Åndsfrenden takker av

Bjarne Olav Weider synes ordet «kall» burde brukes mer i alle yrkesvalg. I dag leder han sin siste gudstjeneste før han blir pensjonist. 

– Hvis jeg skulle valgt et annet yrke så måtte det ha blitt læreryrket, sier Weider til Jessheimpuls denne mandagsmorgenen i Jessheim kirke. Det er på ingen måte en blåmandag, men om ikke mange dagene er presten som liksom alltid har vært der pensjonist.

– Ja, i dag (11. november) holder jeg min siste gudstjeneste fra 17.00 i Jessheim kirke.

– Et kall

– Var presteyrket et valg eller et kall?

– Det er et godt spørsmål. For meg var det et kall. Jeg synes faktisk at ordet kall burde brukes mye mer i alle yrker. Jeg var litt i tvil da jeg begynte på studiet til prest, men jeg har aldri angret. Jeg er glad i å være prest. Det har jeg alltid vært, sier mannen som kom til Ullensaker i 1987. Da søkte han jobb her sør etter å ha jobbet som prest i nord i 13 år. Prost ble han i 1999?

– Hva er forskjellen på prest og prost?

– Som prost er du bindeledd mellom biskopen og menighetene. Vi er 18 prester, inkludert meg selv. En prost har et slags tilsyn med menighetene, noe som også innebærer en del papirarbeid.

Kjente området

– Hvorfor ble det Ullensaker?

– Jeg kjente litt til området fra tidligere da jeg har deler av oppveksten min i Hurdal. Dessuten var faren til min kone Berit feltprest på Onsrud da det var militærleir. Og så var jo stillingen ledig.

– Er det mye ansvar forbundet med å være prest?

– Vi har et åndelig ansvar om å formidle til mennesker noe fra Gud. Det gjelder ikke bare i gudstjenester, men i alle livssituasjoner. Og det handler om ikke å være påtrengende.

– Som prest møter du folk på sitt mest lykkelig og på sitt mest sårbare i form av bryllup og dødsfall?

– Prester har ansvar for å overbringe melding om plutselige dødsfall til de nærmeste pårørende, og jeg synes det er bra at vi prester har den oppgaven. I de situasjonene er ikke oppgaven å prestere. Det handler om å være et medmenneske og kanskje bety noe i en vanskelig situasjon. Det er en en viktig oppgave, synes jeg. Det føler jeg også at samtaler med de nærmeste i forkant av begravelser er.

Berøre mennesker

– Å være prest er evig ferskvare?

– En gudstjeneste handler om å berøre mennesker. Og skal du berøre mennesker med din forkynnelse, så må de jo ha berørt en selv også. Det må være ekte.

– Er det noen gudstjenester og situasjoner som er morsommere enn andre?

– Jeg synes den fineste søndagen i året er første påskedag. Da har vi lagt den stille uken bak oss, og første påskedag er livets seier over døden. Det er en fantastisk dag å være prest.

– Hva med julaften?

– Julaften også. Det er mange som sier at folk går i kirken på julaften fordi det er tradisjon, men jeg tror det har litt med tro å gjøre også. Mange mennesker har en tro i seg, selv om de kanskje ikke viser det så ofte.

Kirken for alle

– Hvordan har lokalsamfunnet endret seg på dine drøyt 30 år i Ullensaker?

– Det er store endringer her, og Jessheim vokser. Der vi tidligere var et lokalsamfunn der vi møtte mange kjente da vi var ute og gikk, er det nå blitt flere som er fremmede for hverandre.

– Ensomhet er et generelt problem i samfunnet i dag. Kirkens rolle i så måte?

– Det er viktig at kirken er et sted der folk føler at de passer inn og kan ha tilhørighet. Kirken har nok forandret seg de siste 20-30 årene. Kirken ble kanskje forbundet som et sted med mer makt, mens det nå handler om å tilby et fellesskap til folk. Kirken skal være et sted der det er høyt under taket, men et sted med et tydelig budskap.

Vikarprest?

– Jessheim kirke er et åpent hus?

– Kirken er åpen hver dag, den. Men hver torsdag har vi noe vi kaller middagsbønn fra 12.00. Det er en 20 minutter lang gudstjeneste, etterfulgt av kaffe og litt mat. Det er mye folk som tar turen på torsdager, men kirkerommet er tilgjengelig hver dag, det. Den nye kirken er blitt fin, og jeg synes det er på sin plass å berømme Ullensaker kommune for å ta kirkene på alvor. Kirkene våre er i god stand.

– Klar for å bli pensjonist?

– Ja, jeg er klar. Jeg mister jo ikke lisensen min som prest fordi jeg slutter og blir 70 år, så jeg håper å kunne vikariere litt. Men jeg ser fram til å bruke tid på barnebarn og familie. Jeg har mange barnebarn, sier Weider, som også har mange sognebarn som vet å sette pris på jobben han har gjort gjennom 31 år i Ullensaker.

Takk til John Granly og Bjørn Hytjanstorp for lån av bilder.