HELGEPULS/KOMMENTAR
Der konsulenter av i dag fakturerer sin kreativitet med høygaffel og høy stett, så ser vi at folkene i landsbyen Jessheim ordnet saker og ting sjøl allerede på 50-tallet. UKI-posten fra desember 1959 er et klasseeksempel på akkurat det.
Jessheimpuls skrev nylig om innsatsen til det innleide konsulentselskapet Rodeo arkitekter, der totalbeløpet kom på drøyt 1,5 millioner kroner for visjonen «Ullensaker – Mulighetslandet».
Vi har aldri brukt konsulenter til noe som helst, så vi vet jo ikke om det er mye eller lite for en tjeneste utført av eksterne eksperter. Men vi må innrømme at vi skvatt litt da vi så sluttsummen.
Det må jo være lov.
Den teksten finner du her:
Visjonjakt på ett ord kostet 1,5 mill.
Teksten formidlet nok ikke hele bildet i den jobben som gjøres – og gevinsten av konsulentbruk – ble det sagt fra administrasjonen da tematikken var oppe i spørretimen i kommunestyret denne uken.
Det stemmer helt sikkert, selv om forslaget til visjon falt til jorden som en murstein da kommunestyret stemte «Jessheim – Romeriksbyen» nord og ned da de fikk seg visjonen framlagt.
Redegjørelse
Så ga administrasjonen en redegjørelse for grunnlag for planer, hva som blir planer og nytteverdien til en totalkostnad på nesten 4,5 millioner kroner i forbindelse med dette arbeidet – uten at vi med det sier noe som helst om at det er mye eller lite penger i denne sammenhengen.
Se sekvensen i spørretimen her:
Kontrast
Nå legger vi den tematikken bak oss, selv om kontrasten på alle måter blir voldsom når vi ser hva kloke og humoristiske hoder produserte av tekster og annonser i sagnomsuste UKI-Posten i 1959.
Dette var i en tid der ordet konsulent trolig ikke var oppfunnet, og vi aner en varm og lun patriotisk stemning i det som ble produsert av annonser og tekster i julenummeret 1959.
Vi fornemmer at merkevarebyggingen er tuftet på lokalkunnskap og – ja – patriotisme. Det er nesten fristende å kalle det vi ser av tekster og annonser for identitetsskapende.
Dette til tross for at det ikke forelå politiske vedtak. De bare gjorde det på 50-tallet, alle raringene som var involvert i UKI-Posten.
GJENGEN: Denne gjengen var involvert i UKI-Posten på slutten av 50-tallet. Ingen av dem var konsulenter, men alle var entusiaster på vegne av Ull/Kisa og Jessheim.
ENKELT OG GREIT: Så enkelt kunne det gjøres i 1959. Og Veiberg var virkelig stedet å svinge innom på Jessheim den gangen.
Noen utgaver av UKI-Posten har Jessheimpuls fått fra Sand Trykkeri som nå har lukket dørene i Trondheimsveien for godt. En institusjon er med det borte fra vårt næringsliv.
Asgeir og Roar Sand blir nå pensjonister, og de kan se tilbake på et liv i en bedrift som det nærmest var umulig å konkurrere med for dem som ville etablere seg i samme bransje lokalt på Jessheim eller i Ullensaker. Alle de lokale brukte trykkeriet når de skulle produsere – være seg program til idrettsarrangementer, begravelser, billetter og annet av stort og smått.
Lojalitet og patriotisme
Vi ser mye av den samme lojaliteten i annonsene i UKI-Posten, for det ser ut til at så å si alle næringsdrivende på Jessheim på denne tiden annonserer i UKI-Posten.
Og for n0en annonser som ble laget!
HUSKES: Det er klart at annonser som dette blir husket. Det er kuriosa i 2023, men dette er såpass humoristisk og hjemmesnekret at det er dønn sjarmerende.
Håndtegnede motiver og tidvis lystige tekster på rim er å se på løpende bånd, og dette uten konsulentbruk i det hele tatt! Var folk morsommere før?
ORDSMEDER: Dette er vel også en annonse som får fram et smil. Passe «cheese» rim gjør som regel det. Men folk handlet nok både radio og fjernsyn hos Kleven, tror du ikke det da?
Var folk mer kreative i tidligere tider eller var det sånn at pengene ikke satt så løst som de kanskje gjør i dag?
Klangen av et nyere slagord for Jessheim høres godt når vi ser på UKI-Posten: Bedre sammen
Det er en nyttig påminnelse, for de å ha hatt morsomme kvelder og sammenkomster når disse annonsene skulle drodles fram og lages.
HEST NÅR DET GJELDER…: Glimt i øyet var aldri langt unna i annonsene i UKI-Posten på 50-tallet. Har vi noe å lære av dette i 2023?
Så må vi ikke glemme at dette er laget i en annen tid. Jessheim var en liten landsby der man var nødt til å dra lasset sammen for i det hele tatt få til noe.
Du fant helt sikkert dem som klaget på ett og annet den gangen også, men kanskje var det sånn at det var overvekt av entusiaster som ønsket det beste for Jessheim.
I dag er vi vant til å klage og kritisere, og vi ser jo frivilligheten er på vikende front når det kommer til å melde seg til tjeneste.
Alt var ikke bedre før. Ingenting var vel egentlig bedre før. Men UKI-posten er en god påminnelse om at det blir lettere å dra lasset når man drar i flokk, være seg gjengen som produserte UKI-Posten, folk som annonserte i UKI-Posten eller dem som leste produktet.
For slagordet til H. Furuseth var rett og slett en genistrek som så dagens lys – og festet seg – da helt vanlige folk kom på det som skulle stå også på bæreposene til dagligvarebutikken til Thor Martin Furuseth:
GENIALT: Slagordet til H. Furuseth huskes av alle: «#Har De næringsvett, gå til Furuseth». Det ryktes at det var Thor Aastorp som kom opp med slagordet, men det har vi ikke fått verifisert i skrivende stund.
Ull/Kisa Fotball legger jo ut nyheter på Facebook, så sånn sett er vel verden seg lik.
Men varmen og engasjementet som UKI-Posten formidlet finner vi ikke på Facebook.
Finner vi den noe sted i 2023?
Kanskje Jessheimpuls skulle forsøke?
Vi får høre med noen konsulenter…
Eller ikke.
God helg.
https://www.youtube.com/watch?v=ozl3L9fhKtE
