordnede politiske målet for byutvikling.
  3. Bærekraftig byutvikling tilsier at byer må vokse innenfra og ut. Å etablere s være kuruker i byenes randsone er det motsatte av bærekraftig byutvikling.

Les hele teksten til Fossen her: Utrydd Biltema-viruset

– Utfordrende

JESSHEIM: Slik er de første tegningene av Jessheim sør – med 800 boliger og 13.000 kvadratmeter handel. Området profileres som byporten til Jessheim.

– Men blir ikke dette veldig diffust når diskusjonen om handel i og utenfor sentrum pågår?

– Jo, det er nettopp det som blir en utfordring. Jeg tror alle er enige om hva et levende bysentrum skal inneholde for å fungere – handel, kultur, møteplasser og annet – men mange byer har dødt sentrum fordi mye av handelen er trukket ut.

Prøve lovverket?

– Så hva må gjøres?

– Jeg har lenge vært en forkjemper for å “si opp avtalen” med statlige føringer som står i veien for gode vedtak og prosesser som kan tas av oss politikere lokalt, nettopp fordi statlige føringer – helt konkret Regional areal og transportplan – har definisjonsmakt som står i veien for mye av det vi ønsker å få til lokalt.

– Kan dere bare si opp på den måten?

– Det vet jeg ikke, men det er dette jeg ønsker å ta initiativ til å prøve juridisk, sier en kamplysten ordfører.

– Viskes ut?

LOM: Slik ser Skarpsno sin handelspark i Lom ut. Det er Skarsno som har lansert “skyskraperne” sør på Gystadmarka bydel.

LES: Lanserer monumental portal til byen

– Det er et veldig interessant spørsmål, som vi fortløpende bør vurdere. Jeg synes ikke at vi har noe problem med det foreløpig på Jessheim. Til nå har handelen i områdene med plasskrevende handel hovedsakelig dreid seg om salg av biler og byggevarer, sier Aps Eyvind J. Schumacher.

– Men med flere butikker som Biltema og Jula så er grensen for hva som regnes som plasskrevende handel kanskje i ferd med å viskes ut. Ved etablering av flere slike butikker utenfor bykjernen kan vi derfor oppleve at sentrum etterhvert tappes for folk. Dette kan igjen få negative konsekvenser for utviklingen av sentrum, fortsetter Schumacher.

– Jeg vet ikke om det finnes noen klar definisjon på plasskrevende handel, annet enn at vi i dagligtalen tenker at det er den type varer hvor man trenger bil for å få med seg varen(e) hjem, sier Høyres Willy Kvilten.

Fakta

Dette er ordlyden i den regionale planen for service, handel og senterstruktur om hva som er planens intensjon:

  •  å styrke eksisterende tettsteds- og bysentre
  •  å unngå en utvikling som fører til unødvendig by- og tettstedsspredning
  • å bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, og derigjennom
  •  å motvirke økt bilavhengighet og redusert tilgjengelighet for den delen av befolkningen som ikke disponerer bil.
  • Definisjonen av plasskrevende varegrupper: plasskrevende varer defineres som salg av biler og motorkjøretøyer, land- bruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre. Erfaringene med anvendelsen av denne definisjonen tilsier at handelsvirksomheter bruker varegrupper strategisk (gjennom ‘bransje-glidning’) for kunne etablere handelsvirksomhet på lokaliteter i randsonen til by- og tettstedssentrene, gjerne med god eksponering mot hovedtrafikkårene.