Kampen om det store bildet

Yezzfest artikkel

NYHETSANALYSE

Fagfolk sier at politikerne ikke skal ta kunstfaglige beslutninger. Men er de folkevalgte bedre skikket enn fagfolk til å ta beslutninger når det kommer til utvikling av en hel by?

Ullensaker kunstforening inviterte nylig til en kveld om kunst i offentlig rom og om beslutninger som tas i den type saker er mat for de folkevalgte.

Den entydige beskjeden fra dem som har erfaring og kunnskap om det feltet var et klart og tydelig nei denne kvelden. Direktør Svein Bjørkås i Kunst i offentlig rom (Koro) sa til de frammøtte at “kunstfaglige beslutninger er noe politikerne ikke skal ta i. Politikere skal sørge for finansiering og produksjon, men ikke hvordan et kunstverk skal se ut rent visuelt eller hva det skal symbolisere.

Kunsten

Koro er for øvrig en etat underlagt Kulturdepartementet, og Koros oppgave er “å sikre at flest mulig skal kunne oppleve kunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom over hele landet”.

Essensen i budskapet fra dem som var invitert til å si noe om temaet “Er kunst i det offentlige rom for viktig til å avgjøres av kommunestyret?” samt “Hvem skal styre og hvordan?”

I lyset av debatten om skulptur på Nordbytjernet – en debatt Jessheimpuls fulgte tett i både utvalgsmøter, formannskapet og i kommunestyret – så kan det være verdt å lytte til fagfolkene på området når de sier at faren for synsing på relativt tynt grunnlag, personlig smak og (kan hende) mangelfull kunnskap ofte er en del av den beslutningen som fattes av den enkelte politiker.

Svært mange av innleggene i debatten om skulpturen til kunstner Camilla Løw bar i seg personlig smak og prefereranser:

denne er stygg, jeg har vært på mange kunstutstillinger og vet hva god kunst er, den ligner på det og det, jeg liker ikke fargen, plasseringen er feil, tåler den regn og hva med lynnedslag

Ingen av disse uttalelsene bærer i seg stor av kunstfaglig nivå, men det var på dette nivået store deler av den politiske debatten befant seg. Det gikk så langt at kunsteren fikk en unnskyldning i etterkant.

LES: Løfter kunst i offentlig rom opp som fanesak

Byen

Skulpturdebatten handlet om ett kunstverks plassering. Hva så med bestanddelene som skal bli til en hel by i et perspektiv som strekker seg 50 år fram i tid – og vel så det?

Forrige uke ga oss et lite frampek på hvor utfordrende det kan bli å løfte blikket for å se 15, 20 og 50 år fram i tid når det kommer til planlegging, posisjonering og bygging av framtidens Jessheim:

  • En mobilitetsplan på drøyt 200 sider tar for seg hvordan vi skal bevege oss som gående, syklende og bilende i framtidens Jessheim
  • Dette bevegelsesmønsteret skal bidra til å sikre forutsigbar byutvikling i et helhetlig perspektiv, som det heter i planen
  • Planen sier noe om hva som må til for å skape attraktivt sentrum, og den inneholder mål, strategier og et gjennomføringsprogram
  • Representanter fra administrasjonen, politisk posisjon og opposisjon, veivesenet, fylkeskommunen og næringslivet har vært med i arbeidet
  • Det har vært avholdt to store seminarer i forbindelse med dette arbeidet
  • Plan- og samferdselskomiteen i kommunen har blir informert om status i planarbeidet underveis
  • Kommunen har støttet seg på konsulentbistand fra Pir II og Lala Tøyen i dette arbeidet

LES: Mobilitets- og byutviklingsplanen finner vi her

Helheten

Arbeidet med denne planen ble startet opp våren 2019 – for to år siden – og fagfolk har konkludert hva de lange linjene og det helhetlige perspektivet bør være.

Sett i lyset av det som blir sagt om kunstfaglige beslutninger, er det ikke grunn til stille det samme spørsmålet om politikere og byfaglige beslutninger?

Jessheimpuls har ved flere anledninger sittet på sidelinjen når disse dokumentene har vært diskutert politisk, siste gang 2. april.

I formannskapet dreide mye av diskusjonen seg om hvilke grep som vil være best for Storgata – trolig den gatestubben i Jessheim sentrum som samtlige faginstanser er enige om at er utformet på en slik måte at gående, syklende og bilistene tar hensyn til hverandre. Hvorfor gikk diskusjonen på akkurat Storgata, blir man sittende og undre seg over? Det skal bygges en by, men det brukes mest tid på anslagsvis 300 meter lang gatestump som fungerer – også i et framtidsperspektiv – ifølge fagfolkene.

Kompetanse

Det er helt sikkert mange grunner til det, men den kanskje aller viktigste årsaken er at det – i hvert fall for lekfolk, hobbypolitikere og dem som kun leser overskrifter bak plussakene i lokalavisene – er ekstremt vanskelig  å se det store bildet, de lange linjene og andre elementer som fagfolk har lært seg, har erfaring og teoretisk kunnskap om samt at de har trenet blikk for gode løsninger.

Snekkeren kan snekring, pølsemakeren kan pølser og Aksel Lund Svindal kan kjøre utfor.

Men også Lund Svindal støtter seg til fagfolk innen barmarkstrening, innen fartstrening samt han må stole på at de som har laget skiene han kjører på kan faget sitt. Nå har Aksel lagt opp og må sikkert støtte seg til fastlegen sin når det kommer til knær og fysisk form.

Hvorfor sender da politikerne våre dette strategidokumentet ut på høring med 11 kulepunkter der svarene høyst sannsynlig er å finne blant de 200 sidene nesten før den er kommet fra trykkeriet?

Handler det om mangel på tillit til de eksterne og interne fagmiljøene? Handler det om redsel for å miste makt? Handler det om en sult etter makt? Handler det om voldsom tro på seg selv? Handler det om noe helt annet – som politisk kultur eller ukultur i form av ikke å lytte til faglige konklusjoner og innspill? 

Veivalg

Sett fra sidelinjen så handler utviklingen av Jessheim by og Ullensaker om politisk langsiktighet eller en form for kortsiktig tenkning – eller navlebeskuelse om vi vil.

Det veivalget er nøkkelen til suksess for Jessheim på lang sikt.

PS! Den mye omtalte omkjøringsveien ble i sin tid foreslått – av fagfolk – lagt delvis under bakken, med direkte avkjøring fra E6. Det var det i sin tid ikke politisk vilje til. Veien er isteden blitt en politisk “krigssone” og – muligens – prestisjefylt mat i valgkampen.