Abonnenter
Nye skatter til byhistorien
HELGEPULS
Som aldrende skribent og skrotnisse, så er det like gledelig hver gang noen tar kontakt og lurer på om noe de har liggende er av verdi for Jessheim og undertegnede.
Min påstand er at ingenting blir historie raskere enn i den vesle byen Jessheim. Veksten gjør at gamle bygninger, boliger og andre «landemerker» må vike for framskrittet eller tidens tann. For oss som etter hvert har levd en stund, så hender det at folk ser rart på meg når jeg avtaler møtepunkter i sentrum og omegn.
Gangbrua
I ungdommen avtalte vi å møtes ved gangbrua eller utenfor Fjøsloftet. Vi trente i Magsinleiren (trener Oddemann var internasjonal og insisterte på å kalle Magsinleiren for «Ler de magaza» med fransk aksent.
Vi husker vagt Kåres gatekjøkken og Terrassen og Kjeller’n og Observatoriet og Garasjen. Alt er borte nå, bortsett fra i minnene våre.
Historien
Som skrivende fant – siden den spede start som sommervikar for 30 år siden – så har interessen for stedet vårt vært stadig tiltagende. Mye av det har å gjøre med samtaler jeg har hatt med kunnskapsrike folk som husker og forteller villig vekk. En annen side av dette er at jeg er på vei til å bli en skrivende utgave av sjuende far i huset når det kommer til formidling av et Jessheim som er og et Jessheim som var – og et Jessheim som blir til mens vi går gatelangs.
Da er det som nevnt veldig hyggelig å bli husket på når det ryddes på loft og i låver – noe som førte til nok en tur ut til unge Christopher Furuseth, hvis slekt har koblinger til gamle Veiberg Kafe – som i dag er Frøken Pedersen.
Jeg har tidligere fått skiltet som hang på veggen til Veiberg mot slutten av 70-tallet:
Klenodier
Denne gangen kontaktet unge Furuseth meg fordi han hadde kommet over kaffekanner og annet snacks fra den historiske kafeen som var Jessheims hjerte og møtested i mange mange år (mer om det lenger ned i teksten).
Og jammen lå det ikke en skatt som har byhistorisk verdi – i hvert fall i mine øyne – og ventet ute på gården.
Kaffekanner, tekanner, skiltet med åpningstider og mer til. Håndfaste spor etter noe som var, og det er jo lettere å forholde seg til fysiske ting enn minner, kanskje.
Historie
Det jobbes med et sentrumsnært museum, og det kommer muligens en politisk sak på det nå i høst. Ordfører Ståle Lien Hansen sa så før sommeren.
I mellomtiden får fotfolk og skrotnisser rykke ut når det dukker opp skatter av denne sorten. Og det oppdraget tar undertegnede og Jessheimpuls mer enn gjerne.
Om du lurer på hva Veiberg Kafe var for et sted, så kan du lese den historien her:
«Veiberg kafe er et begrep som vekker minner hos de innfødte, selv om det snart er 40 år siden praktbygget i Storgata tilbød bevertning. «
PRAKTBYGG: Veiberg Kafe troner som et praktbygg midt i bildet. Foran ser vi ærverdige Villa Sole, en eiendom som er blitt et kultursted med konserter, museum og galleri. Foto: Digitalt Museum/Akershusmuseet
“Veibergcafeen var navet på Jessheim. I mange tiår var det dit folk gikk for å treffe andre, høre nytt eller rive kjeft. Rett etter krigen var det mye liv. Ofte var det reisende innom, klokkeselgere som ville treffe folk og kanskje ta seg en fest. Det var ølservering men spiseplikt. Det sto et karbonadesmørbrød på disken for syns skyld. Mange hadde hest, og hesta var så klart ofte ”sjuke (fritt etter Erling Werner Ruud).»
Les mer her:
Historie er viktig. Historie forteller oss hvor vi kommer fra og hvor vi bor.
Vi sees på vårt Veiberg i 2024.
God helg.
