Nytt perspektiv og lysere hoder?

NYHETSANALYSE

Vi går en spennende høst i møte. Et inderlig ønske er at det løsningsorienterte vinner over negativiteten og slitasjen vi føler litt på som lokalsamfunn.

Skal krisemaksimering og støy erstattes av samling i bånn og et felles løft mot lysere tider i Ullensaker? Og hvem setter seg i så fall i førersetet for å skape et bedre klima i politikken?

Sommeren har forhåpentlig gjort oss godt, både som enkeltpersoner og som lokalsamfunn. Kanskje har vi reflektert over tingenes tilstand med blikket rettet mot horisonten og lyset der framme?

Stillere dager

Gudene skal vite at vi ullsokninger har hatt behov for stillere dager etter en tid med vedvarende byggestøy, koronasituasjonen som ga oss en ny og tøffere hverdag samt bråket fra et politisk miljø som har hamret løs på hverandre siden maktskiftet i fjor høst.

Det har tidvis vært utmattende å følge med på. Det må ha vært utmattende å være en del av det. Men konstruktivt er ikke et ord vi kan bruke om det siste året i Ullensaker-politikken.

Rådmannen peker

Og i den sommerlige stillheten har rådmannen gjort sine tanker – om vi kan kalle den ferske perspektivmeldingen for det – tilgjengelige for de av oss som vil sette seg inn i hvordan det står til i Ullensaker. Det ser ikke veldig bra ut, men alt håp er ikke ute, skal vi tolke rådmann Rune Hallingstad rett.

Rådmannen og hans stab har begått 51 edruelige og lettleste sider om hvordan virkeligheten er her og nå samt – og det er nok det mest interessante – et frampek på hvordan det kan se ut i årene som kommer.

Den ekstremt korte versjonen av «rikets tilstand» er:

• Ullensakers inntekter er lavere enn kostnadene
• Høy investeringstakt gir høye finanskostnader
• Driftskostnadene til Ullensaker er for store
• Det er fallende skatteinntekter pr. innbygger
• Befolkningssammensetningen endrer seg i ugunstig retning i form av flere eldre

Konstruktiv høst?

Dette er for så vidt ikke ny informasjon, men rådmannen understreker tydeligere enn foregående år at veien mot å bli satt under statlig administrasjon blir kortere og kortere.

Det begynner så smått å haste: «Dersom det ikke gjøres grep for å endre den økonomiske utviklingen, så vil disponible fond bli brukt innen få år…», skriver rådmannen.

Det er i dette virkelighetsbildet vi nå nærmest forventer at den politiske kjeklingen går over i noe annet og mer konstruktivt utover høsten og vinteren.

Tiden for leke «peke på» bør være over nå, for vi er kollektivt på vei mot det som snart må betegnes som en krise. Vi trenger de beste og mest konstruktive løsningene for at økonomien skal komme på rett kjøl, og vi trenger de beste løsningene hvis vi skal bygge den fineste og beste byen vi kan.

Skyld og ære

Da virker det litt pussig at det fortsatt krangles om hvem som har skylden for det og det samt hvem som skal ha æren for det og det.

Neste uke åpner et nytt ungdomshus i Jessheim sentrum. Dette har det vært bred politisk enighet om i mange år, og det har vært utredet og jobbet administrativt over ganske lang tid.

Ros til samtlige politkere som holder den forebyggende fanen høyt og som evnet å være enige om dette på tvers av politiske blokker.

Samlende krise?

En krise defineres i Store norske leksikon som:

«en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt eller en plutselig forandring. Begrepet blir brukt om akutt politisk vanskelighet (regjeringskrise) eller sterk svingning i en persons sinnslikevekt (religiøs krise). Innenfor historiefaget betegner en krise et skille i historien. Kriser er dyptgripende overgangsperioder i historien der gamle kulturformer går under og nye skapes.»

Men så er det noe med at det er i harde tider kan være samlende også? Vi ser det i miljøer som lykkes, være seg i idretten eller andre prestasjonsgrupper der lagarbeid og et felles mål er viktigere enn enkeltseier hist og her. Det er dit vi må komme.

Harde tider

Det er harde tider i Ullensaker, og veien ut av sumpa blir utfordrende for både forvaltningen og et samlet politisk miljø, som vi opplever at har har kommunisert dårlig sammen helt siden før valget i fjor.

Kanskje er dette høsten der vi i Ullensaker ser mot den samme horisont og trekker i flokk for å komme dit – til det beste for innbyggerne og byen?

Å fortsette i det samme sporet som før sommeren vil i hvert fall være helt krise.

Ingen er tjent med det.

Aller minst folk som bor her.

Mot lyset

Det tror jeg ikke lokalpolitikerne orker heller, om sant skal sies.

Så får vi kollektivt gjøre et forsøk på å dyrke de positive lysglimtene vi finner.

Som for eksempel at Jessheimdagene nå står for døren.

Lykke til,

Du finner perspektivmeldingen HER