Hvem skal lære bort historien?

HELGEPULS/KOMMENTAR

Den siste tids varslede frafall av rutinerte folk i Ullensaker-politikken ved neste kommunevalg er et tankekors. Hvordan skal de lange linjene og vårt lille sted sin historie opprettholdes og ivaretas?

En naprapat jeg lytter til sier alltid at livet er langdistanse med innlagte intervaller. Men utholdenheten er den desidert viktigste faktoren for leve et så rikt legemlig og sjelelig liv så lenge som mulig.

– Det handler om at du skal ligge med et smil om munnen i det kistelokket smeller på, sier Aanerud, som er naprapatens navn.

Seks ordførere

Etter snart 30 år med penn, blokk og mye dårlig kaffe så har jeg sett ganske mange ansikter komme og gå på rådhuset og i politikken i Ullensaker.

Seks ordførere har tuslet ut og inn av hjørnekontoret siden jeg skrev min første tittel i en lokalavis på Øvre Romerike tidlig på 1990-tallet.

Min første sak for EUB var om Rjukan-Elvis. Han gjestet utestedet Gartneriet i hjemmesydd dress i velur, og med litt for stive hofter til at vi nynnet med på «Jailhouse Rock».

DEN GANG: Magne Hafstad og Ole Korslund har begge vært ordførere i Ullensaker. Her fra et kommunevalg på 1970-tallet. Foto: Kari Mo Larsen

Ordførerne jeg har sett rusle er Tron Erik Hovind, Ole Korslund, Turid Smestad Jakobsen, Harald Espelund, Tom Staahle og Eyvind Jørgensen Schumacher.

Anekdote: Leste nylig om at Dronning Elisabeth hadde overlevd 14 statsministere, men da må vi jo også huske på at hun jo har sin egen sang oppkalt etter seg: «God Save The Queen» med Sex Pistols.

STANDHAFTIG OG UTHOLDENDE: Dronning Elisabeth har satt igjen vesken sin og reist videre. Hun så 14 statsministere komme og gå. Det er utholdenhet. Tegning: Egil Nyhus

Historieløshet

Hvor mange rådmenn og ledere for etater som har kommet og gått, har jeg ikke tall på. Jeg vet bare at det er mange av dem, og etter hvert som jeg sjøl blir eldre – og forhåpentlig mer rutinert – så sitter jeg med en følelse av at historieløsheten får meg og mer plass i det offentlige rom.

Nettopp det er en av grunnene til at Jessheimpuls føler på et visst ansvar når det kommer til å dra stedets historie med videre inn i nåtiden, for vi føler at det nok er litt for få som har det aspektet med seg, både i politikken og i det sivile liv.

Vi skal ikke for høye på pæra her i vår lille redaksjon, med det er viktig å ha med seg fortiden for å bygge framtiden. Eller?

UTHOLDENHET: Både Terje Karlsson og Geir Amundsen må sies å ha utvist utholdenhet som henholdsvis journalist med Ullensaker som felt og som et fast syn i gatebildet i Jessheim by. Her fra en valgdebatt på 80-tallet.

Bygdebok som pensum

Jeg har i mange år sagt at bygdebøkene om Ullensaker bør være pensum for de folkevalgte i Ullensaker, og jeg har også etterlyst bind nummer fem. Det fjerde og foreløpig siste bindet slutter med flyplassvedtaket, og det har jo skjedd litt siden 1992/1994 i kommunen vår.

Det foreløpig siste varslede frafallet i Ullensaker-politikken kom torsdag kveld. Da sa Tom Staahle at han ikke blir å finne på Fremskrittspartiet sin liste ved neste kommunevalg fordi han var nominert som nummer to, etter Ståle Lien Hansen. Dermed røk drømmen om å bli ordfører igjen, og det ble takk og farvel isteden.

25 ÅR: Tom Staahle har drevet med politikk i 25 år. Om ett år er han ferdig med den biten av sitt liv. Kaffekanna består. 

Et blaff

25 år i politikken, de fleste av dem i Ullensaker, er en tung ballast, og selv 10 års fartstid – som Schumacher og Raad Wanggaard har – begynner å bli en stund, i hvert fall sammenlignet med mange av de andre som er folkevalgte i Ullensaker.

Men 10 år er bare et blaff i det store bildet. 10 år er nesten så lang tid det tar å få på plass en reguleringsplan eller andre ting, så hvordan ivaretas politisk historie, Jessheims historie og en ambisjon om å holde seg til de lange linjer og strategier som ble lagt for mange herrens år siden internt i partiene?

Det er sånt man sitter og lurer på når nok en uke er i ferd med å ebbe ut i en høstlig Jessheim by.

EN «STAYER»: Bjarne Lindberg er en «stayer» som er å finne der det blir slått av en akkord på en gitar. Her under lydsjekken til Amund Maarud (en annen «stayer») under sistnevntes lydsjekk under Jessheimdagene.

Glemmeboka

Hvordan skal vi sørge for at vi ikke glemmer vår egen historie? Hvordan skal vi huske hva som ble sagt før et kommunevalg i lyset av det som skjedde etter et kommunevalg. Vi glemmer ikke så lett at Senterpartiet gikk til valg på nei til skatt på næringseiendom, men så sa de ja likevel i 2019.

Vi glemmer ikke så lett at Høyre sto ved Nordbytjernet og ønsket seg benker og andre løft i området under valgkampen samme år. Men det var jo allerede et enstemmig vedtak på akkurat det.

Vi sitter også å lurer på om ordfører Schumachers ettermæle blir at han var den ordføreren som snakket ned Jessheim og heller tok med seg barna sine til Oslo. I tillegg til at han drar fram lekeplassen ved rådhuset hver gang anledningen byr seg.

ETTERMÆLE: Er denne lekeplassen ettermælet til Eyvind Schumacher når han om ett år går ut av politikken i Ullensaker? Den har i hvert fall vært nevnt i utallige taler. Her ser vi plansjef i Ullensaker Åge Vebostad ta sats under åpningen i sin tid. 

De som blir igjen

Hva så med dem som står igjen og forsøker å få ting gjort i denne vesle byen?

Hvor mange ganger skal kontinuitetsbærere forklare og opplyse nye politikere, nye skribenter i lokalavisene og folk som flytter hit og vil engasjere seg i form av å lansere Storgata som gågate og togstasjon vest for Jessheim på Gardemobanen?

Sistnevnte var en kampsak politikere og andre aktører ikke fikk gjennomslag for helt tilbake til før Gardermobanen ble bygget?

Og Storgata som gågate er et populistisk forslag som står i valgprogrammene hvert fjerde år siden tidenes morgen.

Se til historien

Det jeg etterlyser er nok gjengs for de fleste som skriver om politikk – være seg lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt:

Det dukker alltid opp folk som mener at de finner opp kruttet hver eneste gang, og som tror at de finner opp alfabetet hver eneste gang de skriver ei linje (som garantert er skrevet noen tusen ganger før…).

SJEFEN: Tror du at du har skrevet en kul setning? Kjartan Kristiansen i DumDum Boys har trolig skrevet den før deg. Sjekk i hvert fall om noen har lansert et forslag eller har funnet opp det kruttet du selv tror du har funnet opp, er det milde forslaget fra denne skribent. 

Tungt skyts

Og mens historie og kunnskap forsvinner ut av rådhus og politikk, så står tyngre og tyngre aktører og banker på døren for å bygge, for å hente penger og for å dra igjen når pengene er hentet.

Senest denne uka kunne vi lese i Finansavisen at Nord-Europas største boligutvikler, Bonava, trapper opp satsingen i det norske markedet, og øker porteføljen på Østlandet. De har kjøpt den såkalte trekanttomta i Jessheim sentrum, og det er ingen grunn til å tro at dette er lettvektere i faget sitt.

TUNG AKTØR: En ny tung aktør kommer til Jessheim for å bygge og tjene penger. Hvordan de skal få lov til det er opp til et stadig ferskere politisk miljø, ser det ut til. Faksimile fra Finansavisen

Aldrende skribent

ALDRENDE MANN: I snart 30 år har undertegnede sittet på denne måten og jaktet på lokalnyheter fra Jessheim og Ullensaker. Vi fortsetter en stund til, vel? Foto: Eirik Uhlen

Lukter vi nye dispensasjoner på samme måte som i Gotaasalleen og Jessheim sør? Det skulle bli hardere klype og innstramminger denne perioden, ble vi lovet av det nye regimet. Men så sent som i forrige uke kunne vi krysse av nok en dispensasjon borte på Jessheim sør.

Slike ting sitter en aldrende skribent og tenker på i det vi går inn i nok en høst i Jessheim by.

Det er ett år til kommunevalget. Ett år til nye lovnader som kanskje skal overholdes. Ett år med posisjonering. Ett år med maktkamp.

Men snart er det også historie.

God helg.