Sjørøverfilosofi i tøft farvann

HELGEPULS/KOMMENTAR

Vi som har en tendens til å gå oss vill trenger veivisere. Et sjømerke å navigere etter var ordene til en erfaren sjømann som opplevde det meste til lands og til vanns. 

Henri var en hardbarket og rappkjeftet rakker som stakk til sjøs da han var 15, og som hadde en god del livsvisdom å øse av de gangene han valgte å prate om livet til sjøs.

Det er tre år siden Henri kastet loss og satte kursen over til den andre siden, og jeg lurer på hva han hadde sagt til det som skjer akkurat her og nå?

Jeg tror han hadde ristet litt på hodet, fyrt opp en rullings på størrelse med en velfødd laks, skjenket en kopp svart kaffe og sett på oss med et skeivt flir.

Han hadde nok fyrt opp en rullings på størrelse med en velfødd laks…

Ikke fordi han ville tatt lett på det viruset som herjer og skaper frykt og paniske tilstander, men fordi man tvinges til å er tenke logisk og klart når privatsfæren din er på noen få kvadratmeter og det som skiller deg fra resten av verden er en tynn lugardør, som Henning Kvitnes synger i en ganske fin sang.

Hva var viktigst til sjøs, spurte jeg Henri en gang vi kjørte bil ned til Østfold for å spille inn sanger på ei hytte.

Personlig hygiene og klart hode

Svaret kom uten å nøle: personlig hygiene og et klart hode.

Det var noe av det første den unge gutten på 15 år fikk beskjed om av de gamle uteseilerne, altså de sjøfolkene som var til sjøs i årevis uten å svinge innom fedrelandet. De som tok hyre på båt etter båt og ble der ute på det åpne havet, eller som beskrivelsen lyder på wikipedia:

“En uteseiler var en sjømann som av forskjellige grunner sjelden eller aldri vendte tilbake til sitt opprinnelige hjemland, og som vanligvis brukte svært kort tid på å bytte fra et hyreforhold til et nytt når muligheten for avmønstring var der. I bøker og diktning skildres han dels som en romantisk figur «med saltvann i blodet» og kurs for fjerne himmelstrøk – og dels som en tragisk person med problemer med å knytte seg inn i noen annen sosial sammenheng enn det litt løse fellesskapet som sjøen kunne by på, med ofte sterk festing under land.”

Henri var uteseiler

Henri var en uteseiler, og han kunne alle triksene som måtte til for å holde seg frisk ombord på ei skute. For der var det en globoid og til sengs som gjaldt hvis du blei febersjuk, og diare og den type styggedom måtte bare ikke forekomme.

Håndvask samt sørge for at du ikke blei smittet hvis det var noe som gikk. Og – som ordtaket lød blant de erfarne til sjøs – du dropper landlov i pakistanske havner. De havnene garanterte kun løs mave og trøbbel et mannskap ikke ville dra på seg. En og annen blåveis eller knivrisp var innafor, men du gikk ikke i land i pakistansk havn den gang.

Han var omtrentlig på mangt, men ikke håndvask

Gamle Henri var ganske omtrentlig og ikke så opptatt av tradisjoner og de rutinene vi skårungene på land bryr oss om.

Han spiste for eksempel ikke ribbe til jul. Jeg tror det har å gjøre med at det aldri ble servert god ribbe til sjøs. Og han hørte ikke på The Beatles; den gjengen var for soft og dandy for en mann som sverget til svarte jeans, Willie Nelson, Hank Williams og de andre countryartistene i kategorien “outlaw”. Og han kalte blå jeans for hippiebukser.

Hank Williams, ikke Beatles

Henri var med andre ord ganske så kategorisk i sin være- og levemåte. Som vi kanskje alle er på hvert vårt vis.

Men var det en ting Henri aldri slurvet med eller skoftet så var det håndvasken og det å aldri ha på seg bløte sokker.

Aldri bløte sokker

Gamle rutiner fra tida til sjøs, og sluntret du unna de to tingene så ble du garantert sjuk. Og det ble man bare ikke til sjøs.

Dessuten kjøpte Henri aldri mer enn han trengte på kort sikt, for det var sjelden plass til så veldig mye i lugaren hans.

Stort sett kjøpte han tobakk og kaffe, for det gikk stort sett i det. I tillegg til sterke verb fra skuffen utskjelling når vi jyplingene forsøkte å bruse med fjærene.

Renslighet, solidaritet og sterke gloser

Hva skulle til for å overleve til sjøs i mange år?

Renslighet, solidaritet og en lang rekke sterke gloser.

Eller som han uttrykte det: det er lov å drite seg ut, Larsen. Så lenge du vasker hendene dine etterpå!

Noe å tenke på her vi sitter og skjelver.

Vi savner deg, gamle sjøulk

Mandag er det tre år siden Henri døde.

Vi savner deg, din gamle rappkjeftede sjøulk.

God helg.