Forankring fryder

NYTTÅRSPULS

Ett ord står fram som det kanskje viktigste i det vi er i ferd med å feie inn i 2023. Ordet «forankring» tar opp i seg det meste av det vi står overfor som sted, som fellesskap og som enkeltpersoner.

Jeg lurer på hva han tenkte på, den gamle mannen som satt med et glass øl i den gamle kneipa i en småby i Arizona? Tenkte han på tider som har vært, eller var det tider som skal komme som lå ham nærmest der han satt og skyllet ned ettermiddagens arbeid, veistøv og lyden av biler som passerte langs Route 66 over et glass øl?

Hva holder oss her?

Det kan godt hende, men jeg sitter alltid og lurer på er hva som knyttet ham til akkurat den byen, til akkurat den baren og akkurat den barkrakken der legendariske Dagblad-fotograf Tom Martinsen (fred over minnet)  tok bilde av ham på en av sine mange reiser «in the American Southwest»?

Var det gammel vane, eller var det et ukentlig ritual – levd ut som tilknytning og tilhørighet – som gjorde at den eldre fyren satt og (jeg håper og tror) filosoferte over de store og små begivenheter som til slutt oppsummeres i et levd liv?

Svaret på akkurat det får vi aldri. Men spørsmålene kan ingen ta fra oss.

Undring

Og det er mye å undres over her hjemme i Jessheim by.

Vi står og banker på inngangsporten til 2023 – et år som forhåpentlig gir oss en del svar når det kommer til konkrete planer for Jessheim by og – minst like spennende – og jeg lurer på i hvilken retning den politiske vinden kommer til å blåse de neste fire årene, altså etter kommunevalget høsten 2023.

Kontinuitetsbærere gir seg i politikken. Hvordan ivaretar partiene Ullensakers politiske historie i et kappløp som profesjonaliseres mer og mer?

Det skal bli spennende å følge med på akkurat det.

Myter og fakta

Jeg har de siste årene brukt en del av den lille fritiden jeg har på å leite etter myter, fakta og historier fra et Jessheim som var og det Jessheim som blir.

Inspirasjonen til det bunner i at en fyr jeg kjenner sendte meg linken til en podkast der den forunderlige Kristopher Schau og filosof Einar Duenger Bøhn leser og diskuterer seg gjennom forfatterskapet til filosofen Friedrich Nietzsche.

Link til podkasten (via Spotify) finner du her hvis interessert i en litt annerledes tilnærming til filosofien: Kristopher og Einar leser Nietzsche

De to snakker om betydningen av myter og historier som en form for fargestifter fordi kun fakta blir veldig sterilt og distansert.

«Det er akkurat det Jessheimpuls driver med. Dere fargelegger og løfter fram myter og historier i bybildet.» skrev Morten Edseth.

Kollektivt

Vel, det får stå for hans regning. Men podkasten satte muligens i gang en prosess der fornyet bevissthet rundt betydningen av Jessheims historie og røtter på den veien vi kollektivt vandrer som borgere, lokalpolitikere, byråkrater, skribenter, utviklere, utbyggere, meningsbærere, innfødte, innflyttere og nye innfødte.

Det vi alle har felles er Jessheim. Det vi ikke har klart å finne – til tross for debatter og vedtak om hva identiteten vår er – er en fellesnevner å samles om. Det er grunnen til at det fortsatt jaktes på et slagord og en visjon alle ovenfornevnte kan stille seg bak og heie på.

Broket forsamling

Vi er en broket forsamling i Jessheim by i 2022, må vite. Og det er noe av det som kjennetegner dette stedet som er så lett å kritisere, men samtidig lett å elske.

Historien vår består av folk som kom hit for å bli en liten stund – militærhistorien er et klassisk eksempel på det – men som endte med å slå seg ned akkurat her, på denne lille flekken på kartet. Denne flekken som er i ferd med å bli en av landets 10 største byer, enten vi liker det eller ei. For vokser gjør vi.

Identitet

Jeg har stått som mottaker av spørsmålet om hva Jessheims identitet er, men jeg har ikke noe godt svar på akkurat det. Men jeg vet at vi er en stasjonsby, for mye av veksten kom da jernbanen kom til oss i 1854. Jernbanen intensiverte utviklingen, og flyplass-vedtaket i 1992 har intensivert utviklingen ytterligere.

Og i 2022 diskuterer politikken om det er en løpsk hest som herjer, eller om den er i ferd med å temmes – eller roe seg ned fordi den er sliten etter 20-årsrittet, i et forsøk på uttrykke meg filosofisk…

Gjennomtrekk

Faktum er vel at vi er en by med gjennomtrekk, og det har vi vært til alle tider. Alle veit hvor Jessheim er, og alle har sin egen versjon av hva Jessheim er. Hele Norge har gjennomført rekruttskolen (eller hele førstegangstjenesten sin) i vårt område, og så å si alle som ønsker seg inn i «showbiz» i andedammen Norge har vært innom Romerike folkehøgskole på et tidspunkt. Et år der var – eller er – en del av den obligatoriske stien du må gå for å havne i smørøyet kalt underholdning her til lands.

Men er ikke det bra da, spør vi oss kanskje?

Joda, men noe av utfordringen er at gamle fordommer fortsatt holdes – intravenøst, men dog – i live når vi beste sendetid blir profilert som harry, hjemstedet til pikene i Vi Menn (se der pirket jeg bort skorpen enda en gang) og Diaz.

Artig det, altså. Men disse framstillingene har ingen forankring i det som er virkeligheten i Jessheim by i 2022. Men det var kanskje sant en gang i tiden…

Tilbake til start

Og da er vi tilbake til myter og historiefortelling – og forankring.

Hvor finner vi så Jessheimpuls i dette bildet?

Da vi trykket på knappen og lanserte Jessheimpuls mandag 2. april 2018, så var ambisjonen å løfte fram kultur, byutvikling, folk og politikk.

Hele prosjektet vår var forankret i de fire ordene, og visjonen (eller er det slagordet) har fra dag en vært «med hjerte for Jessheim».

Og overlevelsesmekanismen til hele redaksjonen har fra dag en vært at «i dag kommer vi til å gjøre noe riktig, og vi kommer til å gjøre noe feil!»

Vi fikk rett i det…

Jessheim sin puls

Jessheimpuls går oppløftet inn i 2023, til tross for at vi helt klart trenger flere abonnenter og annonsører. Det har vi aldri lagt skjul på.

Men da jeg ba Høvding Data – han kalles også Rune Stangeland – om å finne fram de 10 mest besøkte tekstene våre i 2022, så fikk vi følgende positive input fra universet kalt statistikk:

• Vi har hatt 1.347.000 besøkt på plattformen vår
• På det meste har vi hatt tett oppunder 10.000 besøkende – og da snakker vi daglig – på plattformen vår

Og som et rent skrytebilde har Høvding Data oversendt dette bildet av våre 10 mest besøkte tekster i 2022. Det gledelige er at tekstene som er mest lest er en salig blanding av historie, tema som angår folk og der folk ferdes i byen samt et engasjement for politiske saker som har betydning for byen mer enn politikere som bruser med fjærene.

Fellesnevneren er – muligens i et øyeblikks eufori i skrivende stund – at samtlige tekster har en forankring i Jessheim by?!

Veien videre

Jessheimpuls skrider inn i 2023 med en forsterket tro på at vi hører hjemme i bybildet og fordi det er et behov for å formidle nyheter og historier med forankring i byen og byens historie.

Vi avslutter med et noen setninger fra en liten bok som ble gitt ut på eget initiativ høsten 2022 (boka er utsolgt), og den sier kanskje noe om rollen til lille Jessheimpuls i det store bildet for Jessheim by og Ullensaker?

Godt nytt år til dere som leser!

Fra boka «Gjennomtrekk i hjertet», utgitt høsten 2022:

«Det blir sagt om stasjonsbyer – i likhet med grensebyer og havnebyer – at de bærer i seg en helt egen energi og rytme; tog som kommer og går, skip som legger fra og til og mennesker som er på vei videre eller på vei hjem. En puls som banker i takt med lyden fra godstogene hamres inn i oss som bor i disse byene. Kanskje er det bare en forherligelse av å vokse opp et sted der livet har vært en omvendt «road movie»; vi har stått og sett på alle som har kjørt forbi på E6, både da den gikk gjennom Jessheim og etter at den ble lagt utenom vår lille flekk på kartet i 1979. 

Over oss hører og ser vi flyene som tar av og forsvinner til andre steder. Er det disse lydene som er vårt kollektive lydspor, og er det en felles lengsel etter å bli med disse togene, bilene og flyene som binder oss som vokste opp og levde våre liv i denne lille byen på 70-tallet sammen? Og hva skjer når færre og færre har disse referansene under huden? Forvitrer stedets røtter sakte mens byen eser som en deig i alle retninger? 

Hva er limet som binder oss sammen hvis historien ikke formidles og mytene ikke holdes i live?

Ingenting, er jeg redd.»

Men vi kan flytte isberg hvis vi vil.

Godt 2023 ønskes  oss alle.