Humor er viktig i en så mørk tid som nå, sier tegner Egil Nyhus, her fotografert i Storgata høsten 2019.

Jessheimpatriot med genistrek

Av Elisabeth Østby

Koronaviruset og unntakstilstanden er skremmende. Nettopp derfor er det viktig med tull og tøys også. Humor letter på trykket. Så jeg tegner som før, sier Egil Nyhus til Jessheimpuls i mars 2020. 

Egil Nyhus er på mange måter allestedværende og aktuell med sin strek, og i 2020 står han bak utformingen av tre frimerker som Posten gir ut for å hedre tre markante norske forfattere: Kjell Aukrust, Jens Bjørneboe og Anne-Cath Vestly, som alle ville blitt 100 år i år. Frimerkene kommer for salg denne uka.

Les mer om frimerkene her: Posten gir ut forfatterfrimerker

Og les mer om Anne-Cath Vestly sin tid på Jessheim her:

Vi i Radioland

Genistreken Egil

Dette portrettintervjuet ble første gang publisert i Glimt fra Ullensaker i 2017. Men Egil Nyhus har siden den gang produsert tegninger til glede for oss på høyt nivå. Og vi trenger å lese om andre ting enn koronaviruset også. God fornøyelse.

Egil Nyhus nærmer seg 35-årsjubileum som Jessheim-beboer, og han har like lenge levert tegninger til Romerikes Blad. Den snodige mannen med barnlig og leken tilnærming til livet er et fyrverkeri av en personlighet, noe som gjenspeiles i tegningene hans.

 På en nydelig og varm sommerdag svinger jeg inn på gårdsplassen til Egil. Han bor midt i Jessheim sentrum, i et hus som minner litt om et eventyrhus, der frodig grønt og fargerike blomster pryder fasaden på huset.  

 – Her har vi altså bodd i nærmere 35 år, forteller Egil. Mer sentrumsnært enn dette går det ikke an å bo.  

 – Kom inn da, sier Egil og vinker meg inn døra. Selve inngangspartiet er kontoret hans, og her er det jammen ryddig.

– Det er jo gangen vår, smiler han, så det må se presentabelt ut. I vinduskarmen står det krukker på rad og rekke med fargeblyanter og maling, men Egil fargelegger nå helst på datamaskinen sin.  

ENGASJERT: Egil Nyhus har vært en engasjert borger siden han kom til Jessheim for nærmere 35 år siden. Her er han med i Raknehaugspelet. 

 Tidlig start 

Egil er født og oppvokst i Tønsberg. Som 16-åring gikk han til Vestfold Arbeiderblad og spurte om de trengte en tegner. Det gjorde de, og dermed startet Egil sin karriere som avistegner.
– Jeg har nok alltid vært flink til å tegne, innrømmer han, og jeg har alltid likt å tegne.

Som barn av 70-tallets politiske miljø og en oppvekst i en skikkelig arbeiderklassefamilie var det nok naturlig for meg å begynne som avistegner, sier Nyhus.

– Jeg leste mengder med tegneserier. Det kan du fortsatt se i tegningene mine. Den svarte konturen rundt alle figurer er der fortsatt, og det var typisk for tegneserier den gangen.  

 Elsket skolen 

– Skolen var min lekeplass, fortsetter han.

– Jeg har alltid likt meg på skolen. På videregående tok jeg alle realfagene for å kunne komme inn på det jeg ville etterpå. Akkurat da trodde jeg at universitetet skulle bli min neste lekeplass, helt til jeg søkte på kunst- og håndverksskolen i Oslo. Jeg kom inn, både jeg og tvillingbroren min, Svein.  

VANSKELIG: Hvem skal vi høre på i tider som dette? Informasjonsflyten er ekstrem når kriser som koronaviruset herjer. 

 Godt nok 

– Jeg tegnet for riktig, og fikk dermed for lite motstand. Min personlighet kan ha godt av å bli utfordret litt. Hvem vet, kanskje jeg kunne ha vært et helt annet sted. Hva har jeg egentlig gjort med talentet mitt, fortsetter han litt undrende. Jeg burde ha blitt mye flinkere. Jeg tror jeg er for mye sånn ”godt nok”-fyr.

– Ikke misforstå meg, fortsetter han.

– Jeg har hatt mange flotte år som avistegner. Men det er jo en interessant tanke. Hvor hadde jeg vært hvis forutsetningene hadde vært annerledes. ?

 Så smiler Egil og ler litt.

– Uff, jeg prater altfor mye, sier han.  

KARIKERT: Sånn kan temaet kommunesammenslåing mellom Ullensaker og Hurdal se ut når Egil Nyhus visualiserer den. 

 To menn og en tavle 

– Har du et ensomt yrke? 

– Ja, kanskje det er derfor jeg skravler så mye, ler han. Joda, Egil innrømmer at det blir mye alenetid, men ensom er han på ingen måte. Han har mange jern i ilden, og det er ikke bare på kontoret han jobber. Sammen med broren reiser han rundt til barneskoler i hele landet.

– Og Norge er et fantastisk land, legger han til. Hundrevis av skoler har fått besøk av Egil og Svein i regi av den kulturelle skolesekken. De holder tegneshow som nesten er som en teaterforestilling. To menn og en tavle heter det, og i 20 år har de to brødrene holdt forestillingen sammen.  

 – Til sammen er vi på tur cirka 10 uker i året, forteller han.

– Noen uker på våren og på høsten. Slik har jeg fått utløp for behovet for kontakten med andre. Jeg er ikke like opptatt av dette nå som før. Jeg hadde en periode over fem år der jeg hadde plass i et tegnefellesskap i Oslo. Det var lærerikt og trivelig, men helt ærlig, det var ikke særlig tidsbesparende. Nå trives jeg her i min lille hule, sammen med kona mi. 

ALEINE: Det er mange timer aleine ved tegnebordet. Det er kanskje derfor jeg skravler så mye når jeg treffer folk, sier Nyhus.

 Ekstreme Jessheim 

Jeg trives generelt godt her på Jessheim, fortsetter han.

– Helt ærlig så er jeg nesten overrasket over den Klondikeutviklingen vi ser her nå. Det er så ekstremt! Egil ønsker ikke for stor fortetting.

– Jeg som innbygger burde ha engasjert meg mer, innrømmer han.

– For jeg har meninger om dette. Det viktigste er at det blir levelig for innbyggerne. Gateplanet må fungere. Det spiller ingen rolle hvordan byggene ser ut oppover i etasjene.

– Vi er ikke der. Vi er på gata, og der må det være levelig, hyggelig, slik at en ønsker å tilbringe tid der. Mennesker liker hygge. Er det for stilig, kan det bli kaldt og et sted man går forbi.  

 Kill your darlings 

SELVPORTRETT: Egil Nyhus anno 2013. 

Egil elsker å formidle.

– Å få lov til å formidle et budskap gjennom en tegning er spennende, sier han. I avistegningene og karikaturene forenkler han så mye som mulig.

– Kill your darlings, sier han.

– Det er mitt beste råd. Ta bort unødvendig støy. En avistegning skal være som et utropstegn. Det skal være sterkt, et symbol. Tegningen skal fange leseren, som skal forstå meningen raskt, men det kan ligge flere lag under den første forståelsen, smiler han.   

 Den sterke tegningen 

STERKT: En tegning sier mer enn 1.000 ord, og Egil har håndtert mange sterke inntrykk med sin penn og strek opp gjennom årene. Ikke minst denne fra 2015.

En tegning er et språk, som alle forstår, uansett språk, uansett om du kan lese eller ikke. Derfor blir den sterk. I 2005 ble det rabalder da det ble sluppet karikaturer av Profeten Mohammed i den dansk avisen Jylland-Posten. I løpet av 2006 fant alvorlige voldshandlinger sted flere steder i verden, som reaksjon på disse karikaturene.

Aldri før har vi sett slike globale konsekvenser av noe som ble publisert i en nasjonal, nordisk avis.  

 – Det er helt utrolig å tenke på at av alle former for ytringer, skulle den bittelille sjangeren avistegning, stå som det viktigste symbolet for ytringsfrihet i en årrekke, sier Egil. Da det franske satiremagasinet Charlie Hebdo ble angrepet i 2015 og 12 personer ble skutt og drept i redaksjonslokalene, ble yrket livsfarlig – og livsviktig. Det skremte, men inspirerte enda mer!

Lise sydde gardiner

– Politiets sikkerhetstjeneste kontaktet oss i den perioden og avisa lurte på om jeg var utstyrt med alarm. Det er sprøtt da, smiler han. – Det endte med at kona sydde gardiner til meg.  

 Samme høst slo dødelig terror til på nytt i Paris. Målet nå var barer, konsertlokaler og sportsarenaer. Fokuset ble flyttet fra karikaturtegnerne til å gjelde hele det vestlige levesettet.

– Karikaturstriden viser hvor sterk en tegning er, mener Egil. 

Spennvidde 

Egil har stort spenn i sine tegninger. For 30 år siden da han startet i Romerikes blad, var Sesam stasjon det mest populære showet for barn. Egil illustrerte bøkene og laget i tillegg puslespill og T-skjorter.

I mer enn 20 år har han tegnet Kaptein Sabeltann og laget en mengde bøker sammen med opphavsmann Terje Formoe.

MØTTES: Egil Nyhus har tegnet Kaptein Sabeltann i 25 år. Gjensynsgleden var stor da Egil og Terje Formoe – Sabeltanns far – møttes i Kulturbanken for et par år siden. Foto: Øyvind Mo Larsen

– Egil er en fantastisk tegner med en umiskjennelig strek, sier Terje Formoe om mannen som gjennom 25 år har illustrert bøkene om Kaptein Sabeltann, den økonomiske og kommersielle suksessen om sjørøveren fra imaginære Kjuttaviga.

– Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det var forlaget som foreslo Egil Nyhus som illustratør den gangen for 25 år siden, sa Terje Formoe til Jessheimpuls da han møtte Egil Nyhus i Kulturbanken på Jessheim i 2018.

– Egil er en fantasifull tegner som jeg liker godt, sier Formoe.

– Fra politisk karikatur til Kaptein Sabeltann, joda det er et spenn der, ler Egil, som sier at humor er viktig i tider som de vi står plantet i nå. 

– Det er mye alvor nå, og nettopp derfor er det viktig med tull og tøys også. Humor letter på trykket, sier Egil.

Runder 40 år som avistegner