Runder 40 år som avistegner

Egil Nyhus sitt første tegneoppdrag var i avisa som hadde en prosent nedslagsfelt i Tønsberg-området. Siden har det gått rundt som avistegner i 40 år.

16 år gamle Nyhus hadde et gryende samfunnsengasjement og en fem år eldre bror som var til stor inspirasjon når det kom til dette engasjementet. Vi snakker 1970-tallet, og en tegneglad unggutt med mange påfunn i snippsekken fant ut at avistegning var en fin måte å koble sammen engasjement og visuell kreativitet.

Tok mot til seg

TEGNEFANTOMET EGIL: Den aller første avistegningen – fra 1979 – var nok noe påvirket av Fantomet, sier Egil Nyhus om debuten i Vestfold Arbeiderblad. 

– På den tiden var det to aviser i min hjemby Tønsberg. Tønsberg Blad nådde ut til 99 prosent av dem som bodde i nedslagsfeltet, og Vestfold Arbeiderblad nådde ut til en prosent av befolkningen. Jeg våget ikke kontakte Tønsberg Blad fordi jeg ikke ønsket at tegningene skulle bli sett av så mange. Derfor kontaktet jeg den andre avisen, og en ung og frampå redaktør ga meg sjansen, sier Egil Nyhus. Han har tatt på seg mimrebrillene til ære for Jessheimpuls.

– Hva var honoraret?

– 100 kroner, og jeg var helt ekstatisk. Jeg laget en tegning i uken for avisen i to år, sier mannen som har jobbet med avistegninger siden. Han har levert tegninger til Romerikes Blad siden 1989.

– Nå leverer jeg to tegninger i uka i snitt, sier han.

– Det er ikke sånn at ting kom lett til meg heller. Jeg husker det som et slit å skulle komme opp med ideer og aktuelle temaer hver uke. Jeg fikk en del ideer av min eldre bror, og det ble «ukens strek»

hver uke i to år, sier Egil.

Barn av sin tid

– Hvordan ble stilen din til?

– Jeg er et barn av min tid; jeg leste Donald, Fantomet og Asterix – og jeg leste stripene i avisene. Det er i hovedsak der min inspirasjon og påvirkning kommer fra. Hvem vet hvordan stilen hadde blitt hvis jeg hadde vanket i museer og gallerier som barn? Men det gjorde jeg altså ikke.

– Hvordan gjør dette seg utslag i dagens Egil-tegninger?

– Datidens avistegninger var i svart og hvitt, og det var tydelige svarte streker for at tegningene skulle synes. Dette har jeg tatt med meg hele veien, på samme måte som jeg for eksempel tegner sko på samme måte som de ble tegnet i de gamle tegneseriene jeg leste som gutt. Så sporene er der i dag også, sier tegnere som bosatte seg på Jessheim i 1987.

JESSHEIM 2005: Egil har tegnet mange motiver fra Jessheim opp gjennom årene. Noen husker sikkert gangbrua ved Misjonshuset. 

Trenger grønt

– Hvordan ser Jessheim ut gjennom dine briller?

– Jeg har mye godt å si om Jessheim og folk som bor her, men visuelt sett så mangler vi vegetasjon og frodighet her.

– Ja?

– Bygg og boligkomplekser reiser seg overalt, og det plantes tujaer i rekke og beplantes i små skråninger fordi det er pålagt å ha dette som en del av prosjektet. Så stemples det et «ok» på et papir, og alt er greit. Men vi trenger mer enn som så av vegetasjon for å få en trivelig by, sier Egil.

– Litt sterilt

ÅRGANGS-EGIL: Egil Nyhus har i manges øyne blitt bedre med årene, på samme måte som en god årgangsvin. Noen fra Jessheim som drar kjensel på fyren som pryder den bakerste etiketten?

– I dag kommer alt med en gang: asfalt, planter og tujaer. Men trær må ha tid for å vokse, og i dag framstår Jessheim som litt sterilt og kaldt. Det er rent og pent her, men vi mangler vegetasjon og grønne områder.

– Men Jessheim tegner å bli en bra by?

– Det er mye å være glad i her, men vi trenger grønne pustehull, sier mannen hvis strek har blitt levebrødet 40 år etter at han tok mot til seg og kontaktet Vestfold Arbeiderblad.

– En prosent mot var nok?

– En prosent mot var nok.