Abonnenter
De store metaforers aften
NYHETSANALYSE/KOMMENTAR
Budsjettdebatten i kommunestyret ble en aften for de store bilder og metaforer om det som strengt tatt er relativt små nyanser. Det mest forståelige innlegget kom fra en uavhengig representant.
Budsjettbehandlingen i kommunestyret er den arenaen der de politiske blokkene kan synliggjøre og sette ord på forskjellene i den utøvende politikken.
At dette er en høytidelig seanse er det ingen tvil om, og høyst forståelig er det også. Det er nærmest for en galla å regne, og representantene som skal på talerstolen har gjerne forberedt sine innlegg i god tid, og langt på vei de fleste har pyntet seg. Dessuten er de tilmålte minutter viktige.
Det ligger link til budsjettdebatten lenger ned i denne teksten.
Det faktum at budsjettet for 2023 også er et budsjett som gjelder inn i et år der kommunevalget er det store skinnende Soria Moria til høsten, gjør nok sitt til at representantene ønsker å gjøre et ekstra godt inntrykk når de har oppmerksomheten fra sal og publikum.
Metaforer
Da et det kanskje lett å ty til store ord, forslitte bilder og metaforer samt at budskapet drukner i all sin overtydelighet.
Tankene gikk underveis til et ganske pompøst tidligere Høyre-politiker Tim Holmvik holdt i anledning gratis lunsj på skolen tilbake i 2018.
Den er verdt en reprise:
SLAGORDET: Her kan du se og høre slagordet til Høyre (30 sekunder ut i filmen).
Hele teksten fra 2018 her:
Stikk til Sp
Fremskrittspartiets Ståle Lien Hansen var først opp på talerstolen. Hans budskap var at budsjettdebatten gjerne handler om å vise uenighet om små beløp, og at dette tankesettet tar tid å endre.
Ordførerkandidaten til Fremskrittspartiet sa også at det i debatten kom til å lagt vekt på uansvarlighet i det budsjettet de borgerlig la fram samt at han stilte spørsmål ved når nok er nok når det kommer til næringsskatt på eiendom.
Pluss at Lien Hansen la inn et stikk til Senterpartiet om å være ærlige rundt temaet næringsskatt ved det kommende valget.
Svaret på det siste er at Senterpartiet innser at økonomien i Ullensaker ikke er mulig å få til å gå rundt uten skatt på næringseiendommer, men at de kommer til å ta stilling til hvor mye skatt som skal tillegges fra år til år.
De borgerlige ble møtt med at de ønsker å gå for gradvis nedtrapping av skatt på næringseiendommer hvis de kommer til makten i 2023.
Mitt skip er lastet med…
Arbeiderpartiets Lars Fjærli Hjetland hadde åpenbart forberedt sitt innlegg, og han innledet med å male et verbalt bilde om to skip som i 1999 la til havs i hver sin retning, og som i 20 år har vært på hver sin kurs.
Det orale bildet – noen vil nok si floskelen eller klisjeen – symboliserer et borgerlig skip på vei mot stupet og et rød-grønt skip som endelig er i ferd med å kunne snu baugen for holde en ansvarlig kurs for skipet kalt Ullensaker.
At Fremskrittspartiets Harald Espelund tok ordet – i det som var hans budsjettdebatt nummer 44 som politiker i Ullensaker – og korrigerte Ap-representantens innlegg med at de to skipene holdt samme kurs i veldig mange år mens Espelund hadde hånden på roret, prellet trolig av som vann på gåsa.
– Den røde skuta var hakk i hæl da jeg sto ved roret, sa Espelund fra talerstolen.
Gjettekonkurranse?
Flere talere sa at i sine innlegg at kommunal budsjettering er en vanskelig øvelse, noe det helt garantert er med alle variabler og usikkerhetsmomenter.
Den såkalte skatteinngangen – altså hvor mye skatt Ullensaker får inn fra sine innbyggere – var et diskusjonstema. De borgerlige har i sitt budsjett anslått 30 millioner kroner mer i skatt inn enn de rød-grønne har i sitt budsjett.
– Så får vi se hvem som får rett i sitt anslag, sa en representant vi dessverre ikke husker hvem er i skrivende stund.
Men den kommentaren får stå som et bilde på at det er et element av gjetning forbundet med å sy sammen et budsjett.
Hva stemmer?
For dem som fulgte debatten er det ikke så enkelt å vite hva man skal tro om budsjetter, politisk klima og klar tale.
Men det korrekte bildet fikk vi kanskje fra politikkens eneste uavhengige representant denne perioden? Beathe Christensen (som brøt med Ap tidligere i denne perioden) fikk i hvert fall oss som hørte på debatten til å lytte til det hun hadde å si.
TYDELIG RØST: Beathe Christensen var tydelig i sin kritikk rundt parkering ved LHL-sykehuset for noen år siden. Den uavhengige politikeren var minst like tydelig i sine oppfordringer til Ullensaker-politikken under budsjettmøtet denne uka.
Noe av årsaken til det er at ordbruken hennes er lett forståelig, og hun virket ikke spesielt opptatt av prestisje og ståsted. Hun virket mer opptatt av å skildre en virkelighet som vi velgere og borgere kanskje kan identifisere oss med?
For vi kvakk til i stolen da det uavhengige politiske fyrverkeriet begynte å snakke om at politikken i Ullensaker i større grad må begynne å finne gode løsninger på tvers av politiske blokker – altså at det er de beste løsningene og ikke blind lojalitet til partiprogrammer som må være gjeldende.
Og kanskje kan vi tolke den godeste Christensen – med 14 års fartstid i Ullensaker-politikken – som at det er på tide at de bankende hjerter og ikke kliniske partiprogrammer må stå i fokus for dem som er valgt til å tjene folket?
Det var i hvert fall dette undertegnede satt og reflekterte over etter hennes innlegg fra talerstolen underveis i budsjettdebatten.
Christensen er ikke kontaktet av noen partier inn mot neste kommunevalg, og mye tyder på at også hun gir seg i politikken etter denne perioden.
Du kan se budsjettdebatten ved å TRYKKE HER
Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har de 14 første minuttene.
Beathe Christensen sitt innlegg kommer rundt 1 time og ni minutter (du kan spole fram).
Humoren tilbake?
Og kanskje er det sånn at humoren må tilbake i politikken for at folk skal både holde ut samt engasjere seg videre?
Denne politiske perioden har i hvert fall vært en seilas i ganske urolig sjø i et tidvis stormfullt og kaldt klima. Kanskje det politiske skipet kalt Ullensaker-politikken skal endre kurs også?
Det er i hvert fall en del som går fra borde når denne perioden er over.
Og det er jo til å forstå.
Om vi som tilhørere ble spesielt mye klokere av budsjettdebatten?
Egentlig ikke.
Bortsett fra det uavhengige Beathe Christenen sa fra talerstolen. Det var tydelig og ikke til å misforstå.
Helt vanlige ord brukte hun også.
Det var befriende å lytte til.
Kanskje hun kan tilby kurs i akkurat det?
