Skal vi justere optimaliseringen litt?

HELGEPULS/KOMMENTAR

Jeg vokste opp i en oppsøkende tid. Jeg er blitt en middelaldrende mann i en påtrengende tid. Lever vi i en tid der vi misforstår de olympiske idealer?

Det er musikeren Henning Kvitnes som har uttalt de innledende setningene, som rommer ganske så mye i vår tid. For der vi en gang måtte lete – eller om vi spurte noen som var klokere enn oss – for å finne ut av ting vi lurte på, så slipper vi i dag nesten ikke unna informasjon som framstår som temmelig triviell og unødvendig.

Hvem er sammen med hvem, hvem har noe godt i glasset og hvem står fram med dette og hint til applaus fra omverdenen.

Idealene

Citius, altius, fortius – latin for «raskere, høyere, sterkere» – er det offisielle valgspråket for de olympiske leker. Det er jo fremoverlente ord dette her, men i vår tid er det som om betydningen av ordene vektes på en litt annen måte enn de tolket siden tidenes morgen.

Det atletiske som er forbundet med disse ordene er kanskje gått litt i glemmeboka i en verden der alt – informasjon i særdeleshet – går så raskt at innholdet så å si er fraværende, at vi roper høyere slik at ingen til slutt blir hørt og at vi mener sterkere i en verden der faktagrunnlaget ofte er tynnere og tynnere.

Slik føles det til tider, og vi kan bruke som eksempel alle dem som nå er blitt vikinger i farsotten som nå invaderer sosiale medier.

Tankene seiler

Tankene seiler tilbake til 1971 i det denne teksten skrives. Dette var året da den svenske båtbyggeren Olle Enderlien ikke gadd mer. Han hadde fått nok av hysteri og et jag etter det optimale som hadde gått helt av hengslene i båtverdenen.

Enderlien var lei av å skulle dyrke tanken om at alt skulle være større og dyrere for å være bra. Denne sykdommen er til stede i fullt monn i vår tid også, men i 1971 bestemte Olle Enderlien seg for å gjøre noe med saken.

Alle skulle med

Enderlien bygde den en motorseiler som ble lansert som folkebåten – og som i dagen omtales som kultbåten. Den lille kvalitetsbåten Marieholm MS20 så dagens lys, og båten innfridde det båtbyggeren hadde bestemt seg for å få til: å konstruere en liten kvalitetsbåt som som skulle gjøre det mulig for «Medel-Svensson» å ta del i båtlivets gleder.

Enderlien ønsket å rekruttere flere til seilerlivets gleder på bøljan blå med sin konstruksjon. Derfor er Marieholm MS20 noe så sjeldent som en seilbåt med innebygd motor. Dette var høyst uvanlig på den tiden.

Varme ord

Marieholm MS20 er seks meter lang (21 fot), og det er vanskelig å få tak i en utgave i 2024. Det ble solgt rundt 1.100 eksemplarer i perioden 1971 til 1982, noe som er mye til å være en båt produsert i Norden. Båten er svensk.

Båten går for å være gjennomtenkt og romslig, og den seiler omtrent så godt som det er mulig for en såkalt deplacement-båt på seks meter. Deplasement er i sjøfarten knyttet til vekten av et skip ut fra mengden vann som fortrenges av skroget.

I 1972 kostet båten 30.000 kroner, noe som omregnet til 2023-kroner er i overkant av 285.000 kroner.

Hvorfor disse varme ordene om en båtmodell som er gått ut av tiden – og som er relativt vanskelig å få tak i?

Det store i det lille

Jo, for hver gang jeg ser et bilde av en Marieholm MS20 – jeg har selv eid en – så er det en påminnelse om at de enkle, nøysomme og små tingene i livet også er viktige. I den dyr tid som nå er de små tingene i livet enda viktigere enn bevisene på velstand der ute.

Velstand er så mangt.

Forfatter Per Petterson sier at hver setning han skriver skal være viktig for det han skriver. Petterson skriver fortettet og sløser ikke med bokstavene sine.

Det er kloke ord.

Tre ord

Hvordan skal vi så ta de tre ordene som utgjør de olympiske idealer tilbake slik at de kan få en verdi i våre liv igjen?

Vanskelig å svare på, egentlig.

Men viktig å tenke over.

Kanskje vi skulle lese litt mer Per Petterson istedenfor å se på bekjente som er blitt vikinger?

God helg.