Byhistorie
Nå er boken om husmannsplasser ferdig
Ivar Sannerud (71) lanserer i disse dager første bok om husmannsplasser i Ullensaker. Han fyller med det et viktig hull i lokalhistorien vår.
Ivar Sannerud har de siste 10 årene brukt mye tid på å dokumentere tidligere husmannsplasser og folk i Ullensaker, og i midten av desember – 13. desember for å være helt presis – er det bokslipp på Folkvang på Algarheim.
Dette er første bind fra Sanneruds penn, og han byr på 560 sider med viktig lokalhistorie. Bind 2 kommer tidligst i 1924, sier Sannerud til Jessheimpuls.
Den som ønsker å forhåndsbestille boka kan gjøre så ved å TRYKKE HER
HISTORIE: Slik ser coveret ut. På bildet ser vi Jacob Larsen utenfor husmannsplassen Kauserudsætra i 1934.
Den tidligere bygningssjefen i Ullensaker kommune i perioden 1998 til 2012 er en støver når det kommer til å lese matrikler – altså offentlige eiendomsregister, så research og dokumentasjon har nærmest vært for kos å regne?
Alltid interessert
– Jeg har alltid vært interessert i historie og slektsforskning, og det var på den måten jeg begynte å interessere meg for husmannsvesenet i Ullensaker, sier Sannerud.
– Hvordan hadde det seg?
– Min egen far var født utenfor ekteskap, og hans slekt var en del av husmannsvesenet i Ullensaker. Det fant jeg ut etter at jeg begynte å nøste i husmannsvesenet og folk som holdt til på de forskjellige plassene.
600 plasser
I Ullensaker hadde vi drøyt 600 navngitte husmannsplasser, sier Ivar.
– Jeg har funnet husmannsplasser som hører til forskjellige gårder i Ullensaker, og i gamle tellinger er de plassene registrert med gårdens navn pluss «eie», forklarer Matrikkel-høvdingen en lettere forvirret skribent.
– Vi hadde mange storgårder i Ullensaker?
– Ikke veldig mange, men gården Ingier på Borgen var en gård som hadde en del husmannsplasser under seg; og det er fra denne gården vi fikk Ullensakers første ordfører – Knud Martin Ingier – i 1838.
Det står forresten skrevet i bygdeboka fra 1927 at kong Karl Johan flere ganger overnattet på denne gården på sine reiser mellom Stockholm og Kristiania (Oslo).
– Kaptein Ingier sin datter var forresten gift med sønnen til Ole Bull, sier Ivar Sannerud.
BLANT DE SISTE: Hesthagen mellom Ekornrud og Borgen er blant de siste husmannsplassene der bygninger står. Denne var bebodd til slutten av 1950-tallet.
Kjente navn
– Mange kjente navn i det du har gravd fram av husmannshistorie?
– Karl Norbecks foreldre kommer for eksempel fra husmannsplassen Norbeckstua, og mannen som bygde Gråbeingårdene i Oslo – Ole «Gråbein» Olsen – ble født på Hovinsetra her i Ullensaker. Han drømte om å blir gårdbruker, og han kjøpte etter hvert Haug gård mellom Jessheim og Kløfta.
Olsen tok etter hvert også navnet Haug, sier Sannerud.
Les om Gråbein Olsen her:
Slekten til tidligere ordfører Thor Gystad kom forresten fra husmannsplassen Slemdal som lå under nevnte storgård Ingier.
Charles King
– Og Charles Kings kone Kristine sin slekt bodde på en husmannsplass under Asper gård rett nord for Kløfta, supplerer supplerer Ivar.
Engelskmannen King var jernbaneingeniør, og han kom til Norge sammen med sin bror.
King giftet seg med Kristine, født Kristoffersen (1827-1907), og etablerte seg her i Ullensaker. Her var han handelsmann og gårdbruker.
Han drev kombinert næring med jordbruk, handel og bakeri i Storgata 3, i den såkalte Kingsgården.
Les mer her:
Viktig historie
Ullensakers husmannshistorie er ifølge Sannerud lite dokumentert, så det er et stykke historisk arbeid vår tidligere bygningssjef har begått de 10 siste årene.
– Er det noen plasser igjen?
– Dessverre veldig få. Dette er en av de siste husmannsplassen som står igjen, sier Ivar og ser på den slitne stua som står midt på et jorde mellom Ekornrud og Borgen.
– Men du ser at det har vært bygget på her. Den opprinnelige stua var nok ikke mye større enn det tømmeret vi ser her på veggen, sier han.
REGISTRERT: Hesthagen under Flindrum (bildet) er registret som bebodd husmannsplass i folketellingene for 1865 og 1900. Hesthagen ble tinglyst fradelt som eget selveierbruk 1.september 1906.
– Hvor var det flest husmannsplasser her i kommunen?
– Hovin og Gardermoen hadde en god del husmannsplasser. Det samme kan sies om området Kopperud mot Dal, og så har vi Øståsen, Hvamseter og området rundt Wethal.
– Jessheim da?
– Nei, ikke så mange. Men det var noen få plasser i Jessheim sentrum, blant annet Varpet – som lå i krysset ved dagens Sundbytunet.
– Dessuten lå husmannsplassen Måsatoppen omtrent i Storgata. Den plassen er nevnt i gamle kilder, og plassen er dessuten synlig på prosjekteringskartene som jernbaneingeniørene brukte da jernbanen kom. Dette var en plass under Gjestad.
– Og du visste kanskje at Jessheim sentrum springer ut fra gårdene Gjestad og Døli; mange av tomtene i sentrum ble skilt ut fra disse to gårdene, sier Sannerud.
TRANGE KÅR: Det var trange kår for mange husmenn og deres familier. Drøyt 600 husmannsplasser er registrert i vår kommune. Ivar Sannerud dokumenterer dem i sin kommende bok.
Viktig arbeidskraft
– Var husmennene viktige i lokalsamfunnet?
– I hvert fall hvis vi snakker om arbeidskraft for de store gårdene. Men det var trange kår og dårlige kår i mange år. Og på midten av 1800-tallet opplevde vi jo stor utvandring til Amerika herfra. Jeg har med en del navn og hvor en del dro i boka mi, sier Ivar.
– Når snakker vi om utgivelse av bind to?
– Bok nummer to vil omhandle Jessheim, Gardermoen, Mogreina – kort sagt resten av bygda. Det er så mye materiale at jeg fant ut at det best å dele det opp på denne måten.
– Men når det er sagt, så er jeg veldig interessert i å komme i kontakt med folk som kan sitte på bilder, gode historier og navn på folk som kan ha bodd på husmannsplassene i Ullensaker.
– Hva slags bok vil du si at det blir?
– Det er ingen politisk bok. Det er mer en oppslagsbok der jeg går 100 år tilbake i tid.
– Jeg har fått god drahjelp av Ullensaker Historielag når det kommer til finansiering og utgivelse. Det er de som står bak boka. Jeg er forfatteren, sier Sannerud.
