Clint og hveten – og byen i emning

HELGEPULS

Clint Eastwood red inn i byer og reddet folk fra triste skjebner. Men Jessheim er ikke Hollywood, selv om vi har Unni Askeland i bybildet.

Betydningen av ordet Klondyke i denne sammenheng er «sterk og ukontrollert økonomisk oppblomstring». Da de fant gull i regionen Klondike i Kanada i 1896, så trakk regionen til seg lykkejegere i alle størrelser, fasonger og sjatteringer.

Vi har opplevd det litt på den måten i Ullensaker og i byen Jessheim de siste årene. Mange vil bygge og mange vil bo, og det har vært mange innsalg av prosjekter. Både gode og dårlige.

Folkevalgte og administrasjon har hatt sin fulle hyre med å sitte trygt og stødig på hesten kalt by- og stedsutvikling. Ny byplan er i ferd med å lande også, så det er mye som skjer innen byutvikling for tiden. Ny byarkitekt er snart på plass også.

Om om en drøy uke eller to, så skal nye politiske koster stå til ansvar for det som skjer de neste årene.

Nybyggere

På 1970-tallet bedrev vi utbygging i egen hage. Vi tok det vi hadde for hånden og hadde dugnad i Karibakken.

Det var ingen forskjell på gutt og jente, men jeg tipper Bønna var formann med myndighet til å delegere, uten at jeg husker helt klart rundt akkurat det.

Ikke at vi var husmenn på noen måte, for vår formann var mer rettferdig og mindre totalitær enn den formannen som i mange år styrte Kina med noe strammere grep enn det vi opplevde i Karibakken.

Samme retning

Alle trakk i samme retning i prosjektet som endte med ei ganske snasen hytte laget av szinkbaljer, solsenger, pledd, en tråbil og en benk.

Der betalte vi gladelig formann Bønna 5 øre for å få lov til å sitte i mørket mens han tok tiden…

Jeg har med stor interesse fulgt byutviklingen på Jessheim i det som begynner å bli noen år nå. Det er morsomt og – ikke minst – vanskelig å følge prosessene som forhåpentlig ender opp med å skape en fungerende by til slutt. Sikre kan vi ikke være.

Intensjoner

Vi ser mange gode intensjoner, vi ser store aktører utenfra som har kastet blikket på Jessheim for å få sin del av kaka – med mer og mindre gode prosjekter i stresskofferten sin.

Vi har over år sett gryende bevissthet og et tiltagende engasjement blant oss som bor her og som skal leve våre liv blant de gode og dårlige intensjoner og prosjekter.

Det er bare å krysse fingrene for at gangsyn og langsiktighet ikke erstattes av blodtåke og kortsiktig retorikk når vi får økonomisk status og «rikets tilstand» svart på hvitt.

COWBOYER: Før luktet cowboyene hest. I dag lukter de penger…

Viktig tid

Nå skal vi ikke gå hen og surne eller være pessimister inn i helgen. Det er mye å glede seg over, på samme måte som kunstverket av et bygg vi i fellesskap bygde i Karibakken en sommerdag på 70-tallet var til stor glede for arbeiderne til Bønna – og formannen selv, selvsagt.

Klarer vi å jobbe sammen for en fin by, så går dette høyst sannsynlig veldig bra det. Og så lenge ordlyden i planer og vedtak er like klokkeklare som den rødhårede formannens røst i sin tid, ja da byen Jessheim på et spor vi kan like? Eller?

Skjeve pannelugger

Byggverket i Karibakken var tuftet på klare retningslinjer og skjeve pannelugger. Vi jobbet som cowboyhelter under solen.

Og i dag kommer cowboyene med stresskoffert, «man bun» og ganske dyre dresser. Clint Eastwoods rolleskikkelser luktet hest. I dag lukter cowboyene penger.

God helg.

PS! Ta turen til galleriet i Jessheim sentrum 14.00. Romeriksutstillingen åpnes da. Det er byutvikling det også.