Byliv den veien høna sparker

Med seks byhøner har Vivi Reierstad daglig tilgang til egg og null mose i plenen. Det går med andre ord den veien høna sparker i Jessheim sentrum.

Seks høner tripper rundt i hagen til Vivi Reierstad hjemme på Linjebo. Det har de gjort i noen år, helt siden Vivi kjøpte fire høner og begynte å lese seg opp på temaet høner i hagen.

Ingen tvil om hva som skjuler seg bak denne døren.

– Det må minst være tre høner for at de skal trives, og det er viktig å kunne noe om hønsehold hvis man først går til anskaffelse, sier hun.

Det må være minst tre høner for at de skal trives

Vivi Reierstad

Kunnskap finner man i egne grupper på sosiale medier, men hovedregelen er at det er relativt enkelt og lite plasskrevende med høner i hagen.

– De bor ute om vinteren og tåler mye kulde. Det viktige er at de har jevn temperatur. Derfor har jeg varmen så vidt over frysepunktet i hønsehuset.

En toppet hollender er av det kvikke slaget.

Ferske egg hver dag

– Ferske egg hver dag?

– Ja, fire egg hver dag, med den guleste plommen du kan tenke deg.

Det går stort sett i kraftfor, middagsrester, kål og rekeskall – med mais som snop nå og da.

Fire ferske egg hver dag er hverdagsluksus.

– Lite mose i plenen også?

De går og sparker, så plenen er mosefri

– Ja, her går de og sparker og graver etter mat når de går fritt. Det eneste jeg behøver er å børste av mosen de har sparket opp. Plenen har fått en voldsom oppsving etter at jeg fikk høner, selv om den er brun nå i sommer på grunn av tørken vi opplever. Og etterlatenskapene etter hønene bruker jeg på plantene.

– Luktfritt?

– Ja, det er ikke mye lukt fra hønene.

Mange raser

Det er skikkelig artig å sitte og betrakte hønene, sier Vivi Reierstad.

Antall hønseraser er mange, og i Norge er 60 raser godkjent.

– Du har forskjellige raser, ser vi?

– Den største er en brahma. Den er av indisk avstamning. Den lille er en toppet hollender, og så har jeg maran, en sussex og to baduan. De har forskjellig personlighet, og det er litt gøy å sitte og betrakte dem når de går rundt på plenen, sier Reierstad og tar gamlemor av typen brahma på fanget.

Man blir litt bitt av dette

– Du blir litt bitt av dette, og jeg kunne ikke fått meg til å slakte og spise disse hønene, sier Vivi, som kunne tenke seg å utvide hønsehuset for å skaffe seg noen høner til.

Flyr ikke

Fjørene holdes rene ved å ta sandbad i blomsterbedet.

– Du har lavt gjerde. De flyr ikke over?

– Nei, høner ser ned i bakken og er konstant på leit etter mat. Derfor er det ikke nødvendig med veldig høyt gjerde.

– Mange på Jessheim som har høner?

– Jeg er temmelig sikker på at det er to på Nordbymoen som har høner, men jeg vet at det er en hobby som er i stigning. Men en ting som er litt rart er at dyrleger ikke har spesielt god greie på høner.

En liten hverdagsvideo fra hagen til Vivi.

– Ingen hane i flokken?

– Jeg har hatt en, men den er ikke her lenger.

Ifølge Norsk rasefjærfeforbund (!) så er høner i hagen tiltagende, noe økologisk bevissthet blant folk får noe av «skylden» for. Smaksforskjellen på eggene er også åpenbar. Dette har – som Reierstad også sier – med variert kosthold å gjøre. Høns i hagen får gjerne mer variert kost enn kun kraftfor og vann, som er vanlig i storproduksjon.

– Ja, du blir som sagt litt bitt av denne hobbyen. Og det er veldig sosialt og interessant å følge med dem. De har personlighet, det er helt sikkert.