Kultfigur inn for landing på Jessheim

Egil Hegerberg og hans band går inn for landing på Jessheim fredag kveld. Han har med en fersk sang om Jessheim. Den blir skrevet i dag.

Bare Egil Band er en av mange konstellasjoner Egil Hegerberg er på veien med, og han gleder seg veldig til å spille på Jessheim igjen.

– Denne gangen er det utekonsert, men jeg liker veldig godt å spille i Kulturbanken deres. Det er flott at det fortsatt finnes sånne klubbscener, sier Egil, som i tillegg til nevnte Bare Egil Band opptrer som soloartist og som medlem av Black Debbath, Thulsa Doom og Bare Egil spellemannslag.

– Hvordan organiserer du deg for å få kabalen til å gå opp?

– Jeg er LO-organisert, fleiper den munnrappe herremannen.

– Det er jo åpenbart at det fører til konfliktfylte situasjoner, for jeg er jo både arbeidsgiver og ansatt i firmaet mitt. Jeg får håpe det ikke blir lockout og streik før fredag, for jeg får jo ikke kommet til dere og spilt hvis det skulle skje.

Med band

– Kommer du aleine til Jessheim?

– Vi kommer som kvartett, med trommer, bass og gitar. Så tar jeg kanskje med meg et munnspill hvis jeg får kjøpt det. Jeg er ikke så god på munnspill, men det er jo sabla artig å spille på, da.

– Du er den artisten som kanskje har vært mest synlig og aktiv gjennom denne rare koronatiden. Du har hatt mange strømmekonserter?

– Jeg ville nok spilt mer hvis situasjonen hadde vært normal, men jeg skal absolutt ikke klage på antall jobber i sommer; de blir ni spillejobber gjennom sommeren, og en del av det som var booket er skjøvet til neste år.

Grenseløs

– Hvor vil du plassere deg sjøl rent sjangermessig. Du framstår relativt grenseløs?

– Utgangspunktet og forankringen ligger i rocken. Det der hovedinteressen min ligger, muligens med elementer av prog i seg. Ellers er jeg relativt grenseløs i tilnærmingen.

– Men rent kreativt – i en skriveprosess – så er det greit å ha noen rammer å forholde seg til, legger han til.

Digger samarbeid

 – Du spiller med mange forskjellige folk i forskjellige konstellasjoner. Hvordan er det?

– Jeg synes det er gøy å samarbeide med andre, og det er spennende å se hva som oppstår når vi jobber sammen. Jeg er mer prosessorientert enn opptatt av selve sluttresultatet. Veien er målet, og det er det å lage noe som er den morsomme fasen; så er sluttresultatet på en måte underordnet.

– Apropos prosess. Du kommer til Jessheim med en helt ny sang relatert til Jessheim?

– Ja, den skal jeg skrive i morgen (onsdag denne uka, red.anm.), så har jeg et stykke arbeid foran meg.

Sang om Jessheim

– Hvordan skrider du til verks?

– Da må jeg forsøke å finne informasjon om det stedet jeg skal skrive om. Har du noen forslag?

– Vi er for eksempel en stasjonsby der vi nå forsøker å lage innhold mellom alle byggene som har reist seg her oppe, og så er vi passe nedpå som folkeslag.

– Bra, vi skal øve på torsdag, så jeg må ha den ferdig til da.

Billett til Ikke Bare Bare Egil Band finner du ved å TRYKKE HER

Egil Hegerberg og bandet kommer til Jessheim fredag kveld. Samme kveld spiller Young Fogertys på Yess Alive. Dette bandet er det nærmeste – bærer det bud om – man kommer universet til Creedence Clearwater Revival uten at det er originalbandet.

Young Fogertys har gjestet Jessheim et par ganger tidligere, og da har det vært fullt i Kulturbanken.

Billett til Young Fogertys finner du HER

Erlend Ropstad

KRAFTFULL: Erlend Ropstad under Jessheimdagene i fjor. I år kommer han i trio-format. Som i power-trio, sier han til Jessheimpuls.

Lørdag 8. august er det sørlendingen Erlend Ropstad som returnerer til Jessheim og Yess Alive. Ropstad har bygget stein på stein siden 2005, og de siste årene har han tatt steget opp i det øverste sjiktet innen norsk rock; Ropstad nevnes av flere anmeldere og kritikere i samme åndedrag som svenske Joakim Thåstrøm samt at han opererer i krysningspunktet mellom Neil Young og Bruce Springsteen. Lørdag har folk muligheten til å finne ut om det stemmer.

Det medfører uansett riktighet at veldig mange hadde hans siste album «Brenn siste brevet» på sin liste over de beste albumene i 2019.

Billett til Erlend Ropstad lørdag finner du HER

Dette sa Erlend Ropstad da Jessheimpuls tok en prat med ham i forkant av Jessheimdagene for et snaut år siden:

– Hvis du selv skal beskrive deg og ditt univers?

– Jeg er en som har gått den lange veien uten gjennombruddd og boost og hype. Jeg har spilt jevnt og trutt siden jeg ga ut min første ep i 2005, og jeg har gitt ut musikk som jeg liker sjøl.

– Vi som har holdt øye med deg en stund sitter med en følelse av at uttrykket ditt meisles ut og blir tydeligere med årene?

– Uttrykket krystalliserer seg for hver utgivelse, og jeg tror det har å gjøre med at jeg stoler mer og mer på mitt eget uttrykk; skuldrene blir kanskje lavere og jeg gir mer faen etter hvert.

Jeg har gått den lange veien

Egen dommer

– Hvordan slår det ut?

– Når du er fersk så er du trolig mer utsatt for ytre påvirkninger, og du søker bekreftelser og støtte. Det er helt naturlig, men jeg merker at jeg navigerer etter det jeg selv tror på med årene. Jeg kjenner på at uttrykket mitt har hatt godt av at jeg har holdt på i mange år.

https://jessheimpuls.no/jp/2019/08/17/rystet-av-grunnfjellet/

Tyngre uttrykk

– Uttrykket blir tyngre og tyngre?

– Vi har alltid hatt tyngde i konsertene våre, men den siste albumet er ei plate som smeller mer enn de forrige. “Brenn siste brevet” ligger nærmere det uttrykket vi har live, så de som forventer at jeg kommer med kassegitar og stearinlys blir nok skuffet, sier Ropstad etterfulgt av en liten latter.

For det er mye humør i mannen, selv om musikken hans kan framstå som noe dyster og mørk.

Det var enten bedehus eller det motsatte

Spellemannominert

– Du får en del oppmerksomhet for tekstene dine?

–  Jeg kommer fra Vennesla på Sørlandet, og det industrisamfunnet jeg vokste opp i har alltid vært todelt – det var enten bedehus eller skråplanet, for å sette det på spissen. Og jeg forsøker å holde ting på et mikronivå og lokalt når jeg skriver, for da blir det universelt. Folk setter sine egne ansikter på de menneskene jeg skildrer.

Folk er ikke dumme

– Dessuten er en del av prosjektet mitt å behandle folk som tenkende vesener. Det er ingen grunn til å være overtydelig i tekstene, for folk er ikke dumme. Og for meg er det viktig at jeg ikke sitter og overtenker tekstlinjer. Finner jeg en god setning, så beholder jeg den og går videre til neste. Litt sånn.

Ropstad var spellemannominert i 2013 og 2017 i kategorien tekstforfatter, og i 2014 (kategorien viser) og 2015 (kategorien pop-solist).

Telegrammer

– Hver tekstlinje er et lite telegram?

– De er i hvert fall ikke polert i hjel. Jeg liker det sånn.

– Hva hører du på av musikk selv?

– Jeg har aldri hørt veldig mye på norsk musikk. Det er blitt mest svensk for min del – de har en tradisjon som strekker seg mye lenger tilbake i tid. Men musikk som rekreasjon blir det egentlig lite av for tiden, litt Dylan og så sjekker jeg ut min 13 år gamle datter sin spilleliste for å se hva jeg går glipp av.