Solrikt sentrum feiret sammen

17. MAI I TELEGRAMVERSJON

Nasjonaldagen ble feiret på sedvanlig vis på Jessheim, med lange tog, folk i finstas og særdeles god stemning blant folk. 

Jessheimpuls har vært med på festen siden relativt tidlig morgen, og barnetoget er alltid sjarmerende og stemningsskapende for alle som møter opp til folkefesten i sentrum. Et helhjertet takk til alle dem som som går skoene av seg i korps, på dugnad på skoler og som togansvarlig i de togene som både skal organiseres og loses gjennom dagen.

Vi vet ikke hvor mange mil kulturrådets (og korpsmann, bybruker og generelt engasjert fyr) Rolf Baardseth og hans likesinnede har gått, og vi har full forståelse for at at både flagg og ansvar gjorde ganglaget noe mindre sprettent da vi krysset spor et stykke utpå dagen.

Undertegnede holdt årets tale på rådhusplassen. Og for dem som ikke orker eller ønsker å lese hele talen, så er budskapet – i telegramversjon – følgende:

JS natt juni artikkel
  • Kom til Jessheim – der folk møter folk!
  • Medmenneskelighet er viktigere enn noen gang
  • Vi må stille spørsmål til politikerne våre hvis vi skal bygge en bra by
  • Ta vare på hverandre
  • Det skjer noe når folk møtes ansikt til ansikt

Jessheimpuls sender også en hilsen til årets russekull, som åpenbart har hatt gode holdninger og medmenneskelighet langt framme gjennom russefeiringen. Kudos til russepresident Emma T. Vegel og talen hun holdt på rådhusplassen. Lykke til med eksamen, sier vi.

Dette er talen Mo Larsen holdt på rådhusplassen på nasjonaldagen:

UNG OG GAMMEL TALER: Russepresident 2019 Emma T. Vegel holder en flott tale til sine folk og publikum for øvrig. Øyvind Mo Larsen (undertegnede) fikk også æren av å tale på rådhusplassen i år.

Gratulerer med dagen til oss alle. Gratulerer til familie, venner, til deg som har bodde her hele livet, til deg som har flyttet hit. Gratulerer til alle som har valgt å leve livet ditt her i Ullensaker, her på Jessheim. Til deg som byr på deg selv, som viser omtanke for din neste, som gjør byen vår til et godt sted å bo og leve.

Mine besteforeldre kom fra henholdsvis Rissa i Trøndelag og Sulitjelma i Nord-Norge. Jeg er selv født på Lykkebo på Jessheim i 1969. Moren min vokste opp på Romerike folkehøgskole der morfar var lærer, og mine foreldre møtte hverandre da de studerte på Eidsvoll Landsgymnas på midten av 1950-tallet. Resten er fire generasjoner familiehistorie her på Jessheim.

Et resultat av folk som reiste ut

Jeg er med andre ord et resultat av mennesker som reiste ut for å skape et liv sammen, som fant et sted der de trivdes og som ønsket å bidra med noe på det stedet de bosatte seg. Morfar som lærer, mormor som aktiv i sjømannsmisjonen her på Jessheim og en farfar som var med og sprengte fjell i Oslo slik at folk kunne ta T-banen på jobb.

Min egen utfartstrang ble vekket allerede da jeg var 3 år gammel. Jeg er blitt fortalt at jeg var i godt driv på trehjulssykkelen over jernbanebrua ved Misjonshuset da ble jeg fanget opp av lensmann Lynne og fraktet hjem til Karibakken 6. Jeg fikk husarrest – det verste som kunne skje en liten dagdriver med veps i hodet og selters i bena.

Jeg har alltid hatt utfartstrang, fordi folk som er på reise vil høyst sannsynlig ha historier å fortelle. Jeg vokste opp på 1970- og 80-tallet.

Det var aldri lett å bevare hemmeligheter i et lite og gjennomsiktig lokalmiljø.

Aastorp og Nina Godin

Da jeg 10 år gammel i fortrolighet fortalte Øivind Aastorp at jeg var forelsket i Nina Godin, så visste hele Døli skole det dagen etter. Alle visste det meste om de fleste i landsbyen Jessheim på 70- og 80-tallet. Det var mange som holdt et øye med oss der vi utforsket verden.

Mange har utforsket Jessheim – i hundrevis av år. Og fortsatt er det folk som kommer hit for å utforske denne lille underlige byen vår midt i slettelandet.

Et ungt sted

Historisk sett er Jessheim et ungt sted. Jernbanen kom i 1854, og vi fikk bystatus i 2012. I Ullensaker har vi gått fra å være flest bønder til å bli en gjeng som klipper håret til hverandre, selger nips, mat og kaffe til hverandre – for å sette det litt på spissen.

Og vi lader batteriene på hytta eller i en storby. Det vet alle, for vi poster det jo på sosiale medier for å kunne spise «likes» som drops mens vi nyter. Og syter.

Engasjement

I 2019 er engasjement viktigere enn noen gang.

Og da mener jeg ikke i form av en tommel opp på Facebook, velmente setninger i kommentarfelt hist og her eller snakk om at alt var bedre før. For alt var ikke bedre før.

Storgata på Jessheim var en gjørmete krøttersti i gamle dager. Kloakken gikk åpen nede i dalsøkket der jeg vokste opp før det ble lagt i rør, og stekt sild til middag hører i hvert fall min fortid til – gudskjelov.

Mellommenneskelig varme

Men jeg lurer på om det kanskje var mer mellommenneskelig varme og omtanke blant folk tidligere?

Jeg lurer på om det var mer realisering og mindre selvrealisering før? Og var kollektivet mer av et lokomotiv i lokalsamfunnet vårt tidligere?

Jeg veit i hvert fall at det så ut som en maurtue da det ble ryddet vekk kratt og kjerr for å lage fotballbane eller lekeplass på de ubebodde tomtene nede i Karisvingen.

Vi hadde ikke råd til å sette det bort

Alle var med. Sikkert fordi vi ikke hadde råd til å sette det bort.

Apropos utfartstrang og det å være på reise:

Jeg utdannet meg og bodde 5 år i Amerika på 1990-tallet. Jeg har jevnlig tatt turen tilbake, og det som slår meg der borte er hvor sårbar tilværelsen for mange amerikanere er.

Ensomheten er påtagende. Det samme er antallet som lever sitt liv som hjemløse. I mange nabolag er det frivilligheten som holder nabolag trygge, motorveier rene for søppel og aktiviteter i gang.

Økende ensomhet

Det er mulig at det er nostalgien som kaster et varmere lys over den virkeligheten jeg vokste opp i. Men nøysomhet, engasjement og medmenneskelighet er ord som aldri går av moten.

Uten å bringe politikk inn i dette, så er framtidens Jessheim og Ullensaker enda mer avhengig av at vi kollektivt løfter i flokk og bidrar til trivsel, et godt liv og opplevelser.

Vi kan ikke være turister i vår egen tilværelse.

Aldri vært mer spennende!

Min påstand er at vi som lever vårt liv her på Jessheim og i Ullensaker akkurat nå, vi lever i den mest spennende og sårbare tiden for hjemstedet siden jernbanen kom i 1854.

Hvorfor? Jo, fordi det er nå grunnlaget for framtidens Jessheim by legges. Stein for stein. Bygg for bygg. Boligprosjekt for boligprosjekt.

Som journalist i byavisa Jessheimpuls forsøker jeg etter beste evne å følge politikken og det som skjer på Jessheim.

Møte folk ansikt til ansikt

Jeg er i den heldige situasjon at jeg i min jobb kommer i kontakt med folk jeg kan prate med ansikt til ansikt.

Dette er viktig i en tid der livet leves på sosiale medier. Å møte folk gjør meg litt klokere, holder meg ydmyk og fortsatt nysgjerrig på livet, gjør meg glad og tidvis litt skremt.

Møter med folk holder deg ydmyk

Og det er et gammelt uttrykk som heter at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn.

Overført til dagens situasjon betyr det at vi alle må følge med og stille spørsmålene:

  •  Hva betyr dette prosjektet for folket?
  • Hva betyr dette prosjektet eller avgjørelsen for byen?
  • Hva bærer det enkelte prosjekt i seg som gir Jessheim by et løft?
  • Det er så enkelt – og så vanskelig – å tenke ut over seg og sitt.
  • På den måten vinner Jessheim by til slutt.
  • På den måten handler byutvikling om oss.

Det er et voldsomt trykk på dem som planlegger og staker ut kursen for framtiden. Og jeg må

Makter de oppgaven?

innrømme at jeg av og til stusser over hvor detaljert våre lokalpolitikere er i føringene de legger for fagfolk som jobber med saker og planer.

Jeg sier ikke at våre kjære politikere ikke makter oppgaven. Jeg sier heller ikke at byråkratene i kommunen har rett.

Det eneste jeg sier er at Ullensaker er den eneste kommunen jeg har fulgt som journalist der politisk detaljstyring i prosessene er så framtredende.

Enklere å plassere ansvaret

Men det gjør det jo enklere å plassere ansvaret der det hører hjemme når de velger å gjøre det på den måten.

Politikerne våre føler helt sikkert på ansvaret og på dette presset. Det skulle bare mangle. Jeg håper bare de har kollektivet – oss – langt framme i pannebrasken i de avgjørelsene de tar.

Jeg ønsker dem lykke til.

Og vi kommer til å se og høre mye til våre folkevalgte i tiden som kommer. Det er valgkamp, og mange har lyst på ordførerklubba de neste fire årene.

La valgkampen bli saklig. Spissete budskap er ålreit, men ikke lov noe dere ikke kan holde og husk:

  • Det er vanskelig å finne løsninger hvis man går for «enten eller»
  • Vi innbyggerne har både lov og plikt til å følge med på det politikerne holder på med
  • Politikerne følger med på byråkratene, men vi må følge med på politikerne
  • Klare spilleregler gjør det lettere for alle å forholde seg til det som skjer rundt oss når det kommer til byutvikling

La meg avslutte med å si at Jessheim er et fantastisk sted å bo. Det er en temperatur og puls i byen som i hvert fall smitter over på meg.

Jessheim er et fantastisk sted å bo

Mange bruker de tilbudene Jessheim har å by på, og det er bra. For i alt jeg leser av faglitteratur om byutvikling, så er et av de hyppigst brukte ordene møteplasser.

Vi har alltid hatt møteplasser på Jessheim. Fakkelsenteret, stadion, på ungdomsfester på idretten og velet på Kløfta, på pub, på Jessheimdagene, på Nordbytjernet og på ett og annet gutte- eller pikerom.Kulturhuset vårt er også en viktig møteplass med alle sine arrangementer.

Mitt eneste soleklare poeng her i dag er:

Det skjer noe når folk møter folk ansikt til ansikt. Og det er det byen vår trenger mest av alt.

Byen vokser seg til, men viktigst av alt er at vi bruker de tilbudene som denne byen har å by på. Uten menneskene dør byen. Akkurat det er vårt ansvar å ta.

Det skjer noe når folk møter folk

Skulle jeg på stående fot foreslå et slagord for Jessheim å strekke seg etter, så måtte det bli:

Kom til Jessheim – der folk møter folk

Gratulerer med dagen!