Det store i det lille

HELGEPULS/KOMMENTAR

En ny høst er i ferd med å banke på, og tiden er igjen kommet for å evaluere en sommer der vi jaktet på det store i det lille. Det er det livet handler om.

Vi forstår det bedre nå – altså det de voksne sa om måtehold og fornuft – der vi vandrer ufortrødent videre inn i voksenlivet mens sommeren 2022 er på hell.

Verdien av hjemmeplukket rips med vaniljesaus er på stigende kurs når vi titter ned på en relativt dyr og enkel sorbet på tallerkenen under et sjeldent restaurantbesøk i hovedstaden.

Vi vokste jo opp med alt det som i dag omtales som bærekraftig og kortreist. Det var rips i hagen, gulrøtter i åkeren til Babben og det var nydelige plommer i treet i sørveggen hos tidligere ordfører Gystad i Gamle Trondheimsveien.

Så fikk det heller stå sin prøve at vi ble tatt på fersken og måtte tåle en dose kjeft.

Forblåst visdom

Det forblåste teltet, vindjakka som er ett nummer for liten og den lunkne maten som ble varmet på primus på høyfjellet er et minne som varmer når vi ser andre sine bilder fra fjelltopper og eksotiske destinasjoner.

Rikdommen kommer i mange fasetter og varianter. Vi forstår – ikke minst – at vi ble rike på kvalitetstid med voksne som så oss, som uten at vi skjønte det fylte på med lærdom og annet nyttig vi kunne risikere å få bruk for senere i livet. Langt fra alt festet seg, for noen praktiker ble man jo aldri.

Nysgjerrighet

Men nysgjerrighet og vitebegjærlighet er også dyder som er viktige å lære, og tidlig krøkes også der. For livet venter ikke på oss. Livet marsjerer framover.

Det er sånne tanker man tillater seg i stillheten på en holme ute i skjærgården. Sommeren er i ferd med å haste videre som en vakker kvinne i sommerkjole.

Og under en høy himmel er det lettere å se det store i det lille der ute på Tjurholmen rett utenfor Strømstad. Det er der vi sitter denne lørdagsmorgenen.

Bak oss ligger Koster, foran oss ligger høsten og der nede ligger båten som gjør at vi kan føle oss svære og fri og eventyrlystne også som middelaldrende nelliker.

Våren og sommerens konserter har vært solid og viktig påfyll nå som kvelden legger sin kappe over dagen stadig tidligere. Er vi klare for den mørke tida?

Svaret er ja.

For det ligger opplevelser og venter på oss der framme.

Hvis vi vil.

Etterdønningene av Jessheimdagene er i ferd med å legge seg, og det fine – som vi skrev i en tekst denne uka – er at vi som borgere responderte på invitasjonen om å bruke byen, ta del i arrangementene og bidra til å lage en fin ramme rundt alt som skjedde.

Denne helgen er det Global Gathering-festival i Jessheim by, og under åpningen onsdag kveld var det to rørende innlegg ved Mostafa fra Syria og Samira fra Palestina.

De fortalte om sin reise hit til Jessheim, og de har et sterkt ønske om å kunne bidra og være en del av det vi forsøker å bygge av samhold og annet i vår lille by.

Det dette det handler om. Å delta og bidra.

Det får være ambisjonen denne høsten.

Bon voyage til oss alle.