Vi knyttet bånd på dypt vann

HELGEPULS/KOMMENTAR

I 2023 er møteplasser og det å knytte bånd med andre mennesker og kulturer populære temaer. På 70-tallet håndterte vi begge deler i bassenget til familien Thune. 

Ei lita nybygger-grend der vi vasset i jevnaldrende som likte å henge sammen, var gull verdt som et lim og felles referanse i voksen aldre.

Samholdet var sterkt, selv om jeg mistenker Bønna for alltid å gi meg den dykkermasken som slapp inn vann da vi kastet oss ut på dypet i bassenget til Thune.

Dette til tross for at noen foretrakk speideren, andre foretrakk å leke med plastsoldater der tyskerne som oftest vant, noen spilte gitar, et par trakk til friidretten, noen drev med judo og en og annen satt stort sett på rommet sitt uten å få så mye sol i kjakene. Gutter og jenter i skjønn forening.

Heldige

Vi var forunderlig heldige, og vi satte pris på at folk var forskjellige i den vesle grenda vår.

Det var faktisk helt topp, for mangfoldet ga læring til småtasser som var nysgjerrige på livet og interessert i å finne ut av ting vi ikke visste noe om.

Speiderferdighetene kom for eksempel til nytte hvis noen ble tatt til fange og bundet fast til gjerdet i krattet ved gulrotåkeren til Babben.

Øyvind Raad

Om det ikke var båtsmannsknop, så sleit i hvert fall Raad’ern og vi andre som satt til soning med å komme løs fra fengselet der vi satt bundet med fersk bark fra seljetrær.

Jeg tror det var seljetrær, i hvert fall. Og så mener jeg det var myggår den gangen vi glemte å løslate Raad’ern før vi ble ropt hjem til kveldsmat?

Både vi og myggen stakk, i hvert fall.

Marsjmerket

Vi som var helt unge tok også marsjmerket rundt på boligfeltet mens vi trillet syklene til dem som var noe eldre. Vi små spurte pent om vi kunne få lov til å trille syklene deres rundt på feltet, for alle Apachene hadde speedometer med turteller. Og det handlet om å ha flest kilometer på turtelleren for den gjengen ved huskene.

Så Ove Dønnum og jeg gikk joggeskoene av oss. Runde på runde i Karisvingen. Og gjengen på huskene ropte oppmuntrende heia-rop til oss i det vi passerte.

Barnearbeid?

Det kan du godt si, men gevinsten var at vi fikk henge med dem, lære av dem, være som dem og gå gradene i hierarkiet der ute.

Jeg ser også på det at vi fikk prøve mopeden til de eldre som en slags betaling eller belønning for gnagsårene vi gikk på oss med syklene deres.

Dessuten fikk jeg sitte på med Bønna på fotballtrening da vi spilte sammen på A-laget til Ull/Kisa.

Den hvite Pelè

Fotballbanen var også et sted vi ofte samlet oss. Der var også de eldre rause i inkluderingen av oss små. Ferdighetene våre varierte, selvsagt. Det samme gjorde fottøyet og draktene. Men alle fikk være med. Ingen brydde seg om hva slags fotballsko de andre hadde.

Det var ikke forskjell på Atle og Ove i så måte, selv om Ove trikset 1.000 og Atle helst ikke trikset i det hele tatt. Men det var Atle som fikk tilnavnet Den hvite Pelè.

Evig skodde

I bassenget til Thune var det Syden-stemning rett som det var. Det var der flere av oss tok de første svømmetakene, og det var der flere av oss begynte å få nedsatt syn.

Hvis du legger merke til pjokken med dykkermaske til høyre i bildet, så ser du at det var evig skodde da Bronstein bedrev snorkling i eget klorvann. Men for en raushet å slippe til alle kidsa på feltet i bassenget.

Vi var heldige, og vi opplever et visst samhold den dag i dag.

Samhold

Det morsomme er at jeg fikk høre at det er lignende samhold i flere av de gamle boområdene på Jessheim i dag. Folk blir sammensveiset, folk har de samme referansene og folk blir kjent med hverandre.

Det er dette – i et forsøk på å sette dette inn i en større sammenheng – vi må fortsette å jobbe med på Jessheim i dag.

Knytte bånd

I Karibakken og Karisvingen kom folk fra mange andre steder for å bygge et hjem.

Der blei vi til en stamme, og vi som vokste opp der – på samme måte som folk i andre boligområder – knyttet bånd som i hvert fall jeg opplever at er der i dag.

Så får jeg heller forsøke å glemme at jeg alltid fikk dykkermasken som tok inn vann. Det var sikkert læring i det også.

Heia Jessheim.

God helg.