Apropos ungdomsmiljøet…

HELGEPULS/KOMMENTAR

Ungdomsmiljøet i Ullensaker er stadig vekk på agendaen i disse dager. Så var også tilfelle tilbake i 1954. Den gang da løftet de jernbaneskinner.

Små skatter gir oss små avtrykk av hvordan lokalmiljøet vårt fungerte for det som begynner å bli lenge siden. Denne gang har vi kommet over et kompendium som tar for seg historien til Ullensaker/Kisa Idrettslag i perioden 1894 til 1954.

Trykksaken fikk vi av Asgeir og Roar Sand da de ryddet seg ut av trykkeriet sitt i Trondheimsvegen. Det er rett og slett snakk om en redegjørelse over idretten i Ull/Kisa gjennom 60 år, og der er det nedskrevet en tekst om hva ungdommen syslet med.

Teksten følger her:

Litt om ungdommen i gamle dager

Det mest alminnelige for ungdommen var å vise krefter, og det foregikk på den måte at en del ungdom møttes søndag morgen i jernbanelinja. Kraftprøven besto som regel i å løfte jernbaneskinner. En som kunne klare å løfte ei skinne, sto i høy kurs. Små skinnestubber på «strak arm» var også alminnelig brukt.

Videre kunne en velge å ta ryggtak, spenne revkrok, vise eller dra krok. En eller annen «gren» måtte man kunne hevde seg i for å være «ansett» blant guttene.

Klamping

Senere kom klampingen, først med knapper og deretter med 1-, 2- og 5-øringer. Dette var oppdelt i avdelinger, og enhver kunne velge sin klasse etter økonomien og dyktighet.

Om sommeren møtte småguttene opp på stasjonen til 11-toget når det av og til kom et fotballag fra Christiania, og det var stor stas å når en fikk bære fotballen til Holmsletta.

Bönder og röver

Av lek var «Bönder og röver» svært benyttet. Når det var mange med i leken kunne det hende at en eller annen ble glemt. Leken besto i at en part var bønder og den annen var røver. Og røverne skulle alltid binde bøndene. Dette ble meget omhyggelig gjort, og som sagt hendte det at man glemte en og annen fange slik at vedkommende ble etterlyst av foreldrene.

Kortspill

Kortspill på høvleritomten (Sagabyen i 2024, red.anm.) ble betraktet som simpelt, men de større gutta drev likevel på inntil det ble satt i gang en større rassia av stasjonsmester Sørensen. Da ble det slutt, for stasjonsmester Sørensen sto det respekt av.

Nordbytjernet

Av andre ting guttene fant på var fiske med stant. Det var en herlig sport. Særlig på Nordbytjernet var det yrende liv av ungdom som fisket og badet.

Det var bygget flere stupebrett, og mange flåter ble laget. Ofte temmelig primitive, og mange lærte å svømme av den grunn. For enten var det å svømme, eller så var det å gå til bunns.

Dansemoro

Når tiden kom at en ble regnet som «voksen» og det var slutt med å være hjemme klokken 10 om kvelden, var det en eller annen klikk som holdt dansemoro i skauholtene om lørdagskveldene. En trekkspiller var plassert på en forhøyning, og «Enraderen» lød skjærende falskt på «tivoli» ved Nordbytjernet.

Karl Norbeck

Karl Norbecks sirkus var sommerens høydepunkt. År etter år kom han til Jessheim med førsteklasses artister. Ett nummer som guttene satte pris på, var at den av tilskuerne som kunne stå 13 runder på hesteryggen og ikke falle ned i manesjen skulle få 50 kroner.

Til tross for at det var mange på den tiden som hadde greid det, så ble aldri summen utbetalt. Utøveren måtte bestandig ha et belte som var festet til et tau rundt livet. Når stakkaren på hesteryggen hadde klart 2 runder, nappet mannen i gulluniformen i tauet, og så ble han hengende i luften til stor moro for publikum.

En må huske på at i den tid fikk småguttene ikke annen moro enn den de skaffet seg selv.

Bygda vokser

Vår bygd har stadig vokst seg større og større, og slik som utviklingen har gått, kan forholdene i dag på ingen måte sammenlignes med gamle dager.

Det er større forhold, og mulighetene er betydelig bedret. Måtte bare utviklingen være til ungdommens beste.

Så ble nedtegnet i november 1954.

God helg.