Abonnenter
Bruker The Cure som kur
Kjetil Granli har begått en ny diktbok. Denne gangen gjendikter han et knippe sangtekster av det britiske bandet The Cure.
Robert Smith og bandet The Cure har holdt det gående siden sent på 1970-tallet, og bandet hadde på mange måter sin storhetsperiode på 80-tallet i et dunkelt – men fengende – pop-landskap. Sanger som «Boys Don’t Cry», » Friday I’m In Love, «Just Like Heaven» og «Inbetween Days» vil for alltid funkle på pop-himmelen over oss.
Og bandet leverte så sent som i oktober 2022 en konsert til terningkast fem i VG, så det er på ingen måte over for bandet som så dagens lys nesten fem mil sør for London på 1970-tallet.
Alltid vært fan
– Hva er det som gjør at en ung mann fra Jessheim gjendikter testene til The Cure, da?
– Det er egentlig så enkelt som at jeg alltid har vært fan av dem, sier 47-åringen som med med diktboken «1.000 timer – The Cure gjenfortalt» har gitt ut tre bøker med egne dikt.
– Hvordan nærmet du deg tekstuniverset til The Cure?
– I begynnelsen var det rene oversettelser, men så ble jeg oppfordret av venner til heller å gjendikte tekstene, altså kle dem med mine egne ord og mitt eget språk?
Husker du denne?
Kjærlighetslengsel
– Hva kjennetegner ditt språk?
– Tanten min sa det ganske treffende da hun mente at det kanskje er litt vel mye kjærlighetslengsel i deg jeg skriver. Og – ja – det er kanskje det som er mitt språk, sier Granli, som har jobbet tre år med det som er blitt en bok bestående av fem oversettelser og 15 gjendiktninger. 50 skrevne tekster er med andre ord blitt til 20 tekster i denne diktboken.
– Jeg føler at jeg har klart å sette mitt preg på tekstene, sier han. Kjetil har brukt tre år på dette prosjektet.
Til Himmelen
I drømmen var jeg et barn
blomster i min munn og
mine øyne jeg fløt gjennom farger opp til stjerner og engler
jeg vred meg i min stigning
så ned på en innsjø
der så jeg ditt ansikt
jeg sang i minne over tid vi delte
før jeg fortsatte oppover
Aktiv kar
Mange husker Kjetil som både habil fotballspiller og musikkinteressert ung herremann i ungdommen.
Sykdom gjorde at det ikke ble mer fotball, men musikkinteressen er intakt, og et par hundre vinylplater snurres jevnt hjemme i leiligheten på Østafor her på Jessheim.
– Hva hører du på nå for tiden, bortsett fra The Cure?
– En artist som heter Beth Orton. Ellers vender jeg stadig tilbake til Bob Dylan. Han har en kraft i musikken sin som alltid løfter meg opp.
Beth Orton her:
Pause
– Hva gjør du framover?
– Jeg har tatt en liten pause fra skrivingen nå, for det var en utladning å jobbe ferdig denne boka. Det går ellers i trening og andre sysler enn skriving, sier Granli.
Men at han trolig går svanger med nye prosjekter er det grunn til å tro – og grunn til å håpe på.
Ute av denne verden
Tiden vi ikke lenger har, verden som er borte
jeg lever med minner, skriver ord
jeg har deg av og til
vi snur opp ned på alt, lever en drøm
Bestille boka til Kjetil Granli?
– Send meg en e-post på kgranli@yahoo.com
PS! Husker du denne saken om en ung poet i Jessheim by?
