En bauta fra Lie er 90 år

HELGEPULS/KOMMENTAR

Hvis du tror at Kari Engebretsen skulle senke tempoet fordi hun fylte 90 år denne uka, ja da må du nesten tro om igjen. Her går det unna.

Her i Jessheimpuls krysser vi nå og da spor med personer som gjør stort inntrykk. Kari Engebretsen er en slik person – et fyrverkeri med rakettmotor også i godt voksen alder.

Torsdag – på selveste «Himmelspretten» – fylte Kari 90 år, og hun så bare rart på meg da jeg spurte om hun etter hvert tar det litt roligere.

– Ser du for deg at jeg blir sittende i denne stolen? spurte hun tilbake.

Alldeles ikke, svarte jeg tilbake.

En hjelper

Kari Engebretsen er personifiseringen av en hjelper og en som gjør noe for andre fordi hun ser en voldsom verdi i frivilligheten.

Sjøl har hun all sin dag engasjert seg i andre mennesker, og hun var med og stiftet Røde Kors lokalt her hos oss, et organisasjon hun har holdt kjær i mange år.

– Jeg jobbet hos Furulund den gangen (klesforretning der Peppes holder til i Storgata i dag), og to av dem som jobbet der sa at de var på vei til et stiftelsesmøte for Røde Kors, sier Kari til Jessheimpuls. Hun ble med på neste møte, og resten er egentlig lokal Røde Kors-historie, med etablering av besøkstjeneste og andre ting.

Kari har alltid vært aktiv, og det har nærmest vært en livsoppgave å hjelpe andre som har behov for litt støtte når det trengs.

Du kan lese mer om Furulunds manufaktur her:

Fra manufaktur til skole og pizza

Bautaen fra Lie

Det står i dag en bauta i Lie-krysset nord for Jessheim til ære for skysskarene, men det er fristende å kalle Kari Engebretsen for Bautaen fra Lie. Det var der hun bodde i mange år, og det var på kafeen i Lie-krysset hun jobbet i mange år – og det var der hun traff ektemannen Siggen.

– Han var i militæret og bodde i Vilberg-leiren i nærheten. Han forsøkte å invitere meg ut, men jeg ba ham komme tilbake etter endt tjeneste. Vi gikk ikke ut med militærfolk, sier Kari.

En dag sto en kar i kafeen. Han hadde syklet fra Oslo for å treffe Kari, men hun sendte ham tilbake til hovedstaden – på sykkel – uten stevnemøte.

– Men det ble oss til slutt, sier den bestemte og hjertevarme damen, etterfulgt av et smil.

Trygt samfunn

Kari Engebretsen beskriver Jessheim i tidligere tider som et trygt sted der de fleste kjente hverandre, eller så visste de hvem folk var.

Hun snakker om tiden da de syklet på fester på Olaløkka – sykkelen kjøpte hun hos Bjarne Lindholt i Gardermoveien for 380 kroner – og hun snakker tiden hun jobbet hos «Leffen» i den elektriske forretningen hans. Hun åpnet etter hvert lampeforretning fordi «Leffen» var mer opptatt av å selge vaskemaskiner og andre hvitevarer.

Lampe-Kari

– Så da åpnet jeg butikken Lampe-Kari, sier 90-årsjubilanten. Den butikken er et begrep blant innfødte, og at Kari er et rivjern til å jobbe og til å holde seg aktiv er det ingen tvil om.

– Av og til vet jeg ikke hvor jeg har fått krefter og vilje til å holde på, men det er viktig å stille opp for andre, sier hun.

Og jobber gjør hun fortsatt, den godeste Engebretsen.

– Ja, jeg var innom butikken Gjenbruken på Råholt, og da fikk jeg tilbud om å jobbe. Jeg sa jeg skulle tenke på saken, men jeg reiste opp dagen etter for å se på forholdene i butikken. Der var det både rent og ryddig, så der har jeg jobbet de siste årene, sier hun.

Mange steder

Omsorg er et stikkord som passer til Kari Engebretsen, og kanskje er det noe i det at hun ikke fikk anledning til å utdanne seg til sykepleier som har bidratt til at hun har utvist engasjement og omsorg for andre gjennom det som er blitt et langt og aktivt liv i frivillighetens tjeneste?

– Men hva har det tatt deg et liv å lære, Kari?

– Utholdenhet er viktig, og så må man være ærlig og ikke skjule noe, kommer det kontant.

– Og så må du gjøre det du gjør skikkelig og ikke halvveis.

Det får bli siste ord i denne hyllesten til ei grepa dame som fortsatt har rullatoren hun har skaffet seg stående som pynt i gangen.

Og Jessheimpuls gratulerer med overstått!