Lyset fra hjembyer

SOMMERPULS

Mye av fascinasjonen ved å kjøre i timesvis på amerikanske highwayer handlet om å se lyset fra byer der framme. Helt til du forstår at den viktigste byen er den du er fra.

«Du har dem som kjenner forventningene og lettelse stige når lysene fra byer blir synlige i horisonten, og du har dem som kjenner lettelse og forventning når de ser lysene og konturene av en by forsvinne bak seg. Jeg har nok alltid følt større glede når byer forsvinner i bakspeilet enn når jeg kjører inn i en by.

Jeg har alltid følt størst glede når byer forsvinner i bakspeilet

Det handler om å komme seg videre, bortenfor neste åskam, over neste slette og til neste by. Vekk fra rammeverket av forventninger og begrensninger som finnes i hver eneste lille by, være seg her hjemme eller i Amerika. Det var dette som var bensinen som fikk meg til å legge ut på de første meterne bort.

De første meterne bort

Ut av grepet den lille byen hadde koblet

Har alltid følt at jeg ikke kom meg langt nok bort fra den lille byen jeg er fra. Jeg måtte vri meg ut av grepet den lille byen hadde på meg.

Lørdagskveldene i Storgata, den asfalterte remsen av tro, tvil og håp. Der jeg sto utenfor og tittet inn i fløyelrebellenes teater.»

Fløyelrebellenes teater

Slik er åpningen på et uferdig manus som to ganger sendte oss over Atlanterhavet for å se om vi fant et Amerika som svarer til det som formidles i en endeløs rekke sanger om det å være på veien.

Mye av rocken handler om drømmer, håp og rastløshet.

Tro, håp og rastløshet

Og i populærkulturen og rocken er det Amerika som har vært det forjettede land; drive-in, milkshake, Ford Mustang, Elvis, Hank, Bruce og Bob – i tillegg til en hel arme av countryartister.

Og for den nye generasjonen er det jo familien Kardashian som er «it».

Mye er slitent i de tapre og frie sitt land

Pilgrimsreise

Det er ikke rart at mange drar på pilgrimsreise i det store kontinentet på det andre siden av det store havet. Men mye og mangt er slitent i de tapre og frie sitt land….

I år er det 10 år siden undertegnede og den kanskje mest amerikanske kompisen jeg har reiste over for å finne det Amerika altfor mange synger om.

Reisefølget er farmer, lastebilsjåfør, trommeslager og en fyr som forfølger drømmen om at den gamle skysstasjonen av en bondegård skal være i bedre skikk når neste generasjon overtar.

Fyren er et vandrende stykke Amerika på 202 centimeter. Og han er det vi kaller en traktorfilosof.

Traktorfilosofen

Vi fant vel egentlig ut at Amerika – for å generalisere litt – var et litt slitent kontinent der drømmen kanskje manglet litt farge og bensin?

Det hadde sikkert like mye med at forventningene våre var høye som skyskrapere da vi la i vei en Ford Mustang som vi – selvsagt – døpte Sally.

Den amerikanske drømmen i dvale

Den amerikanske drømmen hadde gått i dvale da vi var der. Men vi fant mye annet. Vi fant lange strekninger med rett asfalt, vi fant postkasser som rommet mer støv enn brev og vi fant pizzarestauranten der Tom Waits jobbet før han ble kjent som artist.

Vi fant også tristesse i et kontinent på halv maskin.

Og vi fant nydelige biffer på de mest slitne restaurantene vi har noen gang har spist. Det eneste problemet var at fluene var større enn jagerfly, så vi møtte rømme til neste by.

Fluene som jagerfly

Da vi snakket om å dra på en jubileumstur for å markere at det er 10 år siden vi kjørte drøyt 700 mil på 10 dager, så begynte det egentlig å demre for oss at vi bor i et lite stykke Amerika her i Ullensaker.

Og midt i prærielandskapet ligger vårt eget lille Klondyke – Jessheim City.

Slettelandskapet minner litt om den amerikanske prærien. Når vi kommer kjørende sørfra i mørket, så ser vi lyset fra byen der framme.

Moder Ullensaker vakler

Og – som var tilfellet for de fleste amerikanske byene som har overlevd – så har vi motorveien (vår highway) og jernbanen som siden 1854 har vært koblingen til resten av verden.

I moderne tid har vi flyplassen som har generert vekst, selv om Moder Ullensaker vakler litt under de mørke skyene som henger over oss som en kemner der oppe på himmelhvelvingen.

Og vi har både drømmere, byoriginaler, lovløse, folk som har lykkes, folk som har mislykkes og folk som jakter på tro, tvil og håp her på Jessheim og Ullensaker.

Eierskap

På farmen til reisefølget handler mye om eierskap og forvaltning av egen jord. Og mens vi satt der ute på Borgen og fulgte solas bane ned bak Romeriksåsen, så sa traktorfilosofen at det å forvalte åker og egen historie ikke er veldig ulikt. Det handler om å omfavne det du er satt til å forvalte på gården.

Historiene der vi bor

Jeg forstår ikḱe?

Hvorfor leter vi ikke etter historiene her vi bor, var svaret.

Men dette er ikke Amerika og rockens vugge?

Det er vår vugge, vår by og vår historie. Så hvorfor ikke leite på våre egne jaktmarker og ta grep om vårt eget territorium?

Vind i postkassa

Du tror det?

Det er ikke annet enn vind i postkassene våre heller,  og det henger jo et bisonhode på kontorveggen din, sa farmer Hans og rakte meg noe. Det var en liten klump asfalt.

Fra Route 66?

Nei, fra gamle E6.

Der og da ble vi enige om at vi ikke gidder å gå over hekken etter vann. For her renner både historien og tiden i strie strømmer.

Historiene ligger foran nesa vår. Og vi blir ikke yngre.

Der borte ser jeg lysene fra byen min.

Kjør.

God helg.