Næringslivet som motor i 40 år

BAKGRUNN

I dag kommer næringsminister Iselin Nybø (V) til Jessheim for å få vite mer om næringslivet i Ullensaker. Historien viser at næringslivet på Jessheim har vært en motor de siste 40 årene.

HANDEL: Sverre Andresens butikk i det som omtales som gamlebyen på Jessheim hadde både vin, kjeks og tekstiler i hyllene. Det var den gang næringslivet på Jessheim hadde et solid fundament av mange mindre bedrifter og ikke en. stor hjørnesteinsbedrift som flyplassen på Gardermoen. Foto: Digitalt Museum

En gang besto Ullensaker av et mer robust arbeidsmarked enn mange andre kommuner i Akershus. Kombinasjonen handel, landbruk, luftfart og Forsvaret var en solid kombinasjon og fundament i kommunen vår.

Sverre Andresen sin butikk i det som omtales som gamlebyen hadde stor variasjon i sitt utvalg. Interiørforretningen solgte blant annet sigaretter, vin, stoff og kjeks, som det heter i bildeteksten fra Digitalt Museum.

Flere bein en styrke

I Ullensakers bygdebok – bind 4 – kan vi lese at «arbeidsmarkedet har hatt flere bein å stå på – og ikke vært så utsatt for tilfeldige svingninger. Ullensaker hadde variert småbedriftsstruktur og en allsidig offentlig sektor, heter det i skattekisten kalt bygdeboka.

«Ullensaker har aldri hatt store bedrifter hvis være eller ikke være betyr alfa omega for lokalsamfunnet, slik det finnes mange eksempler på fra andre steder i landet.»

Og videre.

«Jessheim, og i en viss grad Kløfta, har fungert som sentrum for et større omland, som også strekker seg utover kommunegrensene. Det har utviklet seg et allsidig tilbud innen varehandel og service, som også betyr mye med hensyn til sysselsetting.»

Det ovenstående er virkeligheten beskrevet tidlig på 1990-tallet. Siden den gang er virkeligheten blitt en annen i trykkokeren Ullensaker.

Flyplassen har vært en dominerende aktør siden slutten av 90-tallet. og koronakrisen har kanskje vist oss hvor sårbar vår kommune er når næringslivet på Gardermoen halter og ligger med buken delvis i været.

Var variert

For drøyt 30 år siden var de viktigste punktene i kommuneplanen for 1991 – 2000 å «arbeide aktivt for å trekke arbeidsplasser til bygda, søke å redusere pendlingen, etablere Ullensaker som et sentralt service- og arbeidsplassområde på Øvre Romerike og gi næringsrådet en viktig rolle i den næringsmessige utviklingen av Ullensaker (bygdeboka bind 4, side 224).

I 2020 snakker lokalpolitikerne om at vi trenger et differensiert næringsliv for å unngå  de problemene vi står i som lokalsamfunn etter at koronaproblematikken traff kommunen som ei slegge i mars i år.

Vi luktet på arbeidsledighet opp mot (eller var det over?) 20 prosent, og fra rådhuset blir vi fortalt at det er viktigere enn noen gang å tiltrekke seg en annen type næringsliv og andre type arbeidsplasser for å ha variasjon nok til å stå imot dårlige tider som disse.

Manko

Det er surrealistisk å lese i bygdebøkene om 70-, 80- og 90-tallets realiteter. Verden var ganske annerledes:

• I 1983 hadde Ullensaker underskudd på arbeidsplasser i samtlige næringer
• Underskuddet på arbeidsplasser var størt i varehandel, hotell, restaurantvirksomhet, industri og offentlig og sosial tjenesteyting
• Ullensakers eneste aktive handling for å tiltrekke seg næringsliv på 70-tallet var å legge ut industritomter på Jessheim og Kløfta

Styre inntoget

Mot slutten av 80-tallet ble det tatt til orde for at Ullensaker måtte vie næringsutviklingen i kommunen større oppmerksomhet fordi vi var i ferd med å gå fra å være en tradisjonell landkommune til et pressområde.

Det var på denne tiden man begynte å legge vekt på hva slags næringsaktører man egentlig ønsket å trekke til seg her i Ullensaker:

«Eiendomsfirmaer som kjøpte og leide arealer, prosjekterte disse, bygde, leide ut og omsatte anlegg, var oppmerksomme på Ullensaker fordeler og kunne komme til å overta næringsutviklingen i kommunen. Samfunnet måtte være bevisst på den utviklingen som skjedde og hva som var ønskelig utvikling. Det kunne bli slik at ny virksomhet trengte ut den som allerede fantes uten at dette tjente samfunnet. Det var derfor en oppgave også å ta vare på eksisterende virksomhet og gi rom for utvikling, sa daværende ordfører Almar Adriansen (H).»

2020-behovene

Trykket på Ullensaker er stort, og næringsministeren vil helt sikkert bli fortalt at det er behov for andre typer arbeidsplasser enn de yrkene som er knyttet til flyplassen.

For Ullensakers del er det også snakk om å håndtere trykket i 2020 litt som det ble sagt på 80-tallet: hvordan kan interessenter som ønsker å etablere seg her bidra til den totale miksen vi har i næringslivet for øvrig.

Sentralt i veldig mye av det som foregår er den kontinuerlige utviklingen av Jessheim som by. Puslespillet er ikke enkelt å legge, og også i dag er det tatt til orde for at dialogen mellom byråkrater, politikere og næringsliv kan samordnes i enda større grad.

Sånn sett er det fint at næringsministeren kommer til byen vår i dag. Hun er jo et viktig talerør og bindeledd mellom nettopp næringslivet og byråkratiet nasjonalt.