Rundingsbøyer og latterkrampe

HELGEPULS

Overgangene mellom våre fire årstider er rundingsbøyer som gjør at vi husker. Og sannelig dukket ikke Ullensakers eneste vinner av 60 meter latterkrampe fram fra mørket.

Alle prater om digital ensomhet, frykten for ikke å passe inn i tidens motebilde eller at man ikke presterer godt nok , på høyt nok nivå eller stilfullt nok.

Det er da vi bøyer vårt 50 år gamle hode i takknemlighet over å ha vokst opp på Jessheim på 70-tallet – en tid som i retro-speilet for mange av oss fortoner seg som en evig sommerleir og et slags landlig Woodstock uten jazztobakk og farlige fluortabletter.

70-tallet var en evig sommerleir

Vi husker selvsagt Millet-jakker, Isba-støvler og alt det andre som den gang da var hipt og “must have”, på lik linje som Parajumper-jakker og visse typer skotøy er uniformen til dagens ungdom.

Vi skal ikke le av det, for det er antagelig like tøft og vanskelig å være ung i dag som til alle tider – bortsett fra det elementet at i 2019 spres alt på sosiale medier før man vet ordet av det. Ikke lett, med andre ord.

Slapp av litt

Det er i det lyset de gamle bildene er litt befriende å se på, og det så utrolig synd at vi ikke hadde iPhone å filme med den gangen Ullensakers første og siste mester på 60 meter latterkrampe på Jessheim stadion ble kåret.

Husker ikke sammenhengen eller årstall. Husker bare latteren fra før startskuddet gikk til mesteren løp over målstreken en god latter senere…

Den videoen hadde gått viralt, som det heter i vår moderne hverdag. For i dag løper vi ikke selv. Vi ser på dem som løper, faller eller gjør seg bemerket på andre måter.

Lave skuldre og her og nå

Hvor vil nostalgikeren så med dette? Jo, nostalikeren vil igjen slå et slag for lave skuldre og hjerte for her og nå – selv om vi igjen skriver i “der og da”.

Alt var ikke bedre før. Langt derifra. Men vi finner elementer av noe som fungerte de gangene vi ser oss over skulderen, uten dermed å være bakstreversk?

UKI-karusellen har vært arrangert siden 1966. Og du finner ingen billigere form form mosjon, en enklere møteplass der folk møtes til dyst.

Jessheim stadion på midten av 80-tallet var et pumpende hjerte av folkehelse, konkurranse og sosial omgang.

Drøyt 2.000 påmeldte i alle klasser, fasonger og fysisk form var med på moroa – selv om de voksne hadde en mørk sky kalt 3.000 meter hinder med vanngrav hengende over seg.

Det luktet kaffe og redsel ved vanngraven

“Husk badebukse”, sto det i programmet. Ikke alle syntes det var like morsomt. Og skuldrene ble ikke lavere av at publikum gjerne tok med seg campingstol og satte seg til ved vanngraven hele kvelden.

Jeg lurer på om noen hadde med seg popkorn også. Det luktet på kaffe, bløt lugg og snev av redsel ved vanngraven.

Morsomt i ettertid for de fleste.

I dag står de fleste på Spenst og løper på tredemølle mens de ser ut av vinduet på oss som jogger sakte forbi på fortauet. Verden er rar…

UKI-karusellen har satt spor etter seg hos innfødte og andre. Mange av oss sier fortsatt 8-kilometeren og 5-kilometeren om noen av sløyfene i området Magasinleiren og folkehøyskolen.

De traseene forsvant da E6 ble utvidet 1994, men begrepet henger ved oss.

8-kilometeren er et begrep

Treningstøyet på 70- og 80-tallet var – når vi ser på gamle fotografier – designet for å være anvendelig i mange idretter. Turndrakt kunne fint brukes på 60-meter, og nye pensko var helt greit å bruke som løpesko. Det er dette vi husker med glede i en tid der hysteriet nærmest ingen ende vil ta.

Og der vi hører om unge folk som får botox-behandling og nye bryster til bursdag og konfirmasjon, fikk vi tidligere både ros og kjeft fordi vi hadde rød grus på de sokkene vil skulle ha til de nye buksene mor hadde kjøpt til 17. mai.

Rød grus som medalje

Vi våget ikke si at de hadde vi brukt som overtrekksbukser under oppvarming til 60-meteren, og vi hadde glemt igjen penbuksene på stadion. Skitt au, vi kunne alltids låne bukser av storebror.

Jessheim består i dag – i stor grad – av nye mennesker, nye bygninger, nye bydeler, stedets kultur og stedets historier. Vi mennesker er summen av det vi opplever på godt og vondt.

Et sted er summen av folk som bor der

Og et sted er summen av folk som bor der. Det er derfor det mases om å bruke byen. Det er nå vi skaper nye kollektive minner på kort og lang sikt.

Kollektive minner skapes der ute – som den gangen vi løp 60 meter på Jessheim stadion i det vi sto og gikk i.

Vi må lage nye kollektive minner

Det er egentlig bare en ting å si: få på deg turndrakten og bli med ut i sola. Kanskje får vi noe å le av også. Det hadde vært fint.

Han som vant 60 meter latterkrampe holder det fortsatt i gang der ute. Gudskjelov.

God helg