Jessheim som populærkulturelt fenomen

KOMMENTAR

Jessheim har satt seg som et begrep i den norske populærkulturen. Det er filmen som vises som utekino i sentrum søndag 12. august et eksempel på.

I den nye versjonen av klassikeren «Norske Byggeklosser» er handlingen fiktivt lagt til Jessheim. Og det er litt av et Jessheim samboerparet som har arvet et hus i hovedstaden på Øvre Romerike kommer til. De kjører inn i boligfeltet mens vår mann Diaz sin sang «Jessheim» dundrer ut av høyttalerne.

Vi skal ikke røpe noe som helst for dem som ikke har sett filmen, men det er både blondt og landlig.

Hele 6.868 personer løste billett til filmen mens den sto på plakaten på Jessheim. Søndag 12. august vises den gratis under Jessheimdagene.

Det er både blondt og landlig

Diaz om fenomenet

Diaz satt selv i salen på Colosseum i Oslo under premieren – som var så å si utsolgt da den hadde premiere på Jessheim – og den tidligere rapperen og framsnakkeren av hjemstedet sitt sa følgende da jeg spurte ham om Jessheim som populærkulturelt fenomen:

«Folk som aldri har vært på Jessheim, har dannet seg et inntrykk av hjemstedet mitt, og jeg har opplevd at uttrykket «Jessheim» ofte brukes som referanse når det snakkes om harrykultur og litt sånn «Er du gæren eller, skulle tru du var fra Jessheim …»

Skal du bli lagt merke til så må du skille deg ut, og kanskje det er noe av grunnen til det refereres til nettopp Jessheim?

Kanskje det er derfor det referer til Jessheim?

En signingsferd

Vi undervurderer selvsagt ikke betydningen av sangen «Jessheim» i dette bildet. Alle har hørt den sangen, og da Diaz i fjor holdt noen utvalgte konserter for å markere at det var 20 år siden han debuterte som artist så ble det nærmest en signingsferd.

Hans konsert under Jessheimdagene var en musikalsk tidsreise i Diaz’ univers, og for oss i publikum var det nesten som å være på en venners venners-fest.

Rekrutter og fordommer

Diaz sa for mange år siden at mange ikke har forstått humoren i teksten til «Jessheim». Diaz overdriver og blåser opp rånekulturen og Harry-stempelet Jessheim har hatt på seg fra folk som for både en og to evigheter siden var i militæret her oppe på sletta vår.

Jessheim har alltid vært et annet sted

Vi som bor her har alltid levd greit med de fordommene. Vi vet at Jessheim er noe annet.

Jessheim har alltid vært et annet sted, og det passer oss bra.

Identitetsdebatt kommer

Det eneste som er litt problematisk med at den type fordommer har fått lov til å feste seg, er det faktum at disse tingene til stadighet blir dratt fram som eksempler på hva vi ikke ønsker at Jessheim skal være. Men svært få har gode forslag til hva Jessheims identitet og visjon skal være.

Identitet og visjon for byen

Da er det helt topp at identitet og visjon løftes fram som satsingsområder fra rådmannen vår. Det skal bli spennende å følge den prosessen utover høsten.

Våre premisser

Og en ting de tidligere rekruttene som trakk mot Jessheim i permdress og nypussede støvler ikke vet, er at næringsaktører står i kø utenfor bygrensa vår med et ønske om å etablere seg her. Det samme gjør utbyggere og folk som ønsker å flytte hit.

Vi lever greit med fordommene

Det skulle ikke forundre meg om vi snart kan lene oss litt tilbake og fortelle den og den aktøren at «du er mer enn velkommen til å bygge her, men dette er premissene du må forholde deg til». Det hadde vært spennende.

Vi kaster en «J» opp i lufta

Utekino i byen

Søndag 12. august – 21.30 på kvelden – skal vi sitte i sentrum og se et fiktivt Jessheim på lerretet. Etter rulleteksten skal vi rusle hjem i den byen som vokser raskest i landet, og vi skal kaste en «J» opp i lufta og være stolte av at vi har vokst opp i det som i visse kretser omtales som en sub-kultur.

Det gleder vi oss til!

PS! Bildet er tatt av Bjørn Hytjanstorp.