Når veiviserne forsvinner

HELGEPULS

En av utfordringene kollektivet Jessheim og Ullensaker har, er å finne referanser både innflyttere og vi som har bodd her i generasjoner kan samles om.

Husker du eika som sto rett sør for Jessheim, på gamleveien mot Kløfta? Den har aldri eksistert for noen av de nye ullsokningene.

FØR: For ikke så veldig mange år siden. 

Blodomløpet mai artikkel
Friidrett mai artikkel

NÅ: Mange husker ikke eika som sto som et landemerke.

Jeg fikk en nyttig påminnelse da jeg snakket med Herredshusets ansikt utad Mai Røsten i uka som gikk. Hun sa at det trolig er mange som ikke er klar over hva Herredshuset er og hva huset inneholder, både av historie og innhold. Det er egentlig ikke så rart.

Jobben med å holde historien – og hverdagshistoriene – levende, er en pågående prosess som aldri tar slutt.

I fjor flyttet 1.800 personer til Ullensaker. For oss som har tråkket i Jessheims gater i et halvt århundre, er det lett å glemme at folk ikke har de referansene som vi navigerer etter. Kanskje det er vi som er bakpå nå?

Vi som vokste opp sør på Jessheim har eika langs gamleveien som referansepunkt fordi vi brukte den som vendepunkt da vi var ute og jogget i den retningen.

Vi vet også at det var her den gamle skysstasjonen Trøgstad lå. Nå er det bare en stubbe igjen der hvor eika og skysstasjonen var.

Begrepet eika mer med andre ord forsvunnet, på samme måte som Sveins kiosk, Kåres gatekjøkken, Stenbergkiosken og en hel haug andre steder som ga vårt Jessheim mening. Og hvem husker vel Fjellbakken i dag?

SOLNEDGANG: Eika har sett sin siste solnedgang. Men det har ikke vi.

Det gamle forsvinner. Det nye dukker opp. Sånn har det pågått helt siden stedet vårt klorte seg fast på den lille åskammen Storgata balanserer på.

Nå handler det om å ta vare på noen av de gamle historiene og tidskoloritten som er verdt å ta vare på.

I dag vet vi at Den Norske Creditbank holdt til der Kulturbanken holder til i dag. Og det er litt morsomt å tenke på at backstage er i bankens gamle velv. For eksempel,

Om det finnes en moral i denne korte teksten? Ikke annet enn at det er viktig å kjenne sin egen historie. Fordi folk og steder forsvinner.

Det er viktig å formidle Jessheims historie der den nye byen vokser seg større og det er viktig at vi finner referanser og knagger vi alle kan forstå når det kommer til hva slags by Jessheim skal være i framtiden.

Den gamle stasjonsbyen er fortsatt en stasjonsby. Men på samme måte som den gamle skysstasjonen er borte der hvor eika sto, så er den stasjonsbyen mange av oss vokste opp i noe annet.

NOE ANNET: Halden er noe annet i 2019 enn for 350 år siden. Men historien lever. 

Det er bare sånn det er, på samme måte som grensebyen Halden er noe annet i 2019 enn den var under den samme fullmånen for drøyt 350 år siden.

Men historien til både Halden og Jessheim lever videre.

Hvis vi vil.

God påske.