Kakenes anvendelige helt

Vi vet det vel alle sammen, at svært mye av det vi blir presentert for er mye innpakning og lite innhold. Og kvaliteten på varene vi bestiller fra Kina via eBay er vel strengt tatt så som så i langt på vei de fleste tilfeller.

Vi vet vel også at det er glansbilder som presenteres når folk er på hytta og poster bilder av glass med stett, halvspiste rekesmørbrød og usedvanlig god og tøysete stemning. Eller?

Innpakning er alt, men vet jo så inderlig vel at det er hverdagene som er de viktigste – de lite pyntede øyeblikkene som til slutt utgjør et liv er beholdningen i tilværelsen ved reisens slutt.

Da er det viktig at det du ser er det du får, og det finnes ikke noe bedre eksempel (det gjør kanskje det, men likevel da…) enn kakenes tapre frontsoldat, bakverket som til alle tider har holdt stand og som fungerer som både festkake og en daglig påskjønnelse.

Vi finner den gjerne nederst i butikkhyllene – så å si på gulvet. Der ligger produktet som i mange år har vært en kilde til inspirasjon for en liten gruppe entusiaster jeg kjenner.

I ankelhøyde finner vi frontkjemperen blant kaker, litt stakkarslig i innpakningen,like fast og fin i deigen som andre medlemmer av familien bakverk.

Det er selvfølgelig fyrstekaken vi snakker om her. Ingen over, svært få ved siden og en skikkelig «stayer» av ei kake.

Fyrstekakens opprinnelse kan vi lese at av norsk opprinnelse og at den ble  utviklet av Erichsens konditori i Trondheim i 1856. (Wikipedia).

Det var lenge umulig å få fersk fyrstekake i vår lille by, men etter at Aanerud Bakeri meldte sin tilstedeværelse lokalt så er det nydelig fyrstekake å få kjøpt også her.

Ikke jul uten fyrstekake

Da vi gikk fyrstekake-tradisjonene etter i sømmene, så kom jeg over informasjon som rett og slett forbløffet meg. Det finnes faktisk folk der ute som ikke kommer i julestemning hvis det ikke er fyrstekake blant de sju slag som bakes til jul.

– Glem sirupssnipper, goro, fattigmann og krumkaker, sa vedkommende. Jula er ikke i hus hvis jeg ikke får hjemmebakt fyrstekake av svigermor til jul.

– Men er ikke dette litt stusslig, spurte jeg lettere forbløffet.

Saftigste av dem alle

– Det er rett og slett den beste og saftigste kaken. Det meste av det andre er tørt tull. Mandelfyllet er digg, smattet vår mann og vi så blikket finsikte seg inn på juleminnene.

– Jeg pleier å sitte i den nye sofaen vår og nyte et stykke fyrstekake i ro og fred mens Askepotts tre nøtter vises på fjernsynet. Eller «Reisen til julestjernen», sier fyren jeg snakker med.

Og jeg forstår ham. Mine tanker går plutselig tilbake til egne TV-ritualer i hybelen jeg leide hos Bjørn Dahl i Kverndalen for 25 år siden.

Hybelfest i Kverndalen

Hybelen i Kverndalen var et prima lite krypinn for en ung mann som jobbet som ufaglært på Vesong ungdomsskole på Kløfta og som spilte venstreback på Holter IF.

Anslagsvis 24 kvadratmeter skulle vaskes en gang i uka, og fredagsritualet var ufravikelig:

Blues og fyrstekake

hjem fra skolehverdagen på Vesong ungdomsskole, en tur innom butikken for å handle inn to langpils (murerpilsen var gjeninnført på den tiden) og saftig fyrstekake som skulle inntas etter at pliktene var overstått.

Platespilleren ble gjort klar mens bøtta med vaskevann og grønnsåpe fyltes med dampende vaskevann. Så fylte John Mayall hybelen med dempede toner fra den utrolige skiva «The Blues Alone».

Utskjelt og gammeldags?

Bakeblogger Elin Vatnar Nilsen fra Jessheim skrev i 2014 om kakenes frontsoldat på bloggen sin:

FRAMSNAKKER: Bakeblogger og konditor Elin Vatnar Nilsen framsnakker fyrstekaken på sin blogg krem.no. Det liker vi.

«Fyrstekake er kanskje utskjelt og gammeldags, men er du glad i en saftig mandelkake kan dette være din nye favoritt.» skrev Elin, og jeg blir helt varm innvendig.

En fagperson som omfavner min smak for kaker? Det er stas da, så er jeg ikke et utskudd likevel.

En tid som ikke er mer

– Kanskje du lar deg begeistre av en tid som ikke er mer, svarer Elin på spørsmålet om hvorfor jeg ikke kan gi slipp på fyrstekaken.

– Men faglig sett er dette en sånn kake man drømmer om å få til fordi det smaker så godt av mandler og mørdeig i kombinasjon. Men i de kakene du kjøper er det ofte jukset med mandelsmaken, og det er denne smaken folk gjerne husker.

Juks med mandelsmaken? Nei takk

Elin har helt sikkert rett. Og det faktum at hun selv ikke får til smaken fra tidligere tider, gir meg faktisk pågangsmot til å gi det er forsøk.

Hvis Elin synes det er vanskelig, så er det fullt mulig for meg ikke å få det til..

Vi gyver på.

Og jeg følger denne oppskriften: Elins oppskrift på fyrstekake

God helg