Eksempelet Jessheim

Kulturentusiast Bjørn H.S. Kristiansen analyserte i 2011 Jessheim ved hjelp av gitte punkter å se stedet ut fra. Han dro fornøyd herfra i 2011.

Arkitektfilosof Christian Norberg-Schulz sin metode ble tatt i bruk på Jessheim da Kristiansen gjestet stedet vårt i 2011, året før vi ble by. Dette var hans tolkning og “dom” den gang:

Sak om metoden HER.

Stedsbruk

Ankomst

“En viktig del av stedsopplevelsen er å kunne se stedet fra avstand, og at man på reisen fram har en opplevelse av å seg. Et godt sted vil på avstand ligge som tilsvar til omgivelsene. Når jeg kommer på E& ser jeg skilt til Jessheim, men hvis du ikke svinger av, kjører du forbi uten å se stedet. Velger du å kjøre av, trer Jessheim gradvis fram. Nå har ikke norske tettsteder bymurer, så om noe kan ha rollen som terskel for Jessheim kan det være det blå byskillet. En følelse av forvirring oppstår. Er jeg på Jessheim nå?”

Blodomløpet mai artikkel
Friidrett mai artikkel

ANKOMST: Er jeg her, spurte anmelderen seg da han passerte skiltet til Jessheim. Noen byport var det ikke akkurat snakk om.

Muligheter

Når man er framme på et sted, så starter en ny prosess. Hvilke muligheter åpner seg?

“Norberg-Schulz ber oss undersøke om stedet innbyr til valg? Inviteres vi til å handle, spise på restaurant, ta en buss, sette oss ned på en benk eller er det stengt og øde? Her scorer Jessheim høyt. Mulighetene melder seg allerede når jeg er framme i form av butikker, kiosker, små firmaer, bolighus og stadig nye veier til høyre og til venstre dukker opp i sentrum. Jeg får en følelse av at stedet er delt inn i ulike soner, hvor bedrifter, butikker og boliger ligger samlet hver for seg. Men konklusjonen er: her det muligheter, her er det nok å gjøre.”

Samvær

Se etter om stedet innbyr til samvær, sier Norberg-Schulz, som elsket Italia og italienske byer.

SAMVÆR: Se etter steder der folk samles for samvær, skriver anmelderen. Kunstinstallasjoner utenfor rådhuset for noen år siden samlet folk. Foto: Kai Krog Halse

“Finnes det benker og små plasser, finnes det fontener og vannposter, skyggefulle punkter der mennesker kan være sammen? Her er Jessheim hverken bedre eller verre enn andre steder. En del benker står langs det som er hovedgaten i sentrum. En gruppe benker ved Herredshuset er plassert rett ved en travel rundkjøring. Jeg finner antydning til et torg eller plass i hovedgaten. Men møteplasser finnes, for bak store vinduer ser vi inn i trivelige kafeer og spisesteder.”

Institusjoner

Menneskene som bor på et sted utgjør det åndelige og praktiske fellesskapet. Institusjoner er en del av dette bildet.

SAVN: Ingen kirke i byen var noe av det anmelderen savnet. I dag har vi bykatedralen i sentrum.

“Vi ser lett hva som er en kirke eller et rådhus, og på Jessheim finner jeg en rekke institusjoner av eldre og nyere dato. I sentrum ruver et kombinert rådhus og kulturhus. På tur rundt i området skal du ikke kjøre lenge før du ser store skoler fra ulike tidsepoker, og kjøpesenteret må vel kunne kalles en institusjon, med sin glassportal og utforming? Men en liten pussighet noterer jeg meg: det er ikke noen kirke i sentrum…”

INSTITUSJON: Jessheim videregående skole er en av de nye institusjonene på Jessheim siden 2011. Det samme er Jessheim kirke.

Tilbaketrekning

Et godt sted vil ha rom for tilbaketrekning, hvor innbyggerne kan ta en pause fra andres blikk.

“Offentligheten man trenger pause fra, er ikke i Jessheims gater. Der er det ganske stille og rolig. Det er folks bolig som i første rekke ivaretar dette viktige elementet i et samfunn. Det er hjemme folk kan slappe av. Jessheim består stort sett av boligfelt, og er på denne måten tuftet på det å skulle trekke seg tilbake.

Stedsoppfattelse

OPPFATTELSE: Hvordan virker et sted inn på sinnsstemningen vår uten at vi er klar over det. Kjenn etter neste gang du er ute og rusler. 

Kristiansen synes at den morsomste delen av Norberg-Schulz sin analyse handler om stedsoppfattelse. Poenget hans er at stedet virker på oss uten at vi tenker over det. Oppfattelsen av et sted deles ifølge arkitektfilosofen inn i følgende punkter:

Orientering

“Uten at vi tenker over det, vil vi oppfatte et steds retninger i terrenget. Jeg opplever at Jessheim er utfordrende på dette punktet. Stedet sprer seg utover, ganske formløst og tilfeldig. Hovedinntrykket er at Jessheim ligger åpnet og flatt, men så ligger stedet da også på en stor, flat furumo. I virkeligheten er landskapet ganske kupert, og i en del partier er det skogholt og knuser. Jessheim er rett og slett litt forvirrende fordi det oppleves om vanskelig å orientere seg på stedet.”

Gjenkjennelse

Alle steder har naturlige og menneskeskapte formasjoner og figurer. Ofte vil figurene ha varianter og former som gjør at de står fram som spesielle og unike (eksempler er Eiffeltårnet og pyramidene). Dersom vi ikke kjenner igjen omgivelsene, så vil stedet framstå som karakterløst, sier Norberg-Schulz.

KARAKTER: Gamle bygninger er med og gir et sted karakter. Det gamle stabburet i Storgata innbyr til særpreg. Foto: Kai Krog Halse

“Det er nettopp inntrykket av karakterløshet som slår meg ved Jessheim, og det til tross for at det ikke er vanskelig å kjenne seg igjen. Vi har sett det meste før, selv om det ikke er helt riktig. Alt på Jessheim har sitt eget uttrykk, men de er ikke unike nok til at det gir stedet karakter, med ett unntak: det gamle herredshuset ligger sentralt og tydelig plassert. Jeg hadde ikke vært lenge på Jessheim før jeg la merke til det.

Stemning

Det siste parameteret til Norberg-Schulz er ifølge Kristiansen vanskelig å få tak på. Det handler om stedets stemning.

STEMNING: Det er stemning i sentrum, som da skaterne inntok begivenhetenes sentrum sommeren 2018.

“Jeg forstår dette som stedets tone eller preg, som på en eller annen måte har innflytelse på sinnsstemningen i meg. Førsteinntrykket av Jessheim er at det er et lite og litt tomt sted. Men så oppdaget jeg at det er travelt på Jessheim. Biler og mennesker på farten hele tiden, til og fra byggeplasser, industriområdet og ulike salgssteder. All aktivitet til tross, stemningen er hverken hektisk eller pulserende.

TRIVES: Folk ser ut til å trives på Jessheim, mente anmelderen i 2011. Jessheimdagene 2018 bekrefter trivselsfaktoren.

Konklusjonen

Bjørn H.S. Kristiansen konkluderte slik i 2011:

“Utbyggingen skjer med stor fart, men mye av det som oppføres har anonyme uttrykk. De nye husene og uterommene spiller ikke opp mot Jessheims historie og minner.

NYTT OG GAMMELT: Ny bebyggelse må spille opp mot det gamle, mener anmelderen. Foto: Kai Krog Halse

Men folk trives likevel, og jeg tror det skyldes den store innsatsen for at innbyggerne skal ha god livskvalitet når det gjelder skole, offentlige tjenester og utvalg av butikker. Hvis de nå bare kunne ivareta den historiske dimensjonen bedre, så vil ting ende riktig godt for Jessheim. Det er når det nye også omfatter det gamle at det legges til rette for meningsfylte relasjoner.”