Evig lagarbeid

HELGEPULS/KOMMENTAR

Det eneste vi kan være sikre på her i livet er at noen hjelper oss inn i det – og ut av det. Hvordan vi rigger oss til i mellomtiden er egentlig opp til oss sjøl.

Det gamle fotografiet fra Karibakken tidlig på 1970-tallet er egentlig veldig beskrivende for et rikt liv. Den er heldig som har rigget seg slik at det er hjelp og støtte å få i situasjoner du ikke helt har kontroll på sjøl.

Og for noen av oss er det mange av de situasjonene, ikke minst når det kommer til praktiske gjøremål.

Humper og går

Det humper og går, av og til på første klasse, nå og da på et bananskall – men absolutt hele tiden med et støtteapparat i ryggen.

Ting kommer ikke på besøk

Ting kommer ikke på besøk, har moren min alltid sagt. Hun har i snart 85 år investert i venner, nettverk og livsglede. Og hun foretrekker latter framfor kaffe latte. Det handler om akkurat det. Å investere i folk.

Vi ser av fotografiet at hun aldri investerte i briller, frisørkurs eller vater. For det finnes ingen fotografier der avkom ganger tre har rett lugg.

Pride anno 70-tallet

I Karibakken – og helt sikkert i boligområdene Tungen, Brinken, Myrtangen, Gjestadhagan og Kverndalen – trengte vi ingen parade for feire skeive dager.

Det holdt å gå med luggen synlig for vår del. Det ble ikke skeivere enn den luggen.

Om vi følte stolthet (pride)? Vi gjorde egentlig ikke det, men det ble sjelden eller aldri brukt penger på frisør. Hun med saksen påberopte seg full kontroll og god nok kompetanse på det feltet…

Nok om det.

Vi trengte ingen parade for skeive dager

Dette handler ikke om skeive dager i Karibakken. Det handler om hvordan vi rigger oss til i vår egen tilværelse. Livet er en form for lagarbeid, og det handler hele veien om å sette sammen det beste laget, uansett hva det laget skal utføre. Det være seg en familie, et band, en organisasjon, et politisk parti eller en liten by.

KK og Tara-snakk

Ok, så er dette floskler og litt sånn som spaltistene i Tara og KK skriver – at gutte- og jenteturene er balsam for sjelen, at chi-te er godt for det indre ekornet som bor i oss og trenger sunn næring og at tørket hamsteravføring på grøt med korn fra Peru er det som skal til for å kurere redselen for ensomhet.

Mat til ditt indre ekorn

Det er mulig at dette stemmer (vi vet jo at det ikke stemmer), men livet handler også om å bygge sin egen olabil og finne en bakke å sette utfor.

I dag må du bruke hjelm. På 70-tallet droppet vi den. Og det handler om å ha en storebror som kunne håndtere en skiftenøkkel og en lillebror som du kunne tøffe deg litt for.

En lillebror å tøffe seg for

Når du tøffer deg så går du litt lenger ut på planken enn du ellers ville ha gjort. Så småbrødre og -søstre er viktige å ha. Ikke minst fordi du da har noen å forsvare og stå opp for.

Ullensaker 2023

I det store bildet, så er det akkurat dette Ullensaker kommune driver og rigger seg til for å oppnå. I 2023 er familienettverk skjørere og mer fragmentert enn det var tidligere.

Urealistiske forventninger?

Mange er ensomme og uten nettverk på et fremmed sted. Og så har folk kanskje urealistiske forventninger til hvordan livet deres skal være og hva omgivelsene skal bidra med – uten at de bidrar all verden sjøl, muligens.

For oss handlet det om å hekte seg på en sykkel eller – aller helst – en bil som trakk olabilen vår opp bakken. Og så drømte vi om å gå til frisøren – om enn bare en gang i livet.

Bygg Ola-bil

Og så vet vi at ting ikke kommer på besøk. Det er det folk som gjør.

Bygg en olabil, mat ditt indre ekorn med litt humor, dra på besøk til folk.

Rist løs og senk skuldrene.

Det står bare om livet.

God helg.