Den tøffeste manageren i himmelen

MINNEORD

Norsk musikkbransje – og hjembyen Jessheim – mistet litt farge, stil og klasse da nyheten om Barry Mathesons bortgang traff oss. Vi har mye å takke Barry for.

Barry Matheson sovnet stille inn 17. februar. Han har kjempet mot kreftsykdommen de siste årene, og nå er en av de aller mest markante skikkelsene i norsk musikkbransje de siste 50 årene gått bort.

I går – onsdag 4. mars – ble han stedt til hvile i en Hovin kirke som var fylt til randen av familie, kolleger, artister, folk i musikkbransjen og venner og bekjente fra fjern og nær.

Mange gode ord ble sagt om hedersmannen Barry Matheson, og det ble musikalske innslag med Rolf Løvland, Ole Edvard Antonsen, Frode Alnæs, Espen Lind, Ingebjørg Bratland, Cathrine Iversen og Espen Grjotheim.

Som å bli adlet

Å bli kjent med Barry Matheson føltes – i mangel av et bedre ord – nesten som å bli adlet og så ta steget opp i en høyere sfære. Nå er han borte, men han lever i høyeste grad videre.

Det var i forbindelse med den kommende 75-årsdagen til Barry at jeg fikk mulighet til å tilbringe tid med ham hjemme i Manesjen i 2016. Å få til en intervjuavtale er et kapittel for seg. Det tok nesten et halvt år å få booket avtale med fyren. Ikke fordi Barry var motvillig eller tverr, snarere tvert i mot.

Å bli kjent med Barry var nesten som å bli adlet…

Travel herre

Barry var rett og slett den travleste mannen jeg noen gang har truffet – og jeg møtte ham på et tidspunkt da han var i ferd med å trappe betraktelig ned på grunn av alder og fordi – som han sa – en mann på 75 er ikke den som bør gå foran og vise vei med de endringene vi ser og har sett de siste årene.

Henvendelsen min var som følger: jeg har veldig lyst til å lage en utfyllende sak om din gjøren og laden, så jeg hadde satt pris på om du kunne sett av en drøy time eller så?

Jeg fikk til svar at en sak om Barrys gjøren og laden nok ville ta lenger enn en drøy time eller så…

Og han hadde selvsagt helt rett, den drevne plateselskapmannen, manageren, gründeren og – ikke minst – gjennomføreren Barry Matheson.

Musikkhistorie

Vi satt alt i alt gjennom tre økter a’ tre timer i toppetasjen i Manesjen her på Jessheim, og jeg ble sendt hjem med flere pappesker fylt av utklipp, gamle bilder, noen kontrakter og annet krydder som beskrev Barrys “gjøren og laden” som lederhund og høvding i norsk musikkbransje – en karriere som strakk seg fra 1957 og helt fram til han gikk bort for noen uker siden.

Møtene med Barry resulterte i hovedoppslag og en artikkel som strakk seg over 9 sider i Romerikes Blad 17. september 2016, og den ferdige artikkelen ble fin, både teksten og rent visuelt.

Barry ringte meg samme ettermiddag som saken var i avisen. Det var en kort samtale:

Det vi ikke rakk

– Øyvind, Barry her. Du, dette ble heftig. Takk skal du ha, sa Barry før vi avtalte å møtes for å snakke mer om alt vi ikke rakk å snakke om som hadde med Jessheim å gjøre.

Vi skulle snakke om følelsene for den rare lille byen vår (et sted han framsnakket hver gang han fikk mulighet til det), engasjementet for Ull/Kisa, oppstart av restaurant med underholdning på Kjeller’n, Terrassen, oppstarten av Jessheimdagene, med dertilhørende forsyninger av de til enhver tid mest populære artistene i landet vårt.

Det rakk vi dessverre aldri.

Men vi rakk i bli bedre kjent.

Det betyr mye.

Takk for at du tok deg tid, Barry.

Hvil i fred.

Øyvind Mo Larsen

PS! Under følger teksten jeg skrev om Barry i anledning hans 75-årsdag i 2016. Den mannen var et vandrende stykke musikkhistorie og – ikke minst – Jessheim-historie.

Gull-Barryen

Det sier nok en god del om standhaftigheten til Barry Matheson at han satte seg på flyet i Kina med et pågående hjerteinfarkt fordi han helst ville behandles hjemme i Norge.

Barry Matheson ligger på hotellrommet sitt da han kjenner at det drar seg til i bringa. Det er natten før han skal hjem til Norge. Han er i Kina for å forhandle fram avtaler for sitt musikalske hjertebarn Secret Garden, og den rutinerte manageren og plateselskapmannen har sittet aleine og forhandlet med 12 kineresere. Tøffe tak, som han selv uttrykker det.

– Flyet mitt skulle gå morgenen etter. Jeg fikk pakket sakene mine og ble hentet på hotellet, sier Barry Matheson.

forhandlet med kineserne

– Da jeg kom til flyplassen sa representanten til Finnair at jeg ikke fikk være med flyet fordi jeg så syk ut. Jeg svarte at jeg kun var bakfull etter å ha vært møte med en gjeng kinesere kvelden før, sier Matheson.

Barry kommer seg på flyet, og da han er vel oppe i luften innrømmer han overfor flyvertinnen at han nok ikke har vært helt ærlig med tanke på egen helsebeskrivelse.

Pågående infarkt

– Jeg har et pågående hjerteinfarkt og trenger oksygen, og helst en plass der jeg kan legge meg ned.

Det ordnet seg; Barry Matheson ble møtt av ambulanse på Gardermoen. Det bar rett til sykehus i Oslo. Han anbefaler ingen å utsette kroppen for det samme som han utsatte sin for i Kina.

Nå vil noen kanskje si at dette er ren myteskaping og et uttrykk for «machismo» fra Barry Matheson, mannen som har levd og virket profesjonelt i norsk underholdnings- og platebransje siden 1958.

Barry Matheson trenger ikke skryte

Men tonefallet og glimtet i øyet tilsier at Barry forteller historien for å understreke poenget han forsøker å få fram: at det tidvis har vært rovdrift og jobbing døgnet rundt i en bransje som aldri slokker lyst på kontoret.

Barry Matheson trenger ikke skryte. Merittene hans gjennom drøye 50 år i bransjen taler strengt tatt for seg selv.

SPELLEMANNSPRIS: Barry Matheson ble tildelt bransjeprisen under Spellemannprisen i 2009. Klippet ser du her.

Innholdsrikt liv

La oss fortelle denne unike historien mer eller mindre kronologisk.

Barry Mathesons opprinnelige navn er Patrick Barry Geddes. Han ble født i Stockholm den 14. september 1941. Der bodde han med foreldrene sine til 1945. Da flytter de ett år til Eastbourne i England, før ferden går videre til Norge.

Underholdningsbransjen trakk

– Du startet din profesjonelle karriere som sanger med eget band i 1958. Da var du 17 år gammel. Har du alltid visst at underholdningsbransjen var veien å gå?

– Jeg vet ikke om det kan være gener eller hva det kan være …

Matheson drar litt på det, tar en slurk av koppen med te med melk (er det den britiske delen av blodet som slår inn?) før han utdyper:

Sonja Henie

Det siste jeg husker av faren min var at han bøyde seg over meg i senga og ga meg en klem. Da var jeg fem år gammel.

Barry så aldri faren sin igjen, men i voksen alder forsøkte han å finne ham igjen – eller i hvert fall finne spor etter ham.

SONJA HENIE: Barrys far, Jack Geddes, dro til USA med Sonja Henie. Her er de avbildet sammen. Det vites ikke hvem barnet på bildet er. Foto: Privat

– Jeg hadde fått høre at faren min var jazzartist, og at han var god, sier Barry.

Han ble også fortalt av Jens Book Jensen at noen musikere hadde sett faren hans i New York City på et tidspunkt.

Det gikk et rykte om at faren min dro til New York med Sonja Henie

– Det gikk et rykte om at faren min hadde reist til New York sammen med Sonja Henie. Det var Book Jensen som sa dette også, sier Barry, som har fått verifisert at faren var jazzartist. Det sto i papirer fra Egil Monn-Iversens aller første studio.

– Monn-Iversens aller første innspilling var med faren min, Jack Geddes, sier Barry med et smil.

Fant igjen slekt

– Og der slapp du ballen?

– Jeg undersøkte litt, men kom ingen vei før jeg nevnte dette for noen mormonere jeg hadde et møte med i USA. Mormonernes nettverk er stort. De satte sitt apparat i sving, uten at jeg var spesielt optimistisk.

– Åtte måneder senere fikk jeg en telefon. De hadde funnet faren min, i Lubbock, Texas i USA – i Buddy Hollys hjemby – og de hadde et telefonnummer.

Slekt i Amerika

Tusenvis av telefonsamtaler med agenter, artister, divaer, superstjerner og arrangører kan ikke sammenlignes med den oppringingen Barry tok i retning Nashville den dagen. Det var der den eldre damens datter bodde.

– Dette er ett av de viktigste øyeblikkene i mitt liv.

En eldre dame svarte i andre enden. Hun ba Barry ringe til sin datter neste dag. Og resten er bekreftet og verifisert historie.

– Jeg har en halvsøster i USA, og hun hadde et bilde av min far og Sonja Henie, sier Matheson og henter et fotografi fra en kommode i stuen sin.

Bransjen i blodet

– Han dro til USA med Sonja Henie. Der jobbet han med isshowet hennes, «Holiday On Ice». De var for øvrig aldri sammen. Så du kan kanskje si at det er gener som er årsaken til at jeg havnet i denne bransjen jeg også. Det og et ønske om å tjene penger.

Oppvekst på Slemdal

Oppveksten med mor, bestemor og to søsken på Slemdal i Oslo har nok også noe å gjøre med Barry Mathesons «drive» og ambisjoner om å lykkes.

– Vi levde på en inntekt. Mor var hjemmeværende og skrev noen oversettelser. Velstanden rundt oss var åpenbar og tydelig.

Vi levde på en inntekt mens folk rundt oss hadde tjenestefolk og privatsjåfør

Folk hadde privatsjåfør og store hus med tjenestefolk. Jeg husker at jeg tenkte at en dag skal jeg ha mye penger og bli rik.

ARTISTEN BARRY: Et artistbilde fra Barry Mathesons tidlige artistkarriere. Å holde en telefon eller ei snadde var av en eller annen grunn vanlig på denne tiden, sier Barry. Foto: Privat

Starter band

1958 er året Everly Brothers er på den amerikanske billboardlista med sangen «All I Have To Do Is Dream». Brasil slår Sverige 5–2 i finalen i fotball-VM i Stockholm.

USA skytes Explorer 1 opp som landets første satellitt. Og i Norge skyter 17 år gamle Barry Mathesons drømmer fart i det han starter sin profesjonelle karriere som sanger med eget band.

Barry and the Scarlet Pimpernels ser dagens lys.

Ga ut plater og hadde spillejobber

Sett i lyset av Barrys bedrifter og meritter som manager og platestudioeier, så skinner kanskje ikke karrieren som artist så voldsomt i ettertid, selv om det ble flere plateinnspillinger, og et antall spillejobber som etter hvert flere enn Barry Geddes – det var artistnavnet hans – og bandet rakk å takke ja til.

Det er slik manageren og bakmannen Barry Matheson etablerte seg i musikkbransjen.

BANDET: Barry Geddes and the Scarlet Pimpernels så dagens lys i 1958. Barry var frontmann. Foto: Privat

– Henvendelsene ble etter hvert for mange til at jeg kunne takke ja til dem selv. Det var da jeg fikk ideen om å booke andre band og artister til jobbene jeg ikke kunne ta, mot en andel av hyren deres, sier Barry, som på den tiden også jobbet som meglerassistent i et shippingfirma.

Jeg fikk ideen om å booke andre band

Arne Bendiksen

Men Barry sier farvel til jobben i shipping i 1963, året han møter han den legendariske sangeren, låtskriveren, plateprodusenten og orkesterlederen Arne Bendiksen. De to inngår et samarbeid.

– Egil Monn Iversen og Arne Bendiksen jobbet sammen. Da de skilte lag hjalp jeg Bendiksen med å etablere Arne Bendiksen AS. Han drev faktisk firmaet på mitt handelsbrev, smiler Barry.

Barry, en “no nonsense man”

– Men, anyways … (Barry har det med å kaste ut overgangen til nytt tema på engelsk. Han er en såkalt «no nonsense»-mann. Det er rett på sak, og hvert minutt teller hvis du sitter i møte med Barry Matheson, selv om han i dette intervjuet er raus på tiden.

Hentet artister

– Det er i perioden 1963 til 1996 jeg begynte å representere utenlandske artister i Norge (se oversikt over artister Matheson har hatt ansvaret lenger ned i saken). Matheson turnerer folkeparkene i Sverige med norske og utenlandske artister, og hans hjemsted Jessheim blir nærmest bortskjemt på konserter og show med internasjonale navn på Folkets Hus og andre arenaer i nærområdet, blant annet Bruvollen.

Jessheim bortskjemt på konserter

THE PUSSYCATS: Få vet at Barry Matheson lånte Norges kanskje mest kjente band The Pussycats 5.000 kroner slik at de kunne satse videre i en periode da de lå i konflikt med sin daværende manager. Her er kontrakten. Foto: Privat

– Vi bygget jo opp en del av de arenaene ved å fôre dem med artister, sier Barry og kikker gjennom avisannonser han har tatt vare på fra denne tiden.

Bygget opp egne arenaer

Eget plateselskap

I denne perioden starter Barry opp sitt eget selskap, Barry Matheson Music Production AS., Bandet han investerer mest tid på er Vanguards, med blant andre Terje Rypdal i besetningen. Bandet selger til sølvplate med sangen «Mot ukjent sted». Singelen selger 40.000 eksemplarer.

Denne sølvplaten er manager Barry Mathesons første av etter hvert mange synlige bevis på salgssuksesser fra band og artister han har representert.

FINLAND: Barrys baryton ble av og til brukt til å legge vokal på demoer Stein Groven (Casino Steel) spilte inn for andre artister. Ved en inkurie er en demo med Barrys vokal på gitt ut i Finland. Barrys artistnavn er da «Smokin’ Barry». Singelen solgte ganske godt, ler Matheson. Foto: Privat

Barrys baryton ble av og til brukt til å legge vokal på demoer Stein Groven (Casino Steel) spilte inn for andre artister. Ved en inkurie er en demo med Barrys vokal på gitt ut i Finland. Barrys artistnavn er da «Smokin’ Barry». Singelen solgte ganske godt, ler Matheson. Foto: Privat

Gull- og sølvplater i fleng

Magiske 1967

1967 er et viktig år for Barry Matheson. Det var da han startet arbeidet med å markedsføre norske artister i utlandet. Og han håndterte navn som The Yardbids, Traffic, Herman Hermits, Spencer Davies Group, The Who og Small Faces på deres turneer i Skandinavia. Barrys historie viser at mannen alltid har forfulgt store tanker.

The Who, Small Faces og Herman Hermits

– Jeg ordnet dette som en gjenytelse for arbeidet jeg gjorde med internasjonale artister i Skandinavia, sier han.

1967 er også året da 26 år gamle Matheson satser penger fra egen lomme og arrangerer en ambisiøs konsert med Otis Redding, Booker T & the MG’s, Sam and Dave og andre artister fra det amerikanske plateselskapet Stax på scenen.

Hentet Otis Redding til Norge

Barry inngår avtale med NRK om at showet filmes, og dette er faktisk ett av få konsertopptak som er gjort av Otis Redding. (han døde ikke lenge etter konserten i Norge).

Matheson er selv konferanser og vert denne kvelden. Klipp finnes på YouTube.

Satset 1 million

– Hodeløs satsing eller kalkulert risiko?

– De Stax-showene kostet meg 100.000 kroner, noe som var veldig mye penger på 60-tallet (beløpet tilsvarer 920.000 kroner i 2016, red.anm.)

LANGE DAGER: Barry Matheson på 1970-tallet. Det gikk i 16 timer lange arbeidsdager og han røyket på det meste 100 sigaretter om dagen. Han røyker ikke lenger nå. Skulle du turnere i Norge, så var det umulig å komme utenom Barry Matheson. Han var størst i norsk musikkbransje. Her fra et intervju i Poprevyen. Foto: Privat

– Men jeg har både tjent og tapt penger på prosjekter.

– Jeg har vel aldri vært spesielt flink til å sitte bakpå når andre sykler; det er nesten lettere for meg å ta i et tak, smiler han.

Jeg har aldri vært spesielt flink til å sitte bakpå når andre sykler…

Ull/Kisa

Ett eksempel på det er et ekstraordinært styremøte i Ull/Kisa. Saken til behandling var kunstdekke på friidrettsbanen. Barry kom litt sent, og det hadde ikke vært mulig å komme til enighet. Øyevitner forteller at Barry, etter å ha lyttet til diskusjonen en stund, reiste seg opp og sa «Hva er det vi nøler etter? La oss bygge dette!».

Hva er det vi nøler etter? La oss bygge dette…

Så begynte han å klappe. Applausen spredte seg etter hvert i lokalet, og det ble nytt kunstdekke.

– Jeg husker ikke dette selv, men det kan godt hende, sier Barry, som alltid har vært opptatt av Jessheim og Ull/Kisa.

Elsket Jessheim

– Jeg ser i gamle intervjuer med deg at du har vært flink til å framsnakke Jessheim?

– Ja, jeg synes det er viktig. Jessheim er et bra sted å bo, og jeg var opptatt av å få til konserter på Folkets Hus når jeg kunne. Og mange av artistene jeg håndterte på turné bodde på Gardermoen i perioder. Jeg har aldri hatt behov for å flytte fra Jessheim, bortsett fra Aker Brygge ble bygget. Da var jeg inne på tanken. Men vi valgte å bli her.

Det er viktig å framsnakke Jessheim

– Hvorfor ble det Jessheim i utgangspunktet?

– Mor giftet seg med stasjonssjefen på Gardermoen militære flyplass. Jeg ble senere gift med en jente fra Jessheim.

Nora Brockstedt

Men, tilbake til Mathesons kronologi: samarbeidet med Arne Bendiksen blir avviklet i fordragelighet i 1969. Barry starter opp Continental Records AS og spiller inn plater med artister som Erik Bye, The Vanguards og Nora Brockstedt og en haug andre artister. Det ble i alt 50 utgivelser med artister Barry spilte inn.

Spilt inn 50 album med norske tungvektere

– Jeg er faktisk den første som lot Nora Brockstedt spille inn en jazz-plate, kan Barry røpe.

– Hun var jo kjent som Prøysen-tolker, men hjertet hennes tilhørte også jazzen. Nora sa at hun gjerne ville spille inn en jazz-plate. Jeg svarte at det kan vi godt gjøre, men du må spille inn ei Prøysen-plate også, slik at vi får finansiert jazz-plata. Det var ikke penger i jazz, men hun fikk spille inn albumet sitt.

Det var ikke penger i jazz, men Nora fikk spille inn albumet sitt…

Brockstedts ettermæle er for mange også forbundet med jazzen. Og Barry Matheson ga henne muligheten.

Han var den første som hadde stand for norske artister og plateselskaper under festivalen Midem i Cannes, en smeltedigel der aktører i musikkbransjen kommer sammen og knytter kontakter og bånd.

Utlandet

– Det ryktes at du gjorde deg bemerket blant de mange tusen delegatene ved å ha booket balkongen over inngangen til det viktigste hotellet under Midem-festivalen?

– Jeg hadde suiten over inngangen til Hotel Carlton i Cannes i mange år. Det stemmer det.

Barry var den første som begynte med omfattende kassettproduksjon i Norge, og han hadde ideen om kassettsalg på bensinstasjoner.

– Min tanke var at musikk må finnes der folk handler. Og alle fyller bensin, sier han.

Min tanke var at musikk må finnes der folk handler. Og alle fyller bensin…

Reklamekassetter

– Reklamekassetter er ditt verk?

– Ja, i 1977 etablerte vi fenomenet reklamekassetter der flere store norske artister «ga ut» kassetter med reklame, for eksempel VG, Dagbladet, Se&Hør, Nevi, Pepsi og andre komersielle aktører.

Og, apropos kassetter, så var det Barry Matheson som fikk ideen (og satte den ut i livet) med å gi ut kassett med alle sangene framført i den internasjonale MGP-finalen.

MGP-kassetten lå på disk dagen etter den internasjonale finalen

– Kassetten lå på disk i utsalgene dagen etter finalen, og vi solgte mellom 100.000 og 250.000 enheter hvert å i perioden 1982 til 1991.

Årene 1971 til 1974 er Barry Matheson også sterkt delaktig i å øke aktiviteten på live-delen av musikkbransjen. Det gjøres ved å etablere messer (Røde Kors-messa i Lillestrøm er et lokalt og godt eksempel på messe) og festdager.

Jessheimdagenes far

SENTRAL: Barry Matheson var sentral da Jessheimdagene ble startet opp i 1970. I år er det 50-årsjubileum for Jessheimdagene. Foto: John Granly

– Jessheimdagenes far, er det noen som kaller deg?

– Ja, jeg har visst fått skylden for å være med på å etablere dem. Og det er riktig det.

Jeg har visst fått skylden for å være med på etableringen av Jessheimdagene

I brevet Barry Matheson skriver til Ullensaker kommune står det at en befaring sammen med Sverre Knutsen mellom rådhuset og Vesta Hygea-bygget vil være «egnet sted for markedsboder og en scene der det kan være levende musikk… Vi ser for oss liflig markedshandel.», heter det i brevet.

– Og Jessheimdagene ble en suksess?

– Ja, det må vi vel kunne si.

Vi må si at Jessheimdagene ble en suksess

– Jessheimdagene i nyere tid da?

– Det jobbes godt. Arrangørene gjør mye riktig.

Barry hedret med Rockheims ærespris

De store artistene

Antall artister som har vært en del av Mathesons portefølje er mange, men det som er slående er at Barrys navn er koblet opp mot store navn og salgssuksesser gjennom hele den 50 år lange managerkarrieren. Hvem husker ikke landeplagen «Ruby» med Gary Holton og Casino Steel fra 1981? Dance With A Stranger er en norsk suksess med godt platesalg og spellemannpris.

Secret Garden og Matheson startet sitt samarbeid i 1997. Rolf Løvlands prosjekt er den nest største eksporten norsk musikk har hatt etter A-ha.

Den siste norske artisten Matheson hadde ansvar for var Ingebjørg Bratland, du vet hun som fylte Operaen og har en karriere i populærmusikken foran seg.

– Har du en teft få andre har?

– Det må nesten andre svare på, men etter så mange år i bransjen er det jo artister som søker seg til meg også, da. Dessuten har jeg alltid omgitt meg med folk som har teft.

Andre må svare på om jeg har teft

Aldri lange kontrakter

– Hva er en manager i dine øyne?

– En manager er for meg en som erkjenner at artistvirksomhet ligger i landet mellom kultur og næring. Jeg er opptatt av at en artist skal ha en økonomi han eller hun kan leve av, eller ha glede av når de gir seg. Det være seg at de har en posisjon eller at de har en god pensjonsordning. Jeg har aldri hatt lange kontrakter med mine artister, og min inntekt er provisjon på artistens inntekt.

– Hvis jeg leverer slik at artisten mener jeg er en merverdi for han eller henne, så er det bra for alle parter.

Tapt og vunnet

– Hvor mye har du tjent opp gjennom årene?

– Jeg har ingen aning. Skattbar inntekt i 2015 var 1,6 millioner kroner.

– Hvor mye har du tapt?

– Det er vel blitt noe opp gjennom årene, uten at jeg har holdt rede på det over tid.

Jeg har tapt penger, og jeg har tjent penger opp gjennom årene

Puss skoene dine

– Hvor viktig er image for deg?

– Det var viktigere da jeg var ung. Men jeg har alltid vært opptatt av å være velkledd. Jeg har gjort såpass mye forretninger i utlandet at jeg unngår å gå i den fellen mange nordmenn går i; du blir ikke tatt på alvor hvis du stiller i skrukkete dress og upussede sko. Tro meg, da er du sjanseløs.

Med skrukkete dress og pussede sko er du sjanseløs, tro meg.

– Og, du har slips i forretningsmøter. Sånn er det bare.

Jessheimprisen

En pris Matheson er stolt av er Jessheimprisen. Den ble han tildelt i 2002.

– Jeg skulle egentlig få den året før, men da var jeg jo så dårlig etter det hjerteinfarktet i Kina. Den setter jeg pris på. Tegningen til Egil Nyhus henger på kontorveggen hjemme.

Tegningen til Egil Nyhus henger på kontorveggen

– På Jessheim lever myten om ulveskinnspelsen din videre?

– Det er ingen myte. Jeg hadde ulveskinnspels, men den ble ødelagt da det brant i leiligheten til datteren min. Jeg kjøpte pelsen av en buntmaker i Oslo tidlig på 70-tallet.

Lange dager

– Apropos familie. Har det vært forsakelser på det området?

– Familien har altfor ofte blitt salderingsposten. Familien – ikke minst barna mine – betalte for at jeg stadig var på farten og jobbet 16-timersøkter i mange år.

Familien ble dessverre ofte en salderingspost

BRANSJEPRIS: Barry ble tildelt bransjeprisen under Spellemannprisen 2009 for lang og tro tjeneste innen norsk musikk. Barry ble også tildelt Jessheimprisen i 2002. Foto: Privat

Endringer i bransjen

Barry Matheson er i ferd med å runde av et langt og innholdsrikt arbeidsliv innen musikk. Han har ingen intensjoner om å sitte i et horn på veggen.

– Endringene i musikkbransjen er store, med strømming og andre mekanismer. Jeg tror ikke jeg – en mann på 75 år – skal være den som går i front og viser vei. Derfor avslutter jeg en del styreverv og tar steget tilbake. De få artistene jeg sitter igjen med kan jeg håndtere hjemmefra, eller på Tenerife hvor kona og jeg tilbringer en del tid. Jeg har ikke lenger kontor i Oslo.

Endringene i musikkbransjen er store, med strømming og andre mekanismer

Mathesons svanesang på den internasjonale arena er ikke av det beskjedne slaget.

Aktiv i Rotary

– Jeg er involvert i Rotary. Jeg har vært det siden 1987.

– Hvorfor?

– Jeg føler at Rotary kan utgjøre en forskjell for noen der ute. Dette er en organisasjon som samler inn ressurser blant medlemmene og bruker det på noe meningsfylt for andre, som for eksempel bekjempelse av polio.

Rotary kan utgjøre en forskjell for noen der ute

Barry har vært aktiv i Rotary siden slutten av 1980-tallet. Hans siste store prosjekt er å administrere 100-årsjubileet til Rotary i Atlanta i 2017.

BILL GATES OG BARRY: Barry har vært aktiv i Rotary siden slutten av 1980-tallet. Hans siste store prosjekt er å administrere 100-årsjubileet til Rotary i Atlanta i 2017. Det er ventet 45.000 delegater til konferansen. Her er Matheson i samtale med Microsofts grunnlegger Bill Gates på en konferanse i regi av Rotary International. Foto: Privat

– Ett stor prosjekt du har takket ja til er?

– The Rotary Foundation (en stiftelse, red. anm.) er 100 år i 2017. Jeg takket i den anledning ja til å være prosjektleder for en konferanse der 45.000 delegater er ventet å delta. Det blir det siste store prosjektet jeg takker ja til. Nå er det på tide å ta det med ro og prioritere kona mi; hun har forresten jubileum 1. oktober. Da er det 50 år siden hun begynte å jobbe for meg.

Det er 50 år siden kona mi begynte å jobbe for meg

Aktivt liv

Jessheim by vokser seg større dag for dag. Heisekranene er foreløpig byens «skyline», men det lille stedet som huset rundt 2.000 innbyggere i 1958 er spådd å bli en av landets 10 største byer innen 2030.

LØVENES KONGE: VG har omtalt Barry Matheson som løven i norsk musikkbransje. Mange (i hvert fall oss på Jessheim) husker Matheson slik han ser ut her. Jeg brukte ofte Tærud da jeg skulle ta offisielle bilder, sier Barry. Foto: Fotograf Tærud

Og i den største leiligheten i leilighetskomplekset Manesjen (!) i Jessheim sentrum, sitter Barry Matheson og skuer tilbake på et liv der han har stått i fremste linje hva norsk musikk gjelder.

Og da snakker vi om alt fra å arrangere konserter i norske forsamlingshus tidlig på 1960-tallet til å lede Nærings- og handelsdepartementets fagutvalt for kultureksport i perioden 1992 til 1997.

Et yrkesliv der Barry har stått i fremste linje

– Hvordan vil du sjøl oppsummere ditt profesjonelle livsverk?

– Jeg har aldri tatt meg tid til å vurdere min karriere i «etterpåklokskapens lys». Det får jeg overlate til andre. Jeg har hatt gleden av tilbakemeldinger som har varmet fra de artistene jeg har representert. Dette har på mange måter vært drivkraften i det jeg har gjort. Er det ting jeg kunne ha gjort annerledes? Sikkert, men slik er det vel med de fleste som har levd et aktivt liv.

Takk for turen, Barry!