Sidemannen alle vil spille med

Knut Erik «Knukken» Paulsen (51) er den stillfarne gitaristen alle de gode gjerne vil ha ved sin side. Til helgen står han på scenen i Kulturbanken med Palle Krüger.

Palle Krüger er svensken som alltid har vært i Norge, og han er musikeren som til alle tider har hatt en link inn i musikkmiljøet på Jessheim. Da tenker vi først og fremst på samarbeidet med Helge Hovland og Egil Stemkens i bandet Radionettes midt på 1990-tallet. Det bandet gjorde seg bemerket med to utgivelser før det hele var slutt og medlemmene gikk hver til sitt prosjekt.

Det er soloprosjektet til Palle Krüger – trommeslager i Young Neils og involvert i Gud vet hvor mange albumutgivelser med andre – som kommer til Jessheim fredag kveld. Og da er Jessheims gitarhelt «Knukken» Paulsen svært så toneangivende i det han foretar seg.

Barg og Storsve

– Hvordan begynte du å spille gitar?

– Jeg vokste opp i Holter, og musikkmiljøet var jo ikke det aller største der ute. Men jeg gikk i klasse med Petter Barg, som allerede tidlig var en veldig god bassist. Han maste på meg om å spille gitar, og jeg testet ut litt i øvingslokalet deres, sier Paulsen til Jessheimpuls.

– Musikkinteressen har jo alltid vært der. Jeg hadde 10 år eldre brødre, og de introduserte meg tidlig for Deep Purple og Black Sabbath. Men det var Barg – og de få gitartimene jeg tok hos Vegar Storsve – som fikk meg skikkelig i gang.

DEDIKERT: Knut Erik Paulsen er dedikert og distikt i gitarspillingen sin, er tilbakemeldingene fra folk som har spilt med ham opp gjennom årene. 

Storbandet

Storbandet på Jessheim ble også for «Knukken» en katalysator inn i det å spille i band med andre. Der møtte han likesinnede og jevnaldrende; Roger Rønning, Martin Windstad, Brian Tierney, Martin Revheim og en haug andre musikkinteresserte.

– Hva var det første rockebandet du spilte i?

– Jeg er ganske dårlig til å huske sånne ting, men jeg veit at det var den tidens tungrock som kokte i blodet på den tiden – Stage Dolls og den type band.

Petter Baarli-skryt

SKRYTER: Boogiemester Petter Baarli i Backstreet Girls digger å spille med kompisen Knut Erik Paulsen. Foto: Privat

– Men jeg husker veldig godt at det skjedde noe da jeg så Petter Baarli og hans band Riff Raff på Idretten på Jessheim i 1981. Det var da rocken traff meg med full styrke, og siden den gang har Petter Baarli og etter hvert Backstreet Girls vært et av mine desiderte favorittband!

Backstreet Girls er en bastion og et festningsverk i norsk rock. Og hærfører Petter Baarli har de senere år blitt en god venn av Knut Erik Paulsen.

– Han spiller på den kommende soloutgivelse min, og han spilte i bandet mitt da jeg var ute og holdt solokonserter i kjølvannet av den første soloutgivelse min, sier Baarli.

– Hva er det med «Knukken» som gjør at du liker å spille med ham?

– Han er dritgod gitarist og en bra mann, kommer det kontant.

– Hvis du skal utdype litt, Petter?

– Han er en stødig og presis rytmegitarist, og det er veldig vanskelig å spille tøff rytmegitar; «Knukken» er en kombinasjon av Keith Richards og Malcolm Young i spillestilen sin, og det er veldig deilig for meg å ha en stødig fyr å lene meg på når vi spiller sammen. I Backstreet Girls er jeg eneste gitarist, og det er så deilig å høre de reine og kule akkordene han får ut av gitaren sin.

– Dessuten veit jeg at Knut Erik gikk en mil på vinteren for å se Riff Raff spille på Frogner, så den fyren har rock i blodet!

RIFFJEGERE: Knut Erik er en varm person som jeg liker å omgås på fritiden også, sier Petter Baarli. Her er de to avbildet på rypejakt. Foto: Privat

Selv har Paulsen bare gode ting å si om sin mer meritterte blodsbror med seks strenger.

– Baarli har vært en berikelse å bli kjent med. Jeg ble kjent med ham da han kom og spilte på en fest jeg hadde her hjemme. Vi fant tonen, og etter hvert er vi blitt gode venner, sier Paulsen.

– Du har alltid vært såkalt «sidekick» i band du har spilt i?

– Ja, det har egentlig blitt sånn. Jeg trives med å spille med andre, og jeg har ikke skrevet eget materiale. Jeg har mange riff, men få melodier. Kanskje en dag.

Mer skryt

LOVORD: Egil Stemkens spiller bass i Hellbillies til daglig, og han har bare rosende ord å komme med når det kommer til beskrivelsen av gitarist og kompis Knut Erik Paulsen. Foto: Øyvind Mo Larsen

Apropos å krysse spor, så har nåværende bassist i Hellbillies Egil Stemkens mye bra å si om Knut Erik Paulsen. De to har hengt sammen, spilt sammen og lært musikk av hverandre i det som har dratt seg over en periode på 30 år.

Vi har spurt Stemkens om ridder Paulsens kvaliteter:

– Jeg har spilt med «Knukken» i flere settinger, først og fremst i Popgun, men også i nysirkusensemblet CirkusKhaOom, og bandet bandet Oil City Slickers. Etter drøyt 30 år er han fortsatt en av mine beste venner, sier Stemkens, som i disse dager er på landeveien med Hellbillies.

– Uslepen diamant

– Noen sliter med å si “Knukken”, jeg sliter med å si Knut-Erik. Som musiker er han en uslepen diamant av en gitarist. Han har ei høyrehånd som er helt sinnsykt bra! Og du kødder Ikke med den tonen hans!

– Hvordan utmerker han seg?

– Soundet hans er  som en blanding av et godstog i fullt driv, Mike Tyson i toppform og et eller annet udefinert og veldig sexy på en og samme tid. Han er dedikert, dønn seriøs og alltid til å stole på.

– Om det er noe å plukke på med fyren, så må det være at jeg synes han burde bruke mindre tid på å fylle flydrivstoff og mer tid på gitar, sier Stemkens etterfulgt av en liten latter.

– Men når du får familie og barn så er det et respektabelt valg å sette seg seg litt til side og brette opp ermene. Fyrer som er hel ved – sånne som «Knukken» – gjør det.

TUNGROCKER: Den tunge rocken lå nær hjertet på 80-tallet, noe frisyren bærer preg av. Dette bildet er tatt da «Knukken» spilte i Jack Daniels & The Buddy Weiser Band tidlig på 90-tallet. Foto: Rune Stangeland

Energi

– Hva er det med rock som fascinerer så mye, Knut Erik?

– Det er en form for utagering. Du får energi og blir kvitt energi du ikke trenger å spare på. Du får blåst ut litt, for å si det sånn.

– Jessheim som musikksted?

– Det var en del band på Jessheim da vi startet opp med øvinger på den gamle rockeklubben, og så var det en del band og musikere her på 80-tallet; Frode Larsen og Rune Stangeland holdt det gående, og etter hvert kom det andre band til.

Jammen på Fjøsloftet og senere Garasjen var også noe som satte preg på mange musikerspirer på Jessheim. Knut Erik var en del av Garasjebandet – altså husbandet som sto for jammen – sammen med Kim Therkildsen, Espen Moen, Frode Larsen og Helge Hovland.

– Det var der jeg ble introdusert for fullt for The Rolling Stones, sier Paulsen.

Kulturbanken fredag

FREDAG: Knut Erik Paulsen står på scenen med Palle Krüger i Kulturbanken fredag kveld. 

Og i morgen kveld – altså fredag – kan folk få oppleve en av Jessheims beste gitarister live sammen med Palle Krüger. Et kompetent band står klart til å fylle Kulturbanken med energi, riff, akkorder og melodier som forhåpentlig vil fenge og tenne publikum.

– Jeg veit at det er en del folk som kommer, men det hadde vært stas å spille for så mange som mulig, sier gitarist Paulsen sedvanlig beskjedent.

Oppfordringen må være: har du ingen store planer fredag kveld, så kan det være et alternativ å se «Knukken» Paulsen og hans gitar i Kulturbanken. Du vil ikke angre.

Bare spør alle dem som har spilt med ham.

Billett HER