Kortreist stjernepose

HELGEPULS/KOMMENTAR

Hvis det hviler en følelse av å svømme litt motstrøms en dag, så er en liten konsert den beste medisinen vi kan innta. Og kortreist glede holder i massevis.

I en middelaldrende skribents tilværelse finnes det noe som er viktigere enn andre ting. Sagt med andre ord, det er viktig med de rette prioriteringer.

Der muligheten byr seg, forsøker jeg å samle på opplevelser som gir energi. Gudene skal vite at vi trenger energi og positivt påfyll etter to år med stengte dører overalt.

Dugnad ikke over

Mange snakket om dugnaden vi måtte ta del i for å unngå at spesielt kulturinstitusjoner skulle unngå konkurs og nedleggelse.

Når vi leser rapporter og oppsummeringer etter koronaen, så ser vi at klubber og kulturaktører kjemper mot treghet i billettkjøp og at publikum synes å ha blitt vant til å holde seg hjemme.

Dugnaden er ikke over. Billettsalget og publikum ser fortsatt ut til å utebli i større omfang enn man håpet på.

Mye handler om å snu spiralen; for hvis kulturen svinner hen på grunn av at publikum uteblir, så blir det etter hvert færre ildsjeler og entreprenører som arrangerer, og da blir det enda færre arrangementer å gå på – og til slutt blir vi sittende og se på sangkonkurranser og annen underholdning hjemme i vår egen sofa.

Kortreist

Slike tanker gikk skribenten i Jessheimpuls og funderte over på vei bort til Jessheim videregående skole en tidlig kveld i uka som gikk. De grå nyansene i tankespinnet forsvant raskt da lyset ble slokket i salen og første tone ble slått an fra avgangselevene på musikklinja ved den skolen. 11 sanger senere var humøret på topp og verden skulle igjen erobres med alfabetet som våpen.

Å få med seg elevkonserten – med også drama og dans – til avgangselevene ved Jessheim videregående skole står på listen over det som føles viktig å prioritere for min del.

Det er ikke alltid det er mulig, men så langt det lar seg gjør blir jeg å finne i et sete nær musikken. Turen er aldri bortkastet.

Det slår nemlig aldri feil. Man går oppløftet og entusiastisk ut av salen – hver eneste gang. For musikk skaper energi, musikk fjerner gruff og musikk er smittende.

Det er dette som er magien i musikk og andre kulturuttrykk.

Test det ut sjøl. Se hva denne musikkvideoen med skottene i The Proclaimers og samspillet med publikum gjør med deg:

Euforien jeg kjenner på har å gjøre med flere komponenter: her framfører musikalske entusiaster sanger som de har jobbet fram sjøl, og de har produsert og spilt inn disse sangene.

Selvlaget er stikkordet!

Gleden

Men det kanskje aller viktigste elementet er den gleden musikanter og sangere formidler fra scenen.

De er så til stede i øyeblikket at også vi publikummere glemmer tid og sted; morgendagens deadline på teksten i Jessheimpuls dyttes et godt stykke bak i pannebrasken.

Og det spiller mindre rolle at man har glemt å kjøpe vaskepulver på fjerde dagen samt at det får stå sin prøve om man rekker å støvsuge før det dukker opp folk til helgen. Dette er små bagateller sammenlignet med den store opplevelsen det er å se unge folk dyrke øyeblikket med stjerner i øynene og en og annen nervøs klump i magen.

Påminnelse

Jeg har ikke tall på hvor mange av disse konsertene jeg har overvært opp gjennom årene, men det spiller heller ingen rolle.

Det som spiller en rolle er påminnelsen om at musikk først og fremst handler om glede, samspill, om øyeblikket og om å skape noe sjøl.

I en tid der vi dyrker alt og alle som har vært eller er på TV-skjermen i en konkurranse eller annet, så er deilig å ta steget inn i en setting som er rensket for akkurat de elementene.

Reneste form

Det er musikk i sin reneste form vi er vitne til.

Og det finnes nesten ikke noe som er bedre enn det.

Det er nesten så man gleder seg til neste kull skal presentere sin musikk.

Moralen i denne teksten?

I Jessheimpuls moraliseres det ikke, men vi minner forsiktig om at det er mange lokale kulturaktører – og kultursteder – som fortjener et besøk av oss som publikummere.

I Jessheimpuls sier vi som Ulf Lundell: «Gå ut och var glad, din jävel…».

God helg.