Blues for nærsynte tider

HELGEPULS/KOMMENTAR

En gang kunne vi spørre noen voksne om råd uansett hva det gjaldt. I dag lever vi i en tid som er hakket mer nærsynt enn før, virker det som. Og er det et fravær av voksne der ute?

Nyhetskanalene har god oppslutning i disse dager. Behovet for å forstå verdensbildet er med ett blitt veldig viktig. Vi er blitt en del av det store bildet her i den trygge andedammen.

Virkeligheten har tvunget til seg godt med plass og seere blant alle de joviale underholdningsprogrammene vi tilbys i beste sendetid.

Annonse

Konseptet Love Island blir liksom litt tynn suppe når det rakner i alle sømmer i storpolitikken som jo angår oss alle. Krangling  gjennom et slør av gin og tonic blir litt hult slik verden av i dag ser ut. Og jammen så vi ikke en tilsvarende krangel utspille seg på selveste Debatten denne uka også…

Alvor

Det er et nytt alvor der ute. Vi kjenner på det alle sammen, vel?

Men det som er annerledes er famlingen etter noen forsvarlige voksne som kan forklare hva som skjer, hvorfor det skjer og hva resultatet av det som skjer kan bli på sikt.

De forsøker så godt de kan på fjernsynet og i de store avisene, til tross for at det som forfektes der blir kritisert for ikke å være ekte informasjon.

Er vi midt i handlingen i Franz Kafka sin roman «Prosessen» eller?

Hvem – og hva – i all verden kan vi stole på der ute?

Slike tanker melder seg der vi sitter aleine i den flakkende lyset fra fjernsynet i hvert vårt hjem i lille Jessheim by.

Samling

Et lite dykk tilbake i gamle analoge fotoalbum viser noe som er slående – og muligens noe annerledes – enn hva tilfellet er i dag. Det er flest fotografier av hverdager i familiealbumene, og det som er slående er hvor mye aktivitet og sysler det er i de fleste bildene.

Dette er ikke bilder fra spesielle anledninger som 17. mai og julaften (det er jo det også, selvsagt), men det er bilder fra et nærmiljø som var aktivt i den forstand at det var mye uorganisert lek, og de voksne samlet seg for å være sammen til hverdag og fest.

SAMVÆR: Det var gjerne topp underholdning i de voksnes rekker. Småkaker og litt tynn Solo fikk i gang lattermusklene på 70-tallet. Roar Sand – legendarisk målmann i Ull/Kisa og LSK – er kjent for å være av det slagferdige slaget. 

Og voksne og unger tilbragte mye tid sammen. Jeg er overbevist om at nytteverdien var stor.

Vi var færre som ble lett krenket.

Hakkespettboka

Hakkespettboka sto i bokhyllene i mange hjem, og jeg lurer litt på hvor mange hjem som har denne boka i samlinga si i dag. Harvest Magazine har faktisk gitt ut sin egen versjon av Hakkespettboka. Det var gledelig å se. Kanskje det kunne være noe for oss som fortsatt har 10 tommeltotter men fortsatt vilje til å lære?

For sent, sier du?

Det ikke for sent, vel.

Innebandy

Jeg tror det som trigget disse tankene er praten jeg hadde med styreleder i Ullensaker Innebandy Tim Holmvik tidligere denne uka. I innebandy-universet i Ullensaker har de siden oppstarten jobbet med at det skal være lav terskel for å bli med og spille innbandy.

Spesielt interessant var det å høre om «kjærlighetsprosjektet» som fungerte slik: hvis en spiller tok med seg en venn på trening, så fikk begge to en kjærlighet på pinne i kiosken etter treningen.

På den måten økte kullet Holmvik snakket om fra 4 spillere til 30 spillere på noen få måneder. Og klubben jobber aktivt med å holde på spillerne, ikke minst dem som har lyst til å spille mest for moro skyld uten å satse alt av tid på idretten sin.

De færreste husker resultatet fra den og den kampen, men de aller fleste husker turer og episoder med kamerater og venner i idretten mange år etter at de har lagt opp, sa Holmvik.

Det har han selvfølgelig helt rett i.

MINNER: Tre ord er essensielle hos Ullensaker Innebandy: glede, mestring og kameratskap. Dette bildet av balljentene fra cupkampen mellom Ull/Kisa Fotball og RBK for noen år siden utstråler vel alle de tre ordene? Og disse jentene kommer garantert til å huske at de var balljenter da Kisa nesten slo RBK på Jessheim stadion.

Generasjoner

Opplevelser er morsommere når de deles med andre. Det er forestillingene til Ullensaker-revyen et godt eksempel på. Da latteren runget unisont i Kong Rakne så ble opplevelsen forsterket.

MESTRING: Mestring er viktig, ikke minst sammen med andre. Et modellfly får bli symbolet på mangfold og kontakt på tvers av generasjoner i denne teksten. Også dette modellflyet ble trolig til pinneved i slettelandskapet et sted i Ullensaker. Men to generasjoner byggere ga seg ikke på tørre møkka, selv om luften tidvis gikk ut av dem…

Nettopp dette – opplevelser sammen med andre – er som styrkedråper.

Europeiske statsledere har vært samlet i Paris for å finne ut av hva de skal gjøre for å stilne stormen fra øst og vest.

Det er gull verdt å samles rundt et bord i travle tider, både for statsledere og for familier eller venner.

Summen av dem som samles blir et mangfold i seg selv, og det blir en mulighet til å snakke sammen på tvers av generasjoner.

Vindmøller

Litt på samme måte som den gang det var naturlig å samles for å gjøre noe sammen – lage snømann, bygge modellfly eller andre sysler som ga følelsen av mestring.

MESTRING 2: Uorganisert mestring kan være så mangt, ikke minst i form av en 2,5 meter høy snømann bygget sammen med andre. Bønna spiste visst gulrotnesen til lunsj etter at bildet ble tatt. 

Kanskje det er derfor statslederne samles i Paris – for å backe hverandre og gi hverandre en følelse av mestring.

De sitter jo ofte hver for seg og mokk aleine de også.

Det som kjent ikke sunt i lengden.

Vi må alle samles og gjøre noe sammen av og til.

Om det så er å kjempe mot vindmøller.

For det er læring i det også.

Hvis vi vil.