Abonnenter
Arnardo tilbake på hjemmebane
Cirkus Arnardo returnerer i år igjen til stedet de har dype røtter. Jessheim var i mange år hjemmebane for den snart 75 år gamle institusjonen. Det er ikke uten grunn at Ullensaker er blitt omtalt som sirkusbygda.
VITALT SIRKUS: Are Arnardo er tredje generasjon sirkusdirektør i famlien Arnardo. Nå venter 12 dager i Ullensaker og Jessheim, stedet der han vokste opp.
Hele 12 dager blir Sirkus Arnardo å finne i vår by – denne gang i nærheten av Jessheim stadion på Gystadmarka – og Are Arnardo er direktøren som holder sirkuset på veien fra midten av mars til slutten av september.
Link til billetter finner du ved å TRYKKE HER. Første forestilling i er i morgen, altså onsdag 2. august.
Fjerde generasjon
Fjerde generasjon Arnardo er representert i manesjen når Shannon Falco Arnardo (20) – landets ferskeste sirkusartist – skal opptre alene foran publikum i sin far Are sin hjemby.
Are Arnardo er som nevnt født og oppvokst på Jessheim, og Cirkus Arnardo hadde tidligere også base i Ullensaker med vinterkvarter på Gardermoen.
Se filmsnutt fra årets forestilling:
Så den nære tilknytningen til kommunen er åpenbar for den tradisjonsrike sirkusfamilien, og da spesielt for «Gystad-gutt» Are som nå kan se frem til to uker på «hjemmebane».
Les mer om sirkusets historie i Ullensaker og Jessheim lenger ned i denne teksten.
FJERDE GENERASJON: Shannon Falco Arnardo er fjerde generasjon Arnardo i manesjen til det tradisjonsrike sirkuset med dype røtter i Ullensaker og Jessheim.
Are Arnardo (52) føler vekten av familienavnet på sine skuldre når han nå legger ut på veien med sirkuset som har holdt på kontinuerlig i 70 år.
Det er klart jeg kjenner på ansvaret, sier 42-åringen som er tredje generasjon sirkusdirektør.
Jessheimpuls snakket med ham da sirkuset gjestet Jessheim i 2019 for å markere at sirkuset hadde vært 100 på veien. Arne Arnardo debuterte som direktør for eget sirkus i 1949.
Are Arnardo er styreleder i Norsk Cirkus- og Tivolieierforening, og ble i tillegg nylig valgt til visepresident i det prestisjetunge ESU – European Showmen’s Union, som ivaretar cirkus- og tivolinæringen i Europa.
Her følger teksten fra jubileumsåret:
I går (2019, red.anm.) var han tilbake på Jessheim, stedet han med størst tyngde omtaler som hjemme.
Ullensaker er også blitt kalt sirkusbygda fordi Arne Arnardo en periode bodde i kommunen samt at sirkusdirektør Karl Norbeck også var fra Ullensaker.
LES: Karl Norbeck i Norsk biografisk leksikon
ALENE VED RORET: Are Arnardo er tredje generasjon sirkusdirektør, og under jubileumsturneen er han alene om ansvaret.
– Jeg bor ikke her nå, men jeg hadde hele oppveksten min i Ullensaker, nærmere bestemt på Ekornrud. Jeg gikk på skole her og har fortsatt venner som bor her, sier Arnardo til Jessheimpuls noen timer før forestillingen tar til på grusbanen ved Nordby ungdomsskole. Og det er ikke et lite apparat som er på veien denne sesongen heller.
- 31 lastebiler med tilhenger
- 77 arbeidere
- 195 forestillinger
– Jeg har vokst opp med sirkuset og var med faren min og bestefaren min helt fra tidlig på 1980-tallet. Jeg dro hjem da skolen begynte, men det har egentlig vært sirkuslivet for min del hele veien.
Magien i manesjen
KARISMATISK: Arne Arnardo startet sirkuset sitt i 1949. Han døde 82 år gammel i 1995. Mange ullsokninger husker den karismatiske mannen fra tiden han bodde i kommunen. Foto: John Granly
– Sirkus har for mange noe magisk ved seg. Merker du forventningene når dere ruller inn i en by eller et tettsted?
– Magien i manesjen er alltid der, men som omreisende sirkus kjenner man på utfordringen når nyvinninger kommer – som da TV kom, da internett kom og nå sosiale medier. Det heter seg jo at ungene nektet å komme inn når kvelden kom før i tiden. Nå er det nesten litt sånn at ungene nekter å komme ut og at de lever livene sine innendørs og via mobilen, sier Arnardo.
– Vi har godt besøk på forestillingene og vi har dårligere dager, sånn har det alltid vært, sier 48-åringen som utdannet seg på BI med tanke på å drive sirkuset videre når hans far Arild tok steget til siden.
Første gang alene
TRE GENERASJONER: Det var en periode tre generasjoner Arnardo som reiste rundt sammen. Arne (t.v.), sønnen Arild (t.h.) og Are Arnardo. Foto: John Granly
– I år er første sesongen jeg driver sirkuset alene, og det er jo litt spesielt siden det er 70-årsjubileum for Cirkus Arnardo, sier Are.
– Vi åpnet sesongen i Kongsvinger 29. april, på nøyaktig samme dag og i samme by som bestefaren min hadde sin aller første forestilling i 1949.
BLI MED: Bli med inn i teltet og få en smak av sirkus.
Sirkustradisjonen og båndene mellom Ullensaker og sirkus er som nevnt uløselig knyttet til hverandre; Karl Norbeck var sirkusdirektør, og Arne Arne Arnardo hadde i mange år tilhold i Ullensaker – blant annet på Kløfta, Jessheim og Gardermoen. Mange husker inngangsdøren på huset til Arne Arnardo på Gardermoen.
HISTORIE: Dette er grinder som har vært med sirkuset i nær sagt alle år.
To dørhåndtak
– Hvorfor var det to dørhåndtak, ett på hver side av døren?
– Det var gimmick, smiler Are, som er opptatt av å ta vare på den familie- og sirkushistorien han selv er en del av.
– Når vi er på veien i sirkussesongen, så møter jeg mange eldre mennesker som har møtt bestefaren min. Og det møtet har gjort inntrykk på dem.
– Jeg synes det er interessant å møte disse menneskene, og for meg er det viktig å dokumentere den historien jeg bygger videre på, sier Are, som ble veldig glad for møtet Günter Steinhauer, den tyskfødte ullsokningen (nå bosatt i Eidsvoll) som har samlet på plakater, avisutklipp og annet materiale som omhandler sirkuset til Arnardo.
Samleren Günter
SAMLER: Günter Steinhauer og Gunnar Horverak overrakte plakater og avisutklipp som Günter har samlet gjennom et langt liv med interesse for sirkus. Kulturhistorie, sier Gunnar Horverak (t.h.).
– Hvorfor denne interessen, Günter?
– Min far var veldig interessert i sirkus, og jeg samlet på utklipp og annet som jeg sendte hjem til ham i Tyskland, sier Steinhauer, som selv møtte Arne Arnardo ved flere anledninger.
– En meget hyggelig og sosial mann. Rett og slett en kjempefyr, sier Günter, som sammen med vårt lokalhistoriske orakel Gunnar Horverak overrakte plakater, postkort og sirkusprogrammer og annet snadder til Are Arnardo noen timer før forestillingen på Jessheim onsdag.
– Jeg setter stor pris på dette, og de gamle plakatene var jo håndlagde og kunst, sier Are.
HISTORIE: Jeg er opptatt av å dokumentere familiens sirkushistorie, så dette er en interessant og viktig gave å få, sier Are Arnardo (t.h.) om det han fikk av Günter Steinhauer (t.v.).
Kulturbærer
– Hvordan ivaretar du familiens sirkushistorie?
– Bestefar og faren min har alltid tatt vare på dokumenter og annet. Jeg har flere containere med materiale hjemme, og når vi ikke er i sesong bruker jeg mye tid der for å grave meg tilbake i sirkushistorien vår. Bestefar informerte jo Dagbladet om det meste av det han gjorde, og arkivet til Dagbladet har jeg hentet ut mye informasjon som jeg har tatt vare på – og en del har jeg publisert på sosiale medier.
1949: Slik så det ut da Arne Arnardo slo opp sirkusteltet sitt i 1949. Her på Youngstorget i Oslo. Foto: Cirkus Arnardo
Gunnar Horverak var i sin tid involvert i en Arnardo-utstilling i Ullensaker, og da møtte han Arne Arnardo – et møte han aldri glemmer.
– Jeg var også til stede under en sirkusforestilling, og Arne Arnardo ba meg komme ut og stille meg midt i manesjen sammen med ham etter endt forestilling. Da sto jeg der og så hvordan hele sirkuset ble rigget ned på ekstremt kort tid. Det er noe av det mest spektakulære jeg noen gang har opplevd, sier Horverak.
GAMMEL VOGN: Sirkusvognen i bakgrunnen ble brukt av Arne Arnardo i sin tid. Avrundingen av taket har å gjøre med at vognene i sin tid ble fraktet med tog, sier Are Arnardo.
Eneste på veien
– Rekorden når det kommer til å pakke sammen er på 36 minutter. Bestefar hadde visst lovet alle restaurantbesøk hvis de klarte å bli ferdige i tide. I dag rigger vi ned på halvannen time, sier Are.
– Det er kun dere som er på veien med sirkus nå i 2019?
– Agora har også noe reisevirksomhet, men ellers er vi de eneste. Det er nesten ikke til å tro at vi har reist rundt på denne måten i 70. Vi har aldri mottatt en krone i offentlig støtte på noen måte, og dette er jo skikkelig motstrøms alt annet der ute, sier Are Arnardo.
Dagbladets Fredrik Wandrup har skrevet om 70-årsjubilanten Sirkus Arnardo:
Du kommer ikke lenger vekk fra den digitale samtida
Analog kunst
DENNE?: Kanskje dette er den siste vognen som er med på veien i 2019. Arne Arnardo bygger ny vogn på Kløfta i 1958. Foto: Cirkus Arnardo
– Hva er det som gjør at folk tar turen når sirkuset kommer til et sted, Are?
– Det er noe med atmosfæren i sirkusteltet; artistene skaper følelser og kommuniserer med publikum, og de utfører ekstreme nummer. Det er noe med møtet mellom publikum og de som opptrer. Dette har ikke forandret seg i løpet av 70 år. Det største forandringene i vår bransje er alt utenfor manesjen. Magien i teltet er fortsatt levende. Og det teltet vi reiser rundt med nå er ikke veldig ulikt det bestefar reiste rundt med.
– Hvor mange seter?
– Det er plass til 900 personer.
– Fortsatt orkester?
– Ja, vi reiser med musikere. Musikken skaper atmosfære den også.
POPULÆRT: Sirkus trekker fortsatt folk, og det er Are Arnardo og hans mannskap glade for. Slik så det ut på Jessheim onsdag.
