Spøkelser og nye tider

KOMMENTAR

Den første offisielle bydebatten i slentrende pubatmosfære fant sted onsdag kveld. Oppsummert konkluderes med at det ble skapt noe harme, noe engasjement, litt frustrasjon og en bekreftelse på at gamle fordommer og myter fortsatt svever over byen.

Jessheimpuls var i egenskap av journalistisk tilstedeværelse i Ullensaker invitert til å være ordstyrer under bydebatten «Voksesmerter», der et panel var invitert til å snakke om hva slags by Jessheim skal bli, hva de viktigste utfordringene og mulighetene for Jessheim er og om det heter i eller på Jessheim?

For å svare på det siste først: Tore Østvang kunne informere en fullstappet kulturbank om at det tradisjonelt har blitt sagt «i» foran byer og steder som ligger ved havet, elver eller sjøer, men at det heter «på» foran steder og byer i innlandet. Det er derfor vi fortsatt sier «på» Jessheim mens snobbene sier «i» Jessheim som Østvang med et smil om munnen formulerte det.

Lærte vi noe?

Lærte vi noe av torsdag kveld i Kulturbanken? Jeg tror at både et relativt godlynt panel, publikum og andre kan enes om at det var en seanse som skapte både litt entusiasme og engasjement – og at vi fikk en bekreftelse om at visse myter og fordommer fortsatt lever i beste velgående.

Panelet besto av ordfører Tom Staahle, arkitekt Peter Butenschøn, kulturgründer Sara M. Helstad, kulturarbeider og lærer Tore Østvang, plansjef i Ullensaker Åge  Vebostad, utbygger og eiendomsutvikler Jarle Eriksen, politiker og Jessheim-jente Tonje Brenna og kunstner Unni Askeland. En fargerik bukett mennesker. Diaz måtte melde forfall grunnet sykdom.

Å skildre en to timer lang debatt er ikke nyttig for noen, men oppsummert så handler det om den nye tiden og gamle tider må veves inn i hverandre på en eller annen måte. Undertegnede formulerte sin introduksjon til hele bydebatten slik:

Ulvtimen

Ulvetimen er nattas siste timer – gjerne mellom 03.00 og 05.00 – og hvis du står i veikrysset rett utenfor Kulturbanken og Kjeller’n og lytter rett før daggry, så kan du høre lyden av fottrinn, åndedrett, lyden av hover mot hardtrampet jord og prustingen fra hester.

Det er spøkelsene fra gamle tider som er på gjennomreise og på vei et annet sted. Først til fots, så med hest og kjerre, så med tog, så med bil og så med fly.

Det høydedraget som utgjør Storgata på Jessheim har til alle tider vært et sted der folk som er herfra gjør butikk på dem som passerer – vogn- og hjulmaker, smie, skjenkesteder, kafeer, hotell, forretninger, bensin, drive-thru isbar og detaljhandel.

Lykkebo

Jeg er født og oppvokst på Jessheim. På fødehjemmet Lykkebo, et sted der unger ble forbyttet, gjenglemt og – nå og da – solgt til dem som var på gjennomreise. Jeg bare tuller. Tror jeg (dette er tull, red.anm.)

For meg betyr Jessheim tilhørighet og det stedet der jeg har mine røtter. Gjennom hele mitt ungdoms- og voksenliv har Jessheim vært – for å si det med Nordahl Grieg – vært kringsatt av fiender, altså folk som – etter mine begreper på tynt grunnlag – har satt merkelapper og gitt oss betegnelser vi som er oppvokst her ikke kjenner oss helt igjen i.

Fordommer

Det være seg de generasjoner av rekrutter som i løpet av rekruttskolen var på Jessheim og drakk øl i permuniform to ganger, eller bedrevitere og andre folk som kommer utenfra, tar en kikk inn og så skråsikkert uttaler seg om hva Jessheim er, hva Jessheim ikke er, hva Jessheim bør gjøre, hva Jessheim har gjort feil og – som nå i 2018 – skal finne ut hva slags identitet Jessheim skal ha, hva slags visjon Jessheim skal ha og som også drar fram gamle fordommer og myter.

Ja og ha…

Stort sett sier vi som er herfra «ja og ha» mens vi ler litt med dem som forteller oss hva og hvem vi er. Vi vet at virkeligheten er annerledes og vi har våre felles referanser og et slags lim som binder oss sammen i form av minner, historier, steder og den fysiske følelsen av iskald vind når vi gikk i passasjen på Fakkelsenteret en lørdag formiddag, mens vi trillet sykkelen fordi vi hadde fått kjeft av vaktmester Knutsen da vi syklet i passasjen.

Nostalgi?

Nostalgi? Kanskje det. Men jeg er ikke veldig fan av det jeg kaller bakstreversk nostalgi, at alt var bedre før og at det vi ser rundt oss nå er med på å ødelegge Jessheim.

En gang var Storgata en gjørmete gatestubb der husene råtnet på rot. En gang var sykehjemmet nede på Gjestad en fattiggård der de gamle satt og gråt i skam. Helseløftet Gjestad 2066 er på gang. Ingen gråter ved tanken på Gjestad 2066.

Voksesmerter?

Overskriften på dagens debatt er «Voksesmerter».

• Hvem sier at vi har voksesmerter?
• Hva er problemet?
• Er det en konstruert problemstilling tuftet på tynt grunnlag?
• Det snakkes om at Jessheim skal bli et attraktivt sted. Hvem sier at vi ikke er det?
• Det snakkes om at vi skal få et attraktivt sentrum.

Men:

I 2014 var Jessheim – sammen med Mandal, Holmestrand, Svolvær og Kongsberg i finaleheatet om å bli Norges mest attraktive sted. Og Jessheim har vært i finaleheatet om å bli årets blomsterby. Dette er de færreste klar over. Det er helst fordommer og myter som lever videre.

Ulvetimen #2

I 2018 lever vi i en ny ulvetime. Nå er det ikke spøkelsene som svever forbi rett før dagen gryr. Det er den nye tiden, nye interesser, profitører, posører, folk med gode intensjoner, folk med dårlige intensjoner og en hel haug gode mennesker som skal sette sitt preg på Jessheim – på godt og vondt.

Kjør debatt.