Nå må vi alle være brannmenn

HELGEPULS/KOMMENTAR

Vi har stått i stormen når det brenner rundt oss her i Ullensaker tidligere. Det handler om å slokke brannen med det utstyret vi har for hånden.

Akkurat når opplever vi at handlekraften – og kanskje motet – renner ut gjennom fingrene våre. Følelsen av at tilværelsen raser rundt oss er påtagelig, og det er ikke så rart.

Myndighetene snakker om den verste krisen for nasjonen siden krigen, og selv den opplevdes nesten mer oversiktlig enn det vi står plantet i nå – med hjertebank og røyk i øynene – ble vi nylig fortalt av motstandsmann og hedersmann Kåre Syltevik.

Syltevik ber oss puste med maven

Vi må komme oss opp og fram med de hjelpemidlene vi har. Sånn som gruvearbeiderne i Sulitjelma kom seg på jobb i gamle dager.

PÅ JOBB: Slik pendlet de til jobb i tidligere tider. Dette er fra gruvesamfunnet Sulitjelma en gang etter krigen. Foto: Privat

Hjertebank og røyk i øynene

Det handler om å ta i bruk alle midler når vi slokker branner, og vi finner følgende i bygdeboka for Ullensaker (bind 4) når vi først er inne på brannslokking og krigen:

De barskeste blant oss

Før krigen var det ikke noe organisert brannvesen i Ullensaker. Det ble stiftet først i 1943, og det ble etter hvert brannmannskaper på Jessheim og Kløfta – med henholdsvis 55 og 30 mann disponible. Blant de aller barskeste blant oss. Alle gutter ville være brannmann, og alle jentene ville gifte seg med en brannmann – og omvendt, selvsagt, nå som Pride får mer og mer aksept og forståelse der ute.

Stolthet til oppunder hjelmen

Stolthet hadde brannfolkene til fulle, da som nå. Det hersker det absolutt ingen tvil om. Selv om det under krigen var så som så med utstyret…

“Materiellet som kunne skaffes under krigen var ikke det aller beste. Brannslangene viste seg å ha en rekke lekkasjer etter å ha vært brukt til øvelser bare tre ganger. Det var krisevarer, som alt annet, så det var lite å gjøre med. Når det ikke fantes bedre slanger å få tak i, måtte de få bestille to dusin lekkasjestoppere, heter det en bestilling høsten 1943.

Slangene lakk

Brannvesenet hadde ikke biler før på 50-tallet – og det er her vi løfter blikket til vår tid når deg gjelder å gjøre det beste ut av koronasituasjonen:

1963: Brannvesenet på Jessheim fikk bil i 1964. En Bedford.

En gang det oppsto brann i en tysk lastebil ved Nybakk, og brannvesenet ble varslet. Etter lang tids venting fikk tyskerne se at det kom syklende noen menn med bøtter skranglende på bagasjebrettet.

– Kløfta brannvesen til tjeneste, sa den første syklisten som ankom…

En annen historie – og her snakker vi kanskje om oppførsel og det å følge regler og anmodninger fra sentrale myndigheter nå i 2020 – forteller at det ble meldt om brann på Lindeberg. Brannmannskapene på Kløfta møtte til tjeneste på Kløfta stasjon, utstyrt med sprøyter og bøtter. Der sto de og ventet på toget – etter først å ha løst billett.

Løste billett og rykket ut til brann

Moralen kan muligens være at vi nå må forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen her vi står i forvirringens tid. Vi må utstyre oss med bøtter og sprøyter og bidra til brannslokking der det er mulig.

Vi legger avslutningsvis til at Jessheim fikk brannstasjon i Gardermovegen i 1953 og Kløfta brannstasjon ble tatt i bruk i 1963.

BRANNSTASJONEN: Mange husker Jessheim brannstasjon i Gardemoveien. Den ble etablert i 1978. Foto: Digitalt museum

Ullensaker fikk fast brannkorps i 1978, med 16 mannskaper og befal i faste stillinger. Brannstasjonen ligger i dag på industrifeltet på Jessheim.

La oss alle være brannmann på vår egen måte.

Av kjærlighet til stedet vårt

Av kjærlighet til stedet vår og alle dem som kjemper for å holde hodet over vann.

Vi går ikke ned frivillig.

Nei, pokker heller!

God helg.