Åpen for alle
Nytt fjes på den lokale musikkfronten
Et relativt ferskt fjes på den lokale musikkfronten gir ut ny musikk. Og på et småbruk på Algarheim skal Lars Kolberg dyrke både nærhet til natur og musikk. I dag slipper han to sanger.
Lars Kolberg er musikalsk innflytter til Ullensaker, og i anledning 50-årsdagen gir han ut to nye sanger og en slags oppvekst-novelle. Jessheimpuls prøver seg på et godt gammeldags revolverintervju med mannen som besitter en av de større mustasjene i distriktet.
– Ullsokning nå, hvordan gikk det til?
– Jeg lurer på om det er røttene som har dratt hardere og hardere i meg. Jeg hadde barndommen i midt ut på jordet i Snertingdal. Etter mange år i Oslo, så ble det plutselig nok. Jeg begynte å kikke i 45 minutters radius rundt Oslo for cirka et år siden. Da jeg kjørte opp innkjørselen der jeg bor nå noen dager før det skulle være visning i vår, visste jeg med en gang at her må jeg bo! Så skader det heller ikke at oldemoren min kom fra Jødal og at oldefaren min har utsmykket Furuseth kirke (bildet).
– Din tilnærming til låtskriving?
– Jeg begynte ganske seint med låtskriving. Jeg ble 35 før jeg klarte å sette to ord etter hverandre. Jeg skriver bare på intuisjon. Når det dukker opp en tekstlinje eller et uttrykk i hue, så vet jeg at det blir en låt hvis linja kommer med en melodi. Da er det bare å vente til den blir ferdig. Sangen Det lønner seg ikke å reparere ble til på den måten, i bil langs Mjøsa på Toten-sida. Det kan også være en melodi som ligger på vent. «Gutta» har jeg hatt i mange år og prøvd med ulike tekster. Gutta fikk mange vers, og jeg strøk de dårligste til jeg ikke kunne stryke mer.
– Musikalske inspirasjonskilder?
– Jeg har hørt mye på Country og Honky-Tonk de siste 10-15 åra. Jeg blir alltid glad av å sette på Buck Owens. Så har jeg hørt mye på norsk musikk også, både Vazelina, Øystein Sunde og delillos har blitt spilt hyppig hos meg oppigjennom. Også Dylan da. Kommer ikke utenom Dylan. Jeg har hatt perioder i livet hvor jeg kun har hørt på Dylan. Jeg kunne høre hele John Wesley Harding skiva 4-5 ganger etter hverandre.
– Aktiv på live-fronten?
– Jeg spilte mye frem til Corona, både solo og med backingbandet Bandittene. Etter Corona har det vært roligere. Jeg har drevet litt med et annet band i blant. Nå spiller jeg litt her og der. Såkalte «singer-songwriter-greier» og litt eventer. Jeg har en ambisjon om å dra til på live-scenen fremover. Håper å børste støv av bandet også!
– Novelle? Skal du gi den ut på noen måte?
– Novelle er kanskje litt ambisiøst ord å bruke. Alt som står i Gutta er sant. Jeg skriver kun tekst til musikk, så dette er min måte å skrive oppvekstnovelle på. Det var ganske røffe forhold på Hasle, Oslo Øst seint på 80-tallet. Sett tilbake var det jo likevel en uskyldig tid, med trimma mopeder, smugrøyking og litt tjuvkjøring med bil. Jeg har i blant tenkt at kun små tilfeldigheter kunne dratt livet mitt i en veldig annen retning, og hva skjedde egentlig med de andre?
– Ditt inntrykk av Jessheim og Ullensaker så langt?
– Jeg føler at jeg har kommet hjem. Ferdig snakka.
Og to nye sanger er nå ute, på selveste 50-årsdagen til Kolberg.