1894 Jessheim
Ull/Kisas nye trener ser verdien av byen
Det er like før fotballsesongen sparkes i gang. Ull/Kisas hovedtrener drar fram symbiosen klubb og by i det han mener er viktig for stedet vårt.
Jessheimpuls formidler her Kisa-trener Trond Fredriksens tanker rett før seriestart borte mot Strømmen kommende søndag:
Jessheim og Ull/Kisa Fotball, her ligger det muligheter. Det var min aller første tanke etter en telefonsamtale med forespørsel om interesse for trenerjobben i Ull/Kisa.
Jeg har fått med meg navnediskusjonen som gikk i hele idrettslaget for noen år siden. Og selv om man har beholdt navnet Ull/Kisa, så tror jeg alle i klubben må bli enda mer bevisst på at vi bygger stolthet for Jessheim.
Ja, det er mange innflyttere i Ullensaker og Jessheim by, først og fremst fordi landets hovedflyplass ligger så nære.
Samles om noe
Men la oss nå gi både de etablerte og nye i området noe som samler.
Fotball er verdens største idrett, og med tanke på supportere rundt i hele verden, anslås det at opp mot fire milliarder på en eller annen måte er involvert i fotballen. Altså rundt halvparten av verdens befolkning. Jeg er ingen matematiker, men om vi trekker noen grove linjer, så bør da omtrent halvparten av de rundt 20.000 som bor, bare i byen Jessheim, være interessert i denne fantastiske sporten.
Identitet, kultur og merkevarebygging er et tema i alle fotballklubber. En skikkelig kultur trumfer strategi. Noen søker mot å være arbeiderklasse-klubber, andre er aristokrater, noen trekker paralleller mot fiskere og sjøfolket.
Fellesskapsklubb
For meg er Ull/Kisa Fotball en fellesskapsklubb. Fotballklubben i Jessheim by, som representerer et moderne samfunn, satt sammen av mange ulike mennesker, fra ulike kulturer, som nå bor i landets mest spennende vekstområde.
Man har de etablerte eldre, bønder og arbeiderklassen. Man har de ressurssterke tilflytterne, og de som også faller litt utenfor i samfunnet. Man har haugevis med svensker, hvor mange jobber på Gardermoen, og man har mennesker fra en rekke andre land i både Europa og resten av verden.
Nedover i rekkene samles barna med disse ulike bakgrunnene for å spille fotball i fellesskapet Ull/Kisa. Slik er også spillerstallen på A-laget.
Lokalt blod
Vi har Martin Søreide, fra Mogreina, som har gått gradene i klubben og i 2019 går inn i sin aller første sesong som A-lagsspiller. Vi har Martin Trøen og Ole Kristian Langås, som har trukket hit fra nabobygdene i Eidsvoll og Nes. Vi har Stefan Hagerup fra Bergen, Espen Garnås fra Hallingdal, Eric Kitolano fra Skien og Kristoffer Normann Hansen fra Larvik, for å nevne noen. Og vi har Ciise Abshir, som kom til Norge fra Somalia for en del år siden, og som er et fantastisk eksempel på hvordan fotballen kan være med å integrere.
Som nyinnflyttet sunnmøring syntes jeg laget vårt på så mange måter representerer byen Jessheim.
1.000 på tribunen
Mulighetene til å runde 1.000 tilskuere på A-lagets kamper på Jessheim stadion, 15 søndager hvert år, ligger der. Det må vi gripe mot, før vi setter nye mål. For å klare dette er trolig det beste, men også det enkleste, at vi får flere av de over 1.000 fotballspillerne i Ull/Kisa Fotball på kampene. Vi må skape helter og vi må være synlige.
På banen kan man alltid snakke om finspill, mange scoringer og angrepsfotball. Samtidig må vi være klar over at vi må slippe inn færre mål om man skal nærme seg topplagene i divisjonen. I tillegg skal vi ha et kollektiv, som alltid gir alt, uansett.
Kollektivet
Vi møter klubber som har både mer og mindre ressurser enn oss selv, som har både flere og færre tilskuere, større og mindre stadioner. Men en ting kan vi være best på: kollektivet.!
At hver eneste spiller, hver eneste gang, alltid gjør sitt beste. Det kan ta oss langt. Og da kan vi drømme, om både 1000 tilskuere og Eliteserie.
Håper vi sees på Jessheim stadion!
Hilsen Trond.