Internasjonal nøkkel til livet

Av Elisabeth Østby

På Helsetunet på Jessheim ligger voksenopplæringen for Øvre Romerike. For mange av studentene er dette nøkkelen for å forstå det norske samfunnet.

 Heldig

Den første vi møter innenfor dørene er Patrick. Han kommer opprinnelig fra Kongo og har vært i Norge i bare noen måneder. Patrick synes tilbudet om voksenopplæring er fantastisk. Selv om han har lært norsk i bare tre måneder da vi møter han, snakker han svært godt.

– Jeg er nok litt heldig, smiler han, for jeg elsker å lære nye språk.

Spesielle år

REKTOR: Svanhild Andersen har vært rektor i to år. Det har vært to spesielle år i grunnet korona, sier hun.

Rektor Svanhild Andersen møter oss litt lenger inn i lokalene. Hun har vært rektor i to år.

– Og det har vært noen spesielle år, med mye nedstenging og avstand, forteller hun.

– Det har nok vært vanskelig for mange, for dette er en viktig sosial arena. Mange kommer til Norge uten noen form for kontaktnett. Det å ha et sted å gå til er viktig.

Forstå Norge

Flere elever samler seg og vi setter oss ned ved et bord. – Det var mange som ville være med, smiler Svanhild. Rundt bordet går praten lett, og alle er enige om hvor viktig det er å få komme hit hver dag.

– Vi har lærere som ser hver enkelt, og som følger oss opp på en helt fantastisk måte, sier Rahima.

– De lærer oss hvordan det norske samfunnet fungerer. Det er viktig for oss å få innblikk i skolesystemet, hvordan man følger opp barna sine i Norge, hvorfor man må betale skatt når man jobber, og at norske mennesker ikke mener å være uhøflige om de ikke hilser på meg på gata, ler Jihan.

– Klima, kultur og mennesker er annerledes enn hva vi er vant til.

– Ikke minst hvordan man skal kle seg på vinteren, smiler Svanhild. Introduksjon av ull er viktig.

– Jo mer man forstå, jo bedre blir hverdagen vår, sier Patrick.

Arbeidsdag

Til sammen er det 500 elever på voksenopplæringen fra 70 ulike nasjonaliteter. Alle de som er bosatt i Ullensaker, Nannestad, Nes, Eidsvoll og Hurdal kommer hit hver dag.

I løpet av halvannet år skal de som bosettes i Norge gjennomføre voksenopplæring.

– Antall timer er som en vanlig fulltidsjobb, forklarer Svanhild.

– Det vil si at de går på skole 37,5 timer i uka. Det er krevende og lange dager. Opplegget er ulikt i forhold til kompetansen til elevene.

På voksenopplæringen er det to avdelinger de kan velge mellom, norsk og grunnskole. Det kommer an på kompetansen elevene har. På grunnskolen er det 122 elever i dag, og resten gjennomfører norskopplæring.

 Organisering

– Klassene organiseres etter nivå, fortsetter Svanhild.

Hver tirsdag bruker lærerne tid på å finne ut hvilket nivå de ulike elevene ligger på, og kan flytte dem dit de passer best.

– Vi er 36 ansatte i voksenopplæringen, der 30 er lærere. De som kommer til Norge skal i løpet av to måneder starte på introduksjonsprogrammet. Antall elever i hver klasse varierer, men overstiger ikke 20.

I noen klasser kan det være bare 8 – 10 elever. Det er mennesker som kommer hit uten å kunne lese og skrive, og de trenger ekstra oppfølging, sier Svanhild.

 Drømmer fødes

Drømmen om et bedre liv starter med språket

– Språk og forståelse for det norske samfunnet er nøkkelen til livet, sier Bibi.

– Med en gang vi trår innenfor dørene til voksenopplæringen er det kun norsk som teller. Alle lærerne snakker bare norsk, og i begynnelsen kan det virke overveldende. Men det er nødvendig, mener alle rundt bordet.

– Vi må tvinges til å snakke norsk, og vi har mange presentasjoner der vi står foran klassen og snakker. Det er skummelt, men det er slik vi lærer best.

 – Voksenopplæringen er viktig for å lære, men for mange er det også den eneste sosiale arenaen de har, minner Svanhild om.

– Det å ha et sted å gå til er viktig for oss alle. Og for å komme seg videre i det norske samfunnet må vi lære språk, sier Patrick igjen.

– Det er ingen vei utenom. Drømmer du om et bedre liv, er språket nøkkelen, mener han.

 Gatespråk

–Det er annerledes å snakke norsk på skolen enn ute i hverdagen, ler alle samtykkende. –Forskjellen på skolespråk og gatespråk er stor, og av og til går det litt for fort for meg, smiler Salome.

– Språkkafè er et veldig godt tiltak utenom skolen, minner Rahima om.

– Der har jeg lært mye, og har også vært med og servert Afghansk mat. Det er hyggelig.

– Jihan forteller at hun har blitt kjent med et hyggelig par fra Jessheim som de er hjemme hos og spiser middag sammen med. De hjelper også datteren min med lekser, sier hun.

–Det er jeg veldig takknemlig for.

Like mye verdt

De fleste rundt bordet har kommet til Norge på grunn av krig i hjemlandet.

– Men jeg har kommet hit av kjærlighet, skyter Somjit inn.

– Her kan vi leve i fred. Norge er et fritt land der alle er på likt nivå. Ingen er bedre enn noen andre, og det er veldig uvant for de fleste andre land utenfor Europa.

 Kjøkkendrøm

– Vi drømmer om å få lokaler der vi kan ha enda mer sosiale aktiviteter, sier rektor Svanhild. Det er viktig for både språkopplæring og ikke minst for trivsel. Bare det å kunne ha et kjøkken der vi kan samle oss rundt matopplevelser fra ulike land, hadde vært fantastisk. Vi satser på at den drømmen blir virkelighet, avslutter hun.

Fakta om introduksjonsprogrammet

• I Ullensaker har vi innbyggere fra 100 ulike nasjonaliteter.
• Målet med introduksjonsprogrammet er å gi deltakerne grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv.

Målgruppa er personer mellom 18 og 55 år som:

• Har fått asyl og dermed status som flyktninger.
• Er overføringsflyktninger.
• Har fått opphold på humanitært grunnlag etter en søknad om asyl.
• Er familiegjenforent til de gruppene som er nevnt over.
• Er personar som etter samlivsbrudd har fått oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag på grunn av mishandling i samlivet.
• Deltakere i målgruppa for introduksjonsprogram har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging og karriererettledning.
• Dette skal bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkelte sitt behov.
• Kommunen skal sørge for kompetansekartlegging og fylkeskommunen skal sørge for karriererettledning.
• Kommunen har plikt til å sørge for introduksjonsprogram til nyankomne innvandrere i målgruppa som er bosatte i kommunen.

 Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde:

• opplæring i norsk
• opplæring i samfunnskunnskap
• kurs i livsmestringarbeids- eller utdanningsrettede elementer
• Deltakere som har barn under 18 år skal delta på kurs i foreldrerettledning.
• Det samme gjelder deltakere som får barn i løpet av programmet.
• Kommunen skal sette et sluttmål for den enkelte sitt program.
• Det er utdanningsbakgrunn som er førende når en setter sluttmål og varighet for programmet.